logo

Du er her:

Vårt store engasjement

Det mangler ikke på engasjement blant dagenes nordmenn. Unge som gamle, kaster vi oss på diskusjoner med største iver, deler artikler ukritisk på sosiale medier, og viser hvor enormt stort engasjement vi har.

Og dette engasjementet viser vi i stor grad over de bitte små tingene som ikke har så mye å si, mens store verdensproblemer – de er det ikke så farlig med. Vi er jo engasjerte, det må være bra nok, så spiller det ingen rolle hva vi egentlig engasjerer oss i.

Mathilde Dæhlin

Vi har akkurat vært igjennom ei jul med en flystyrt, fergebrann og mennesketragedier på forlatte lasteskip. Vi nordmenn har engasjert oss i at bildene på tv2s værkalender ikke hadde navngitt fotografen korrekt. Det var også julen 2014 ti år siden 230 000 mennesker mistet livet i tsunamien som rammet Sørøst-Asia, deriblant 84 nordmenn. Vi hørte ikke veldig mye om dette. Før jul gikk debatten om hvilke julebrus som er den beste, og det var ramaskrik om at det ikke var Gilde juleribbe å få i coop-butikkene. Ute i verden går ebolaepidemien sin gang, uten at vi tilsynelatende bryr oss så mye om det. Dersom det kommer nyss om at noen med smitte kanskje kan ha kommet til Norge, bryr vi oss et lite sekund, så er det glemt.

Vi nordmenn er også innmari gode på å diskutere, ha meninger om og engasjere oss i saker vi overhode ikke har forutsetninger for å mene noe om. Pelsdyrdebatten er kroneksemplet. Folk ser bilder av dyr som ikke har det bra, og kaller ei hel næring for «dyreplagere». Jeg liker heller ikke å se dyr som lider, men jeg har vært på pelsdyrgårder og sett – det er ikke sånn det er. Når det kommer til det etiske rundt det med pels, så må gjerne alle få uttale seg, men når argumentene (særlig på sosiale medier) er faglige, da må folk stoppe opp og tenke – vet jeg nok om dette til å uttale meg? Ofte er svaret nei. Pelsdyrdebatten virkelig kokte i høst. Kommentar feltene til nettavisene måtte stenges om natten, da alt som publiseres der måtte overvåkes. NOAH kjørte propagandabilder på nett, og det er ingen tvil om at dokumentaren «Pels» som ble vist på NRK i beste sendetid skapte engasjement.

Sterk frivillighet

Heldigvis finnes det også en annen type engasjement i det norske folket. Frivilligheten, og viljen til å bidra til noe positivt. Nordmenn er ikke kjent i utlandet for å være et hyggelig folkeslag, som smiler til fremmede på gata, og hilser på ukjente på bussen, men vi har en dugnadsånd som er unik. Grendehusene lever i beste velgående, idrettslagene har preppa hoppbakker og ålreite flerbrukshaller, og borettslagene holdes vedlike. Barnehagen pusses opp og det legges is på skøytebanen, selv om kommunen ikke har råd. Disse tilbudene må vi ta vare på, og engasjementet og ståpåviljen må ikke bli borte. I Bygdenorge trengs det folk som kan stå på og lage juletrefesten for de små, nyttårsballet for de store og alle de andre gode arrangementene gjennom hele året. Det meste av organisasjonslivet i Norge bygger på at folk stiller opp for noe de bryr seg om, og med et ønske om å forbedre det som er rundt oss.

Folk må gjerne engasjere seg i stort og smått, juleribbe og verdensproblemer, men vær så snill å hold engasjementet for det lokale oppe. Uten frivilligheten stopper Norge opp. 

 

Mathilde Dæhlin

Tevlingsleder, Norges Bygdeungdomslag

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt