logo

Du er her:

Fram for ungdommen

Artikkel fra jubileumsnummeret fra Bygdeungdommen i 1996, om tida fram til oppstarten av NBU i 1946.

Det har vært drevet med ungdomsarbeid på bygda i lang tid før Norges Bygdeungdomslag (NBU) ble dannet. Vi vil kort gjennomgå de viktigste trekk ved utviklingen av ungdomsarbeidet på bygdene, fram til krigen satte en midlertid stopper for arbeidet. Det er viktig for oss å kjenne litt til denne historien for å forstå at NBU ikke oppstod av seg selv, men har en forhistorie og en tradisjon å bygge videre på. 

I 1916 tok Norsk Landmandsforbund, forgjengeren til Norges Bondelag, opp spørsmålet om å få med ungdommen i bondereisningen. Styret nedsatte en nemnd som skulle forberede ungdomsarbeidet i bondesamskipnaden. Nemnda ble enige om at ungdommen måtte få "Eit sjølstendigt arbeidsrom i samskipnaden, så dei kan gi seg ikast med dei uppgåvor som høver ungdommen." Formålet med ungdomsarbeidet skulle være å få i gang en åndelig, nasjonal og økonomisk oppsving i bygdene. Nemnda satte opp et program for ungdomsarbeidet, men la ikke fram noen organisasjonsplan for arbeidet. Da nemnda ble oppløst, var det ingen instans til å fortsette arbeidet som var skissert og ingenting skjedde. 

I 1920 ble det utarbeidet lover for ungdomslag som skulle være tilsluttet Norges Bondelag. Formålsparagrafen var en oppfriskning og modernisering av hovedlinjene i ungdomsnemndas program fire år tidligere. Ungdommen sluttet seg sammen i foreninger som bygde på det samme grunnlag som Norges Bondelag (NB) arbeidet ut fra, og på slutten av 1920-årene var det 18 ungdomslag tilsluttet Norges Bondelag. Denne tiden var preget av store politiske og samfunnsmessige brytninger og mange landsomfattende organisasjoner og folkebevegelser kan føre sine røtter tilbake til denne tidsepoken. På bygda i 1920-årene var det stort sett bare tre typer ungdomslag som fungerte, og det var Noregs Ungdomslag, Det Kristelige Ungdomsforbundet og en del frittstående lag på Østlandet. Ungdomslagene i Norges Bondelags regi ble et godt alternativ på bygdene, men det var ikke noe sentralt organ i NB til å ivareta og utvikle de oppgaver som oppstod i forbindelse med ungdomslagene, og arbeidet gikk trått. 

Norges Bondelag får egen ungdomsnemnd

For å bøte på problemet ble det i 1933 oppnevnt en egen ungdomsnemnd i NB, og organisasjonsmessig skulle bondeungdomslaga og ungdomsnemndene sorteres under denne nemnda. Det ble bestemt at landsstyret i NB skulle oppnevne ungdomsnemnda og NB sitt arbeidsprogram også skulle være ungdomsbevegelsens program. Ungdomsnemnda bestod av fem medlemmer og hadde sitt første møte den 4. og 5.januar 1934. Nemnda satte i gang å utforme lover og arbeidsprogram og la planer for nemndas videre arbeid. 

Uppgåva er å samle bygdeungdomen til framhjelp, vern og vakt um sans uppgåvor grunna på arbeidet i Norges Bondelag for kulturelle, økonomiske og sociale spursmål. 

Norges Bondelags Ungdomsfylking

Det hadde i en periode vært kaos i forbindelse med navn. For å få litt orden i kaoset tok Ungdomsnemnda i januar 1938 opp temaet på sitt møte. De bestemte seg for å sende en forespørsel til samtlige bondeungdomslag, ungdomsutvalg og ungdomsnemnder om støtte til å forandre ungdomsbevegelsens navn til Norges Bondelags Ungdomsfylking. Så og si alle de forespurte lag og nemnder var enige i navneskiftet. Saken gikk videre til Bondelaget, som godkjente opplegget. 

Ungdomsbevegelsen vokser

Opprettelsen av en ungdomsnemnd og senere en ungdomsfylking i Norges Bondelag, gjorde at ungdomsbevegelsen skjøt fart. Antall lag økte raskt og det samme gjorde medlemstallet. I 1934 var det innmeldt 20 lag og allerede ved årets utgang var det 46 lag tilsluttet ungdomsnemnda. I 1938, da ungdomsfylkingen ble stiftet, var det over 100 lag innmeldt. I tillegg var det over 60 ungdomsutvalg i sving på bygdene. 

Ungdomsstevnene

Ungdomsstevnene har hatt en viktig plass i ungdomsarbeidet på bygdene helt fra starten av, noe deltagerantallet på stevnene viser. Et av de første stevnene som ble holdt, var på Finse i 1924, og der samlet det seg 6-700 deltagere. På et ungdomsstevne i Rogaland var det 3-4000 deltagere, men dette var småtterier i forhold til deltagerantallet som skulle komme. På 1930-tallet var stevnene enormt populære, og på Geilo i 1935 var det hele 15.000 deltagere. Det høye deltagerantallet holdt seg på alle stevnene i 30-årene og viser stor oppslutning og vitner om at ungdomsbevegelsen hadde en rask vekst på bygdene i den perioden. 

Krigen kom

Da krigen kom i 1940 var det 140 bondeungdomslag og 340 ungdomsnemnder i virksomhet på bygdene i Norge. Arbeidet i lagene og nemndene fortsatte en stund under okkupasjonsmakten, men da Norges Bondelag la ned sin virksomhet i begynnelsen av 1941 fordi de ikke lenger kunne godta nazistenes innblanding i sitt arbeid fulgte ungdommen etter. Det ble en ufrivillig pause i ungdomsarbeidet helt fram til freden kom i 1945, da virksomheten igjen ble tatt opp. 

Fra Bygdeungdommens jubileumsnummer i 1996

 

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt