Hvert år arrangeres en storslott og høgkulturell happening i Verdal som heter Vømmølfestival. Den er kjent over hele landet, og er en hyllest til Hans Rotmo, og Vømmøl Spellmannslag.
Hans Rotmo, sammen med Hans Løkken, Leiv Prestvik og Geir Solheim dannet i 1973 Vømmøl Spellmannslag. Sammen laget de folkemusikk med inspirasjon av rock, og en rekke andre nyere fenomener. Sanger hadde til da handlet om jenter, kjærlighet og sommerromanser, mens Vømmøl Spellmannslag skrev tekster om arbeiderkamp, undertrykking og streik. De får fram skyggesidene med datidens velstandssamfunn ved å sette ting på spissen, ved å skrive om klasseforskjeller, arbeid og kapital, bønder og byråkrater, og naturvern. De skriver tekster om et tema som er i BU-vinden akkurat nå – nemlig fraflytting fra bygda.
Selve tekstene er bare en av mange spesielle ting med Vømmøl Spellmannslag sin musikk. Et annet nytt fenomen med musikken er at tekstene er i sin helhet bygget på humor og dialekt, og mange tror at dette er grunnen til at Vømmøl Spellmannslag og musikken deres kom så langt i Norge. Den første LP’n ble gitt ut 1. mai 1974, og den solgte til platinaplate. Neste LP plate kom året etter, 1. mai 1975, og het ”Vømlingen”. Skiva hadde flere hitlåter som tok førsteplasseringer på norsktoppen. Etter disse skivene ble Spellmannslaget oppløst, mens Hans Rotmo fortsatte med å skrive musikk. Etter 10 år samlet Spellmannslaget seg igjen, og de laget oppfølgerplata ”Vømmølåret”.
 |
Samtidig som man bruker tekst og humor på en ny måte i sangen, har også Vømmølmusikken et annet varemerke, og det er instrumentene. Instrumentbesetningen i Spellmannslaget var fele, gitar, mandolin, elbass og lurk. Fela var nødvendig, fordi den bærer et preg av folkemusikk i seg, samtidig som at mange av sangene er bygget på gamle feleslåtter. Mandolinen legger seg i akkordsamspill med gitaren, og gir den typiske vømmøl-sounden. Elbassen gir en mer moderne lyd til vømmølmusikken. Det helt spesielle instrumentet er lurken. Den brukes av vokalisten og var både gimmick og blikkfang. Jeg siterer boka ”Vømmølmusikken” – der Hans Rotmo selv skriver: ”Den består av en to meter lang seljestokk påmontert en beksømsko som støtes ned i en lav resonanskasse og gir et kraftig ”tjofffk”. Det låter tyngre enn et tramp, mer konsist enn et stortrommeslag. Lurkisten ble i tillegg utstyrt med en tamburin i den andre handa slik at han kunne slå etter-slag og dermed fikk vi en erstatter for trommesettet.”
 |
Hvert år, siden 1996, har det blitt arrangert vømmølfestival. Det begynte med noen få som gikk utkledd i gata med sau i bånd, til mange tusen entusiaster samlet på samme sted for å hylle vømmøl. Noen er mer begeistret enn andre, og bruker hele året på å forberede seg til årets happening. Andre synes det holder med å se hvor kreative andre kan være.
Etter hvert som festivalen har utviklet seg har nye momenter blitt lagt til. Festivalen varer fra torsdag til søndag, og er fullspekket med ting som skjer. På torsdag starter man med vømmøl fotballskole for barna. Det vil også bli konsert, grillfest og vømmøl-quiz på et utested i Verdal. Fredag fortsetter med fotballskole, senere teater og etterpå vømmølfest! Lørdag er festivalens høydepunkt, og er stappfull av aktiviteter fra morgen til kveld. På torget vil det være underholdning og sceneshow fra 10.00 om morgenen. Imens gjør deltakerne som skal være med i opptoget seg klare, og toget går fra torget klokken 12.00. Toget går fra torget, og til folkeparken i Verdal, der det vil fortsette å være underholdning etter hvert som hele toget kommer. Det vil denne dagen også være mulighet til å se teater skrevet av Hans Rotmo. Det vil være mulighet til å bli med i Gyldentands gjestebud, og klokken 20.00 starter festen i folkeparken. Nærmere program finner du på www.vommol.org
Et annet moment som er lagt til er at festivalen har et tema, som skal vises i opptoget. I år er temaet koffert og sekk, samt sangen ”Martin i svingen”. For å være med i opptoget bør man være vømmølstemt, altså ha kledd seg ut (ofte er folk utkledd med klær fra 70-tallet eller gamlere), eller ha laget en form for ekvipasje som er morsom å se på, eller som har noe med temaet å gjøre. Mange kjører traktor og har henger bak med mange vømmølstemte folk i, andre kan være hakket mer kreativ på sine doninger.
 |
Mange lager seg også egne karakterer som de glir inn i under vømmølfestivalen. Dette kommer som en følge av at Vømmøl Spellmannslag også hadde sine egne karakterer, og at i tekstene kommer det fram en del fiktive figurer som er en del av Vømmøldalen. Eksempler på sånne navn er: Kristian Schravlevold (Hans Rotmo), Konrad Vømmølbakken (Hans Løkken), Peder Storvømmølvold (Geir Solheim), Birger Skruddsvingen (Leiv Prestvik) og Johan Møkkerbakken (Kalle Garli). Disse karakterene har for mange spesielle personlighetstrekk, og utseendemessige trekk. Ikke alle går så langt som dette, men hvis du stiller på vømmølfest i folkeparken og ikke er utkledd, så kan du bli litt ”uttafor”.
Under festivalen er det muligheter for overnatting på en egen vømmølcamp, der det går busser mellom for å frakte deg til der det skjer. I tillegg kan vi i god BU-ånd by på et heidundranes vorspiel før festen på lørdag.
For mer informasjon om praktiske greier, se: www.vommol.org og meld deg inn i gruppa ”Vømmølfestivalen” på facebook! Hvis du føler at det blir for tynn informasjon, kan du spørre NBUs kulturnemnd, vi veit det meste!
 |
