logo

Du er her:

Et løft for yrkesfagene

Uttale fra bygdepolitisk utvalg vedtatt september 2014: Et løft for yrkesfagene.

Aftenposten skrev 18. september om en undersøkelse fra Norstat som viste at unge mener yrkesfag har lav status. Dette kommer på toppen av flere utfordringer for yrkesutdanningene. Norges Bygdeungdomslag synes det er på høy tid å løfte statusen til yrkesfagene. Vi mener at flere fagbrev er en vei til høyere status og en løsning på flere av de andre utfordringene som yrkesutdanningene står overfor.


I dag tar en økende andel høyere utdanning, og det fører til en tilsvarende lavere rekruttering til yrkesutdanningene. Men selv om folk tar bachelor og master, må fortsatt noen bygge husene, ta seg av de eldre, klippe håret til folk og produsere maten vår. Etterspørselen etter disse tjenestene øker mens andelen nordmenn som tar tilsvarende utdanning reduseres. Mangel på fagfolk er særlig en utfordring i distriktene, der en stor andel av arbeidsplassene er knyttet til yrkesfagene.


I tillegg til lavere rekruttering til yrkesfag på videregående skole, er det stadig svært høyt frafall underveis. Det er langt fra nok lærlingeplasser til alle. Noen hopper da over til «allmennfaglig påbygning», som er svært teoritungt og har høyt frafall. Andre mister motet og dropper ut av utdanningen i mangel på lærlingeplass. Norges Bygdeungdomslag krever flere lærlingeplasser, og mener at regjeringen må stille krav til større bedrifter om å ta inn lærlinger.


Underskuddet på yrkesutdannede blir i flere bransjer løst ved å leie inn arbeidskraft fra utlandet. Dette er i høy grad ufaglærte arbeidere. Søkertallene til bygg- og anleggsfag er nær halvert siden 2007, og bransjen kommer dårligst ut hva gjelder status i undersøkelsen referert i Aftenposten. Til tross for dette mente ni av ti at bygg- og anleggsyrket er et viktig og samfunnsnyttig yrke. Yrket har en sterk tradisjon for fag- og mesterbrev, men nå melder bransjen om at det er for få arbeidere med fagbrev i forhold til behovet.


Det fremstilles gjerne som et dilemma i utdanningspolitikken; skal vi putte mer teori inn for å heve basiskunnskapene og bli bedre i realfag for å konkurrere bedre internasjonalt? Eller skal vi ha en mer praktisk rettet skole som gjør skoleløpet relevant og overkommelig for elever som skal ta yrkesutdanning? I det siste virker det som at praktikerne har tapt den debatten. Og det er kanskje ikke så rart når man tenker over at akademikere er klart overrepresentert i det offentlige ordskiftet.


Poenget vårt, derimot, er at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom å satse på teori og praksis. Derimot må valgmulighetene i større grad komme inn i ungdomsskolen, og rådgivningen må styrkes. Da kan elevene bli flinkere på det de er interessert i tidlig, og stiller bedre rustet til videregående skole. Samtidig er det viktig å ha fleksible utdanningsløp, så man har flere utdanningsveier åpne. Y-veien er et godt eksempel, der man med yrkesutdanning kan studere til ingeniør uten generell studiekompetanse på forhånd. Førsteåret består da av mer teoretiske fag og mindre praksis enn de vanlige løpene.

Mer praktisk rettet undervisning og flere lærlingeplasser vil sørge for at vi utdanner flere gode arbeidstakere med fagbrev til de praktiske yrkene. Når flere fullfører videregående og flere har fagbrev, vil også statusen til yrkesfagene øke.


Vi må få til å ha flere tanker i hodet samtidig. Selv om vi skal bli bedre i matte, må vi også bygge hus og stelle eldre.

Siri Voll Dombu for bygdepolitisk utvalg
Bygdepolitisk utvalg, Norges Bygdeungdomslag

Last ned uttalelsen her

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt