logo

Du er her:

NBUs historie

Norges Bygdeungdomslag har en lang og stolt historie – faktisk fyller vi snart 70 år! NBU slik vi kjenner det i dag er på mange områder en annen organisasjon enn det den var ved oppstarten. Allikevel er det noen tradisjoner og kjennetegn som NBU holder fast ved. Her kan du lese mer om organisasjonens historie.

Gå til "Bygdeungdom i førkrigstida"

Gå til "Norges Bygdeungdomslag blir til"

Gå til "Historien om bladet Bygdeungdommen"

Sildeanretning 1991

Bygdeungdom i førkrigstida

I 1916 tok Norsk Landmandsforbund, forgjengeren til Norges Bondelag, opp spørsmålet å få ungdommen med i bondereisningen. En nemnd ble nedsatt, og planer skissert, men nemnda ble oppløst og ingen fortsatte det arbeidet som var planlagt.

I 1920, ble det utarbeidet egne lover for ungdomslag som skulle være tilsluttet Norges Bondelag, som bygget videre på hovedlinjene som ble satt ned fire år tidligere. Mot slutten av tiåret var 18 ungdomslag tilsluttet Norges Bondelag. Denne tiden var preget av store politiske og samfunnsmessige brytninger, og mange lag og foreninger har røtter tilbake i denne tida. Arbeidet med ungdomslagene i bondelaget gikk imidlertid trått, fram til 1933 når det ble satt ned en egen ungdomsnemnd i Norges Bondelag. Her skulle både bondeungdomslag og ungdomsnemnder i bondelaget organiseres under, og 4.januar 1934 ble det første møtet satt:

«Uppgåva er å samla bygdeungdomen til framhjelp, vern og vakt um sams uppgåvor grunna på arbeidet i Norges Bondelag for kulturelle, økonomiske og sociale spørsmål»

I 1938 skifta ungdomsnemnda navn til Norges Bondelags Ungdomsfylking, og på samme tid skjøt arbeidet fart. Antallet lag økte raskt, og i 1938 var over 100 lag innmeldt. I tillegg var det over 60 ungdomsutvalg i sving på bygdene.

Et av de første stevnene som ble holdt var på Finse i 1924. Stevnene ble imidlertid stadig mer populære, og på Geilo i 1935 fant hele 15.000 ungdommer turen.

Da krigen kom i 1940 var det 140 bondeungdomslag og 340 ungdomsnemnder i virksomhet i landets bygder. En stund fortsatte arbeidet under okkupasjonsmakten, men da Norges Bondelag la ned sin virksomhet i begynnelsen av 1941 fordi det ikke lenger kunne godta nazistenes innblanding, fulgte ungdommen etter.

Norges Bygdeungdomslag blir til

Etter at krigen var slutt og landet gikk tilbake til normalen, tok Norges Bondelag opp igjen tanken om ungdomsarbeid. I 1945 satte landsstyret ned ei Ungdomsnemnd med representanter fra alle landsdeler. Gårdbruker Harald Rød ble valgt til formann. Det ble også opprettet et ungdomskontor og Aslaug Berntsen ble ansatt som sekretær. 

I desember 45 begynte arbeidet med å endre navnet på ungdomsbevegelsen, som før krigen ble kalt Ungdomsfylkingen. Dette var ikke bredt nok ble det hevdet. Folk i bygdene hadde alle slags yrker, og det var behov for et navn som var nøytralt i forhold til sosial status og yrke. Norges Bygdeungdomslag fikk flest stemmer i nemnda, og forslaget ble sendt ut på høring blant de tilsluttede lagene. 

Landsstevnet som ble holdt i Stavanger den 10.-11.august 1946 var det første etter krigen. I den anledning ble det holdt et utsendingsmøte 10.august. Norges Bygdeungdomslag ble formelt opprettet og lovene Ungdomsnemnda hadde utarbeidet dannet grunnlaget for organisasjonen. Harald Rød ble valgt som den nye organisasjonens formann. 

Historien om bladet Bygdeungdommen

Medlemsbladet vårt, Bygdeungdommen, ble gitt ut for første gang 4.mai i 1936. Det begynte som et løssalgsblad, som i første omgang bare ble distribuert i Trøndelag. Fort ble bladet så populært, at det ble landsdekkende. Kjente forfatter som Johan Falkberget og Haldis Moren Vesaas dukket opp med sine tekster og dikt, og Kjell Aukrust bidro med illustrasjoner i bladet.

Under krigen var Bygdeungdommen det eneste bladet som ga ut minneord over falne nordmenn, under fanen «Han stupte, men merket det stod». Redaktør John Snøfugl ble truet av tyskerne og måtte trykke nazistoff. I 1943 ble produksjonen av bladet stanset på grunn av papirmangel, noe som var en lettelse for redaksjonen.

Så fort krigen var over samlet redaksjonen seg og utga et flygeblad på 17.mai. De første numrene etter at freden kom gikk veldig godt med et høyt opplagstall. Men etter hvert dabbet dette av, og i 1947 var det nede i 3500 abonnenter.

NBU begynte i 1947 å gi ut et eget medlemsblad, men det var store problemer med å gjennomføre dette. Det gikk ikke lang tid før spørsmålet om en sammenslåing med Bygdeungdommen dukket opp.

På grunn av dalende opplagstall og store utgifter ble Bygdeungdommen nedlagt i 1952. Dermed gikk bladet inn i en dvale som skulle vare i nesten 30 år. Fra 1952 til 1965 var ungdomssidene i Bondebladet det eneste sted hvor medlemsstoff for NBU ble presentert. Da ble nemlig NBU-nytt startet – et blad som skulle dekke funksjonene som medlemsblad.

I 1980 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere NBU-nytts funksjon. Løsningene utvalget kom fram til ble å lage to blad; Bygdeungdommen og NBU-Inform, for å i større grad skille eksternt og internt stoff. NBU fikk tilbake retten til å bruke navnet Bygdeungdommen, som hadde vært i Bondelagets eie siden nedleggelsen.

Siden Bygdeungdommen «våknet» igjen i 1981 har det vært en medlemsavis for NBU. Antallet trykte nummer reguleres etter hvor mange medlemmer organisasjonen til enhver tid har. I dag er det i større grad et rent medlemsblad med stoff sentrert rundt NBUs egne aktiviteter, og med det aktive medlemmet som hovedmålgruppe. 

 

 

 

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt