logo

Du er her:

Bygging på matjord – ressursbruk på krita!

95 prosent av maten vår kommer fra matjord. Jordvern er ikke en særinteresse av og for landbruket, men noe som angår alle som spiser mat.

7. juni ble det arrangert nasjonal jordvernkonferanse i Oslo i regi av jordvernforeningene i Norge, NIBIO og Norges Bondelag. Der fikk deltagerne innblikk i internasjonalt jordvernarbeid og Landbruks- og matministeren var tilstede. 

8130 dekar matjord bygges ned i året


I 2015 ble en nasjonal jordvernstrategi vedtatt med mål om at det maksimalt skal omdisponeres 4000 dekar matjord årlig. I 2015 ble likevel mer enn 6000 dekar årlig omdisponert til andre formål enn jordbruk. SSB og NIBIO lanserte 6. juni en rapport om konkluderer med at det i snitt blir bygget ned 8130 dekar matjord årlig. 

I hovedsak er det den beste jorda det bygges på – jord der vi kan dyrke matkorn. Som Brita Skallerud poengterte fra scenen på Nasjonal jordvernkonferanse: 
-    Matjorda er ikke en fornybar ressurs. Det er mange som tror det, men det er en knapp ressurs vi ikke kan få mer av.


Landbruket står selv for mye av nedbygginga


Jord det bygges på kan vi vanskelig få tilbake. Det som overrasket mange var at nest etter omdisponering til boligbygging var det landbruket selv som sto for en stor andel av nedbygginga (23 prosent skyldes landbruket selv, mot 26 prosent til boligformål). Torstein Klev, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag mener at landbruket også må ta ansvar: 
-    Matjorda er noe av det viktigste vi har. Landbruket må tenke på det når de bygger. Dersom bønder skal bygge en ny låve bør det vurderes om den gamle kan rives slik at man ikke tar opp nytt areal. 


Klev mener likevel det er en forskjell på nedbygging av matjord til jordbruksformål enn andre formål og forsetter: 
-    Det er likevel viktig å poengtere at en gård må være i nærheten av matjorda. Det er her ressursene som er grunnlaget for produksjonen ligger. Boliger og veier kan bygges der det er stein og ytterst marginal jord. Det koster kanskje mer å bygge her, men på langt sikt er det dette som er riktig. Matjord blir en mer og mer knapp ressurs på verdensbasis. 

Hvorfor er jordvernet så svakt? 


På konferansen ble det nevnt at det virker utenkelig å kjøre en gravemaskin opp i en gravhaug eller et kulturminne, men på matjorda vår får vi lov. Hvorfor er står jordvernet svakere enn kulturminnevernet? 


-    Det er bare 3 prosent av arealet i Norge som er jordbruksareal og bare 1/3 av arealet egner seg til dyrking av matkorn. Jordvernet burde løftes opp på samme nivå av håndheving som kulturminnevernet, sier leder av Bygdeungdomslaget, Tora Voll Dombu. 


Dombu mener at jordvernet ikke er en særinteresse og for landbruket, og avslutter: 
-    Alle som spiser mat burde være opptatt av at vi har god og nok jord til å produsere den på. 

 

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt