logo

Du er her:

Intervju med NBUs første formenn

Fra NBU-nytt nr.3 1966

Denne artikkelen sto opprinnelig skrevet i NBUs tidligere medlemsblad "NBU-nytt" nr.3 i 1966. Artikkelforfatter er ikke kjent. 


Første formenn NBU

Fra venstre Harald Rød, Edvard Grimstad, Lennart Mellbye og Einar Straume. 

NBU er blitt noe for de unge både i bygd og i by

I anledning av at Norges Bygdeungdomslag runder 20 år i sommer har NBU-nytt stilt tidligere NBU-formenn et par spørsmål i forbindelse med deres engasjement i NBU-arbeidet: 

1. Hva var bakgrunnen for at du gikk aktivt inn for arbeidet i NBU?

2. Har NBU blitt det du helst så at organisasjonen skulle bli?

Albert Swift - leder 1948-1950

Albert Swift

 

- Jeg var bondegutt og følte meg hjemme i NBUs lokallag, svarer formannen 1948-50, fylkesagronom Albert Swift, Tønsberg, på det første spørsmålet. Noen dypere grunn var det neppe til å begynne med. 

- Jo, jeg mener NBU er blitt det den var tenkt å skulle bli, en forening for ungdom på land og i by som vil bevare og utvikle bygdemiljøets tradisjoner og aktiviteter. Tanken, programmet og planen var klar for 20 år siden. Korreksjon er foretatt underveis og midlene kan være forandre - men formålet er det samme. Gratulerer! 

 

Gunnar Nyerrød - leder 1950-1952

- Da krigen sluttet var det et stort behov hos ungdommen på bygdene for samvær og samarbeid, og for meg kom NBU som et naturlig og kjærkomment forum, sier Gunnar Nyerrød, Vormsund, formann 1950-52. 

- Jeg tror at selve bakgrunnen for aktivt arbeid i NBU var at bondeyrket skulle fostre en yrkesbevisst og yrkesstolt ungdom. 

- Om NBU har blitt det jeg helst så at organisasjonen skulle bli? NBU er nå for lengst blitt en fast institusjon på bygdene. Den bidrar til å at ungdommen kommer sammen i byggende arbeid for å gjøre livet på landsbygda rikere. Det kan nok kanskje sies at NBU ikke har maktet å beholde ungdommen gjennom årrekker, slik at det har blitt mye gjennomtrekk, men ellers ser jeg det slik at NBU fortsatt har sin store misjon som rekrutteringsorgan og som stimulanse for det lokale arbeid - og som sådan fyller NBU sin oppgave. 

Lennart Mellbye - 1952-1953

Lennart Mellbye, Nes, Hedmark, var formann 1952-53 og svarer slik: 

- Mangelen på organisert ungdomsmiljø under krigen hadde skapt et stort kontaktbehov blant oss som var unge den gangen. Så kom NBU med sin aktuelle og livsnære aktivitet, og jeg ble med. Jeg følte meg tiltrukket av det kraftfelt av spenning, interesse og innsats som omgir yrkestevlingene, av det festlige samvær i lokallagene og av det morsomme og utviklende lagsarbeidet. 

- Såvidt jeg har kunnet se har NBU arbeidet på imponerende bred front på bygdene - det har tydeligvis ikke manglet på ideer og tiltak. Hvis NBUs mange gode ideer og tiltak kan slå inn som impulser til selvvirksomhet og oppfinnsomhet i lagene, trene de unge opp til en aktiv, velgende holdning til alt det som bys dem i dag, ja, da kan jeg bare gratulerer NBU med jubileet og konstantere at organisasjonen har vokst med alder og oppgaver. Jeg vet godt at det aldri vil lykkes hundre prosent. Men så lenge organisasjonen har det som forpliktende siktepunkt så er den det jeg helst så at den skulle være. 

Tore Wiig - 1953-1956

- Bygdeungdomslaga skal vera ungdomen sitt talerøyr i bygdene, dei skal ta seg av dei oppgåvene som melder seg, og målet må vera å få ein ungdom som har tru på seg sjølv og respekt for yrket sitt, seier Tore Wiig, formann i NBU 1953-56. 

Tore Wiig

- Ein dyktig ungdom er bygda si framtid, og det er ungdomen som har ansvaret for ei sunn utvikling av bygdekulturen - både det materielle og de kulturelle. Dette som her er nemnt tykte eg NBU var den rette organisasjonen til å ta seg av, og difor gjekk eg aktivt inn for NBU sitt arbeid. 

- NBU har sigla med straumen. Grunnen er at NBU alltid har vore aktiv og aktuell og teke opp oppgåvene etter kvart som dei har meldt seg. Ennå finst det bygder som ikkje har bygdeungdomslag, og her får det lokale bonde- og bondekvinnelag ta det største ansvaret. Det er inga bygd som har så god råd at ho kan la vera å ta vare på ungdomen. I samband med den niårige skulen skulle no tida vra inne for eit godt organisert ungdomsarbeid. Og her kan til dømes NBU saman med andre ungdomsorganisasjoner gjera sitt til å få innført obligatoriske timar i den niårige skulen til dømes i organisasjonsarbeid, lagsarbeid osb. Også fagskulane må nok ta dette med ungdomsarbeid meir alvorleg - til beste for heile samfunnet. Min konklusjon blir: NBU er blitt den organisasjonen eg hadde tenkt, men arbeidsfeltet er enormt. 

Einar Straume - 1956-1959

- Det var mye tilfeldigheter som gjorde at jeg kom til å bli aktivt med i NBU, forteller Einar Straume, Helgja i Telemark, formann fra 1956-1959. 

- Etter å ha vært litt med i nystartet NBU-lag satt jeg plutselig som formann i fylkeslaget - og da ble det jo bruk for all den fantasi og oppfinnsomhet som jeg greide å mobilisere. Dette førte jo til at jeg etter hvert ble sterkt engasjert i arbeidet, og det gikk nesten sport i å få det til å lykkes. 

- Men neimen om jeg vet hva jeg skal svare når det spørres om NBU har blitt det jeg helst så at organisasjonen skulle bli. Jeg har alltid vært tiltalt av den uforferdete måte arbeidet i NBU har vært lagt opp på - denne evnen til å aktivisere gjennom tevlinger, kurs, stevner eller på annen måte. Jeg har inntrykk av at NBU har det samme grepet på ungdommen i dag - og så langt har vel organisasjonen oppfylt mine forventninger. Men den djervheten en slik ungdomsorganisasjon trenger kan det nesten ikke blir for mye av. Derfor ønsker jeg at det også videre framover må lykkes NBU å være aktuell og ha appell til sin tids ungdom. Arbeidsformene bør og må skifte om NBU ikke skal stagnere og miste sitt engasjement, slutter Einar Straume. 

Øyvind Mo - 1959-1962

- En kan vel si at det i første rekke var behovet for samvær med jevnaldrende til hygge og underholdning som brakte meg inn i bygdeungdomslaget, sier formannen 1959-62, Øyvind Mo, Berg i Østfold. 

Øyvind Mo

- Dernest var det selve arbeidet og formålet med denne lagsvirksomheten som skapte interesse for aktiv innsats. Jeg tenker da på underholdningstiltak, på tevlingene og på virksomhet som ga informasjon og opplysning om landbrukets spesielle problemer og organisasjonsmønster. Videre en generell innføring i og orientering om dagsaktuelle saker av kulturell og samfunnsgavnlig karakter i form av foredragsvirksomhet på lagsmøtene. Ikke minst interessen for landbrukets spesielle problemer og en positiv innstilling til nødvendigheten av sterke organisasjoner for landbruket bidro til å tenne gnisten for en aktiv innsats i bygdeungdomslaget. 

- NBU har i alle år stått for meg som en organisasjon for all bygdeungdom til beste for bygda og landbruket. Så langt jeg kan se har vi maktet dette på en respektabel måte. Det har gjennom alle år vært en jevn og sikker vekst. Nye medlemmer og nye lag har kommet til. Tilslutningen til tevlingene setter stadig rekorder, medlemstallet øker og hele sakskomplekset blir etter hver mer omfattende og dagsaktuelt. NBU har vært på stadig marsj - slik det alltid bør være. Det gjelder å følge opp med nye framstøt og nye saker - tida forandrer seg fort og krever nye metoder og midler. Uten at vi skal henfalle til selvbeundring vil jeg konkludere med å si at vi har klart dette på en måte som avtvinger respekt. Og sist, men ikke minst, har vi klart dette i en tid hvor bygdesamfunnet er inne i en vanskelig omstillingsperiode, uten å miste den nære kontakten med landbrukets organisasjoner. 

- NBU har aldri glemt at vi er bygdenes og landbruksnæringens ungdomsorganisasjon. Dette må vi heller aldri glemme, sier Øyvind Mo til slutt. 

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt