logo

Du er her:

Historien

Historien om Bygdeungdommen begynte i Trondheim den 4. mai 1936 – altså 10 år før NBU ble stiftet. Mye har skjedd siden den gang, både med opplagstall, aktivitetsnivå, innhold og eiere.

 

Bygdeungdommen fra 2014 og 1945

Bygdeungdommen begynte som et løssalgsblad. Initiativ-tager John Leirfall fikk kalt inn til et møte, og Kjell Haugen ble ansatt som den første -redaktøren. Uten verken penger eller noen form for sikkerhet startet de å trykke bladet som skulle bli hele bygde-Norges ungdoms-magasin. Bladet skulle skaffe landsungdommen godt og verdifullt underholdningsstoff. Bygdeungdommen skulle redigeres i Norges Bondelags ånd, men være politisk nøytralt. Bladet skulle drive opplysning av ungdommen på bygda.

Illustrert ungdomsmagasin

Bladet ble i første omgang bare distribuert i Trøndelag, men ble fort så populært at det ble landsdekkende. De første årene kom Bygdeungdommen ut annenhver lørdag, og hadde et opplag på rundt 4.000 eksemplarer. Økonomien var dårlig, og det ble derfor besluttet å lage et aksjeselskap for å bedre inntektene.

Bygdeungdommen ble lest av både ung og gammel på bygda. Bladet inneholdt artikler om -reiser, sportsfiske og bonde-politikk. Det ble også satset stort på litterært stoff. Kjente forfattere som Johan Falkberget og Haldis Moren Vesaas dukket opp med sine tekster og dikt, og Kjell Aukrust bidrog med illustrasjoner i bladet.

Krigsår

Unger krigen var Bygdeungdommen det eneste bladet som trykte minneord over de falne norske soldater. Det ble gjort under tittelen: «Han stupte, men merket det stod...». Disse minneordene begynte allerede 24. august 1940, men måtte innstilles i 1943. I 1942 ble nemlig redaktøren Johan Snøfugl innkalt til den tyske presselederen, og presset for å trykke nazi-propaganda økte. Johan Snøfugl ble bl.a. truet på livet til å ta inn minneord om falne kjemper for Tyskland. I juli 1943 ble bladet stoppet p.g.a. den prekære papirmangelen som var i Norge. Dette var nærmest en lettelse for Snøfugl og resten av redaksjonen - siden de hadde blitt truet til å trykke stoff de ikke kunne stå for.

Da freden kom var ikke redaksjonen sen om å møtes igjen, og første utgave kom allerede 17. mai 1945 i form av et flygeblad. Økonomisk sett ble det bedre tider etter krigen. Underskudd ble snudd til overskudd, og de første nummerne etter krigen solgte i 20.000 eksemplarer. Entusiasmebølgen etter frigjøringen gikk imidlertid relativt fort over, og i 1947 var opplagstallet igjen nede i 3.500 eksemplarer.

Ungdommen og bygda

I 1947 hadde NBU gått til det store løft å utgi et eget blad, nemlig Ungdommen og bygda. NBU hadde likevel store problemer med å gjennomføre dette, og det kom derfor på tale å slå seg sammen med Bygdeungdommen. Etter en del frem og tilbake ble det bestemt at Bygdeungdommen og Ungdommen og bygda skulle bli et blad, og slik ble det frem til 1952. Da sa Norges Bondelag stopp. Etter å ha gitt stor hjelp gjentatte ganger for å få bladet til å gå i balanse var det da slutt på sponsingen. Bygdeung-dommen ble nedlagt. Dermed gikk Bygdeungdommen inn i en dvale som skulle vare i nesten 30 år. Flere prøvde å få tak i rettighetene til å utgi Bygdeungdommen i løpet av disse årene, men Bondelaget sa nei.

NBU stod dermed uten medlemsblad, og fikk bruke ungdomssidene i Bondebladet til å formidle sin informasjon. I hele 13 år var disse sidene det eneste stedet hvor medlemsstoff for NBU ble presentert.

NBU-nytt

I 1965 ble NBU-nytt startet og skulle fungere som medlemsblad og meldingsblad. Dette var et A5-hefte som kom ut 4-8 ganger i året, og i 1980 hadde det et opplag på 20.000 eksemplarer. NBU var imidlertid ikke fornøyd med formen på NBU-nytt, da det inneholdt for mye meldingsstoff fra sentralledelsen. Dette førte til at de vedtok å søke Norges Bondelag om å få tilbake retten til å utgi bladet Bygdeungdommen. Det fikk NBU - og Bygdeungdommen våknet til liv etter en lang dvale. Når Bygdeungdommen så dagens lys denne gangen var det som et rent medlemsblad for NBUs medlemmer. Opplaget varierte med medlemstallet, og man hadde ikke mål om at bladet skulle gå i overskudd. Den største forskjellen mellom Bygdeungdommen før og nå var bladet inneholdt lite litteratur og poesi. Stoffet ble mer sentrert rundt NBUs egne aktiviteter og var rettet til det aktive medlemmet.

Med andre ord har Bygdeungdommen vært ganske lik siden begynnelsen av 80--tallet - som et medlemsblad som følger organisasjonens aktiviteter med tilhørende informasjon til medlemmene. Den største forandringen frem til i dag er derfor det visuelle, og data-alderens inntog på 90-tallet.

Bygdeundommen har ei lang historie bak seg, og vi håper framtida er liv laga i mange nye år, og med mye spennende stoff også i framtida.

Av Eldrid Kjernli

Kontaktinformasjon

Norges Bygdeungdomslag

Hollendergata 5

Grønland, Oslo

Telefon: 22 05 48 00 

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt