 |
- Når Plumbo sier de «bare er et enkelt band fra bygda» som et slags forsvar på den mildt sagt «umusikalske» spøken under Spellemannsprisen, er det en uheldig generalisering som kun bidrar til å styrke og vedlikeholde stereotyper rundt bygdefolk. Dette er en uholdbar forenkling og ikke noe NBU vil vedkjenne seg ettersom vi som organisasjon jobber for det motsatte, nemlig å øke kunnskap og engasjement blant bygdeungdom, sier generalsekretær i NBU, Årstein Skjæveland.
Nytt spor i debatten
Som nok alle har fått med seg, havnet Plumbovokalist Lars Erik Blokkhus i hardt vær, etter at han under Spellemannsprisen spøkte med at sangen «Møkkamann» kunne få det nye navnet «Mokkamenn» i møte med prisutdelerne fra Madcon. Publikum viste svært resignert respons og i mediene raste rasismedebatten straks. Vestfoldbandet la seg paddeflate, noe som i seg selv er en voksen ting og gjøre. Men i sin forklaring ble det blant annet uttalt til VG at de «bare er et enkelt band fra bygda som ikke er vant til slike store tilstelninger».
 |
Dermed fikk debatten et nytt sidespor og spørsmålet om bygdefolk er enklere og mer rasistiske enn andre dukket opp. Radio Norge var av mediene som tok opp denne tråden, og hadde i Norgesnyhetene onsdag morgen, et intervju med NBU-leder Inger Johanne Sveen om saken. Blant annet stilte radiokanalen følgende spørsmål:
- Hva tenker Norges Bygdeungdomslag om det at bygdefolk blir sett på som mindre tolerante enn folk i byen?
- Dette er en klassiker som er vanskelig å bli kvitt, men vi opplever at bygdene er vel så mangfoldige som byer og andre tettsteder, svarte Sveen.
- Verdt å satse på Bygde-Norge
Når mentaliteten til folk på bygda blir gjenstand for diskusjon som følge av Plumboutspillet, mener NBU det er viktig å balansere debatten.
- At artister som Plumbo, som av mange nok assosieres med bygda, kommer med slike påstander som ble sagt på lørdag, kan bidra til å svekke arbeidet vi til daglig driver med, og virke kontraproduktivt på vår utvikling fordi generaliseringen av bygdefolk som enkle gir et altfor snevert bilde. Og man kan derfor spørre seg: er bygdefolk komfortable med en slik uttalelse – er vi fornøyde med å være enkle folk fra bygda, og bruke det som forklaringsgrunnlag når vi blir stilt overfor press fra omverdenen eller skal vi kreve mer av oss selv? sier Skjæveland videre.
NBU jobber for at ungdom fra bygda skal få lov til å gjøre det siste. Organisasjonen satser stort på kompetansehevende kurs- og møteaktivitet, samt å la ungdommen selv få arrangere store tilstelninger. Slikt håper NBU skal skape økt engasjement, samt attraktive og levende bygder; det er bygdepolitikk i praksis.
- Bygde-Norge og Distrikts-Norge er benevnelser som gjerne møter motbør når de blir stilt overfor meningsytrere i sentrale strøk. Her nevnes ofte «distriktspolitikk» som et fyord og kraftuttrykk når opposisjonen skal spre eder og galle om regjeringens politikk om de desentraliserte delene av Norge. Det er derfor viktig at man som representanter for bygda, opptrer og fremstiller seg selv på en positiv måte, og ved det viser at det er liv laga for bosetting og levende bygder i Norge. Ungdommen i NBU får til vanvittig mye aktivitet på sine hjemsteder og gjør dem til mer attraktive steder å bo, ved hjelp av litt skolering. Det mener vi viser at folk i Bygde-Norge er verdt å satse på, og det håper og tror vi også andre ser, avrunder Skjæveland.
