Avtalen går i korte trekk ut på dette:
WTO (Verdens Handelsorganisasjon) vil generelt sett øke verdens frihandel på varer. Det betyr at de største matprodusentene vil skvise ut de mindre. Dette går ut over landbruket i Norge og særlig bønder i utviklingsland som fra før av er sårbare og ressurssvake.
NBU mener det at Norge, som alle andre, har et ansvar for å holde landbruket sitt igang i full skala. Dette både med tanke på verdens matvaresituasjon i dag, men ikke minst inn i fremtiden da stadig flere munner skal mettes. Et sterkt landbruk er en god forsikring inn i fremtiden!
Torsdag 24. juli ble det holdt en stor demostrasjon i Oslo mot den foreslåtte avtalen. Anders Klaseie (bildet) fra NBU holdt apell fra talerstolen. Denne kan du lese i sin helhet her:
 |
WTO og mi framtid som bonde
Kjære godtfolk. Moro å se at så mange møter her i dag, tross i finværet og hektisk 2. slått!
Det fremlagte forslaget til ny WTO avtale er for meg som bygdeungdom svært skremmende.
Forslaget vil, grovt sett, føre til utarming av landbruket og fraflytting fra bygdene.
Satt helt ytterst på spissen, er ikke det noe problem for det norske samfunnet nå i dag.
Vi nordmenn kan bo i byer, og vi kan bruke oljepengene våre til å kjøpe billig mat på verdensmarkedet.
MEN! Så enkelt er det ikke…
Her står jeg med noen ”FN tall” som viser befolkningsutvikling og matproduksjon. De viser at befolkningen øker med 1,2 % årlig,
mens matproduksjonen kun øker med 1 %. Da sier det seg selv at vi i fremtiden kommer til å få knapphet på mat.
I 2050 kommer det i følge FNs prognoser til å være ni milliarder mennesker på jorda. Skal vi klare å brøfø så mange må vi
utnytte de arealene og produksjonsmulighetene vi har. Da ser jeg det som svært viktig at jeg som bonde produserer mat i og
for mitt eget land! Og enda viktigere er det at mine fremtidige barn og deres klassekamerater skal være sikret nok og trygg
mat. Skal det gå må landbruket i Norge opperettholdes i full skala, ”fra og med akkurat nå!”, og inn i fremtiden.
Jorda må holdes i hevd! Legger vi ned nå er det ikke bare å starte igjen når det trengs. Dyrkamarka vil gro igjen eller bygges
ned, bygder fraflyttes og driftsbygninger forfalle. Kunnskapen om å dyrke mat i det norske klimaet vil forsvinne.
Hver eneste lille jordflekk og kvadratmeter med beitemark teller når det blir knapphet på mat.
Kanskje det til og med blir nødvendig med kjøkkenhage igjen?
Å legge ned norsk landbruk kan faktisk føre til problemer for oss allerede i morra. Det kan bli nødvendig med egen matvareproduksjon
fortere enn vi tror. Uår, epidemier eller ulykker kan inntreffe slik at det blir for lite mat på verdensmarkedet.
Tsjernobylulykka var, og bør fortsatt være, en tankevekker for det.
Hadde vindretningen vært en litt annen i dagene etter denne katastrofen, ville de radioaktive utslippene rammet de store kornarealene
i Europa i stedet for sau og reinbeitet her oppe i nord. Da hadde det blitt akutt matvaremangel. En tilsvarende katastrofe
kan skje igjen og det kan skje fortere enn vi aner.
Det er ikke bare vi og de andre rike landene med småskalaproduksjon og familielandbruk som vil bli rammet av et mer åpent
marked.
Enda verre vil det ramme de fattigste landene. Bøndene der har også behov for å kunne beskytte sitt eget marked. Mine bygdeungdomskolleger
i sør må få de samme mulighetene til å utvikle landbruket og kompetansen sin, som besteforeldrene mine hadde. Det løses ikke
med å slippe fri markedet. De store eksportlandene tar all plass på verdensmarkedet, slik at de fattigste ikke slipper til.
Eksportgigantene kan også dumpe varer til en pris de lokale bøndene ikke klarer å konkurrere med.
Min fremtid som bonde i Norge, og fremtiden til bøndene i de fattigste landene, avhenger av at denne WTO avtalen forkastes
og at det forhandles frem en avtale som sikrer hvert enkelt lands mulighet til å ta vare på sin egen matproduksjon.
Norges Bygdeungdomslag og jeg som ungdom på bygda kan ikke gå med på den fremlagte avtalen. Mat er livsviktig for menneskeheten
og kan derfor ikke behandles som en hvilken som helst annen vare! Det må utarbeides en ny WTO avtale som gir alle land rett
til å sikre sin egen matproduksjon, slik at vi sammen kan sikre mat til alle som bor på jorda!
Anders Klaseie, 24.07.08
