 |
"Politikerne må nå skjønne tegninga. Landet trenger matproduksjon, og landbruket trenger unge som vil satse. Se mulighetene i den nye landbruksmeldinga. Det her var budskapet som to unge jenter i fra Hordaland hadde til Budstikkestafetten.
Det er imponerende å se hvor mange venner og samarbeidspartnere Norsk landbruk virkelig har når man ser over hvem som har skrevet i Budstikka. Landbruket er helt avhengig av disse gode kreftene for å klare å løfte landbruket opp og fram.
Rekruttering
 |
En ny undersøkelse gjort av Norstatt for NBU og Mc´Donalds viser at 3 av 4 foretrekker norske landbruksprodukter. Hele 82 prosent av de spurte mener det er viktig å opprettholde et norsk landbruk i fremtiden. Denne undersøkelsen bekrefter at det norske folk vil ha norskproduserte kvalitetsmatvarer.
Jeg mener at den norske forbruker må våkne opp og erkjenne at de gode landbruksvarene ikke kommer av seg selv. Alle her i dag vil vel at flere finner veien til en grønn utdanning slik at norsk matproduksjon opprettholdes og kanskje økes i fremtiden. Men i den samme undersøkelsen fra Norstatt så er det bare 1 av 4 som anbefaler andre til å ta utdanning innen landbruket.
Dette er alvor. Med befolkningsvekst og det globale bakteppet som vi har i dag så må Landbruksmeldinga ta steget og virkelig vise at landbruket er ei framtidsrettet næring som det er verd å satse på.
Kampanjen ”Grønn utdanning” har til hensikt å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk, slik at vi kan sikre en fremtidig, norsk matproduksjon og et levende landbruk over hele landet. Norges Bygdeungdomslag ønsker å skape stolthet og engasjement blant unge bønder.
Skal vi fortsette kampanjer som "Årets unge bonde" og "Grønn utdanning", så må solide framtidsutsikter med gode rammebetingelser komme på plass slik at den jobben vi gjør blir troverdig. Det siste vi vil gjøre er å holde dagens ungdom for narr!
Ja - vi må ha bedre inntekt, selvfølgelig.
Men først og fremst vi må skape lyst og optimisme til å drive.
Dette kan dagens drivere gjøre noe med gjennom den berømte kjøkkenbordpraten – viss min generasjon som skal ta over etter mange av dere som er her i dag, så må vi få praten rundt kjøkkenbordet til å handle om det positive, mulighetene og optimismen rundt landbruket – ikke bare det vanskelige og umulige.
I den siste tida har det vært mye fokus på utdanning, kompetanse og kompetansekrav i landbruket. Og det mener jeg er sunt.
Det som er helt sikkert er et fremtidig behov for godt utdannede fagfolk både innenfor tradisjonelle landbruksretta yrker, og utdanning av nye folk innen miljø, energi og teknologi. Landbrukets utredningskontor var klare i sin rapport om behovet for rekruttering av nye fagfolk fremover. Dette tar Norges Bygdeungdomslag på alvor med kampanjen "Grønn Utdanning".
Jeg mener at alle ledd innen for landbruket må ta i et tak og satse offensiv på å tilrettelegge for at flere ungdommer velger ”Grønne fag” som sin utdanning. Men man må også ha fokus på kompetanseutvikling for framtidsbonden, slik at landbrukssektoren ikke blir ei næring som havner i bakleksa når det gjelder utdanning og kompetanse. Det å produsere mat er ikke for amatører, og skal troverdigheten og statusen til landbruket styrkes så er kompetanse og holdninger til eget arbeid veien å gå.
I tillegg til dette så er det krystallklart for oss i Norges Bygdeungdomslag; landbruksmeldinga MÅ legge opp til klare langsiktige mål om vekst i bondens inntekt, slik at ungdom tør å ta landbruksutdanning og satse sin framtid inn i bondeyrke.
Landbruket som hjørnestensbedrift
Det hersker vel heller ingen tvil om at vi ønsker bosetning over hele landet – det er også et klart mål fra Regjeringens side.
Det kan hende noen mener dette aspektet ikke hører hjemme i ei landbruksmelding, men jeg mener at det i høyeste grad gjør
det. For bosetning i distriktene henger sammen med utviklingen av landbruket. Hvis ikke vi klarer å gi landbruket de vilkårene
som gjør at vi kan drive et aktivt landbruk, så taper distriksnorge. Landbruket skaper levende bygder og levende bygder skaper et levende landbruk.
I landbruksmeldinga må vi derfor finne plass til tiltak som stimulerer til bosetning og bygdeutvikling over hele landet. Dette er viktige tema for unge i dag som er i etableringsfasen og skal velge seg en attraktiv plass å bo og arbeide på, sammen med andre.
"Vi må produsere mest mulig mat her i Norge. Noe annet er uetisk!" skrev Veterinærpresident Marie Modal i Budstikka
Jordvern og arealpolitikk er også noe som Norges Bygdeungdomslag jobber hardt med. Med budstikka presiserte Østfold Bygdeungdomslag viktigheten av å bevare matjord. Vi kan ikke så i betong! Det var utrykket som ble brukt på et stormøtet i Askim. Der overrakte Østfold BU både jord og såkorn til deltagerne i panelet, og forlangte at de fikk gjøre jobben selv.
Jorda er ikke fornybar og den er uerstattelig så da bør jorda få et vern deretter. Et sterkt jordvern er viktig for oss som er unge i dag. Det er matfatet til våre fremtidige generasjoner som blir bygd ned. Men jordvern er så mangt - det handler også om å holde eksisterende jord i produksjon. I dag har vi stor bruksnedleggelse og vi ser i større grad nå at det er enorme arealer som blir lagt brakk som en konsekvens av manglende lønnsomhet og mangel på kollegaer.
Grender tømmes, og det er drastisk når den siste bonde i grenda slutter å drive jorda. Inntekt er nok det beste jordvernet vi kan oppnå per dags dato, og jeg vil si at å investere i produksjon av egen jord er den mest langsiktige og sikreste investeringen som Norge kan gjøre.
Framtiden er vår og vi skal ha nok mat i framtiden produsert på egne ressurser.
Så hør på de to jentene i fra Hordaland: Landet trenger matproduksjon, og landbruket treng unge som vil satse. Se mulighetene i den nye landbruksmeldinga."
