logo

Du er her:

Mazurka, kirkesangere og «kugalskap»

Slik husker tidligere sentralstyremedlem Erik Skjeseth NBUs første år.

Vi spoler 70 år tilbake i tid, til høsten 1946. Både folk og land er fortsatt preget av krigsårene. Erik Skjeseth er 24 år gammel og skal snart ta over hjemgården Østberg i Ringsaker da han reiser på studielederkurs i Våler i regi av Bygdefolkets Opplysningsforbund. Forbundet samarbeider tett med det nystiftede Norges Bygdeungdomslag, og på kurset blir et interimsstyre for et nytt fylkeslag valgt. Noen måneder senere tar NBU initiativ til et nytt møte. Erik Skjeseth blir valgt til formann i Hedmark Bygdeungdomslag som stiftes 21.mars 1947.

- Det må ha vært en alvorlig nødssituasjon som gjorde at jeg ble formann. Jeg hadde ikke vært med i noe lagsvirksomhet, aldri ledet et møte eller deltatt i noen form for organisert diskusjon. Og det passet jo egentlig sabla dårlig, ler 94-åringen og viser til den kommende gårdsoverdragelsen.

Møteplass for lokallaga

Nødsituasjon eller ikke – ungdomsarbeidet i bygdene blomstrer opp igjen etter krigen. Fylkeslederne møtte den gang fast i sentralstyret i NBU, og som formann i Hedmark Bygdeungdomslag hadde Erik ei hånd på rattet i utviklinga av den nye organisasjonen for bygdeungdom.

- Den viktigste funksjonen vår den gangen var å være en møteplass og fellesnevner for de lokale laga. Vi jobbet ikke med noen spesielle saker utover det, men var glade til for at vi klarte å holde orden på dette, forteller Skjeseth.

Protokoll NBU 1947

Tevlingsaktiviteten bygges opp

Og det var krevende å bygge opp en organisasjonen fra grunnen av. Dagens hjelpemidler som data og mobiltelefon var ennå langt unna, kollektivtilbudet var noe helt annet enn i dag og ifølge Skjeseth hadde få i fylkesstyret erfaring i organisasjonsarbeid. Grunnkurs i møteledelse og taleteknikk gjennom Bygdefolkets Opplysningsforbund var til god hjelp, og tevlingsaktiviteten kom raskt i gang med hjelp fra naboer i Øst.

- Jeg husker godt et tevlingslederkurs vi hadde i Løten. Vi hadde med instruktør fra «Jordbrukernas Ungdomsförbund» i Sverige. De hadde lang tradisjon for tevling, og det var vel også slik vi endte opp med å ta det svenske begrepet og kalle det for tevlinger også her, sier Skjeseth.

Håndmelking og pløying ble raskt populært. Perioden var også preget av stor interesse for avl og NRF-kua, og dette bidro til å gjøre eksteriørbedømming av ku svært populært.

- Vi følte at vi var med på den store framgangen som var på avl på denne tida. Bare i Ringsaker var vi 30-40 stykker som tevlet jevnt i løpet av vinteren. Det er nesten latterlig at vi skulle være så opptatt av om krysset på ei ku skulle ha 4 eller 4,5 poeng. Jeg tror det kan kalles for en mild form for kugalskap, forteller Skjeseth muntert.

Populære fester

I tillegg til tevlingene ble BU-festene fort populære blant ungdom. Skjeseth husker fester i bygda med opp mot 400 deltagere, og såkalte «festmedlemmer» var et tema også den gangen. Den store tilstrømmingen bidro til at medlemskap ble krav. Større band og swingdansing, slik vi kjenner BU-festene i dag, var det ikke den gangen.

- Det var gjerne en kar på trekkspill som sto for musikken. Så danser vi fryktelig mye mazurka, så vi ble i god form, mimrer Skjeseth.

Stoppet av kirkesangeren

Nybrottsarbeid var også sentralt i oppstarten av en ny organisasjon. Flere lokallag eksisterte selv før krigen, andre steder kunne det være ungdomslag tilknyttet Frilynt eller Noregs Ungdomslag. Skjeseth husker blant annet et forsøk på å starte opp lokallag i Veldre i Ringsaker.

- Jeg ble invitert til Veldre for å snakke om BU, men der ble jeg møtt av bygdas kirkesanger som ga klar beskjed om at jeg ikke «måtte komme her og komme her». Så da gikk det nok ti år til før det ble BU der i bygda, ler Skjeseth.

erik skjeseth nbu

- Vi gir øss itte!

Den ble mange møter, tevlinger og stevner på den tidligere fylkeslederen, og han er således en av få som i 2016 kan minnes de første årene i NBUs historie. Hvor NBU og Bygde-Norge er om 70 nye år mener allikevel Skjeseth det er vanskelig å ha en klar formening om.

- Verden har forandret seg mer på de 70 årene som har gått siden NBU ble stiftet, enn på de 1000 årene før det. Det er vanskelig å si noe om hvordan det blir framover. Jeg som er over 90 år kan tillate meg å gå rundt og være pessimist, men det kan ikke dere som er unge.

- Men til tross for alle forandringene på disse 70 årene driver vi jo fortsatt med bygdefest, melking av ku og eksteriørbedømming?

- Ja, og det må væra rein trass. Det er håpløst, men vi gir øss itte! Det er et bra valgspråk, avslutter 94-åringen lattermildt.  

Trass har nok vært viktig for å holde tradisjonene i hevd gjennom 70 år. Skribenten vil allikevel anslå at NBU neppe ville stått med dype, sterke røtter og samtidig være både sprek og aktuell i 2016, om det ikke hadde vært for det solide organisatoriske fundamentet som Skjeseth og de andre tillitsvalgte bygde opp i organisasjonens første år. Denne stolte arven har senere blitt forvaltet av flere generasjoner av brennende engasjerte bygdeungdommer, og den dag i dag er det nettopp de tradisjonsrike aktivitetene, ispedd ungdommelig engasjement, evne til fornyelse - og kanskje litt trass - som skiller NBU fra andre og gjør oss til den spreke 70-åringen vi er.  

 

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt