logo

Du er her:

NBU 25 år - del 1

Jubileumsskrift fra NBU-nytt 1971.

Denne artikkelen sto opprinnelig skrevet i NBUs tidligere medlemsblad "NBU-nytt" nr.1 i 1971. Artikkelforfatter er ikke kjent, men redaktør for bladet var Per Kval-Engstad. 

25 år er ingen høg alder for en organisasjon. Men for en ungdomsorganisasjon vil en såpass lang periode bety at svært få - om i det hele tatt noen av de aktive medlemmer - er kjent med hvordan det hele begynte. 

Slik startet det

Slik arbeidet innen Norsk Landmansforbund ble drevet de første par decennier hører man lite til ungdommen. Det var tidas aktuelle faglige og økonomiske problemer som sto på dagsordenen. Og organisasjonenes kamp om ungdommen var ennå ikke blitt noe iøynefallende innslag i samfunnets meningsbrytninger. 

I 1916 tok Landmandsforbundet (Norges Bondelag) første gang opp spørsmålet om å brine bondeungdommen i nærmere kontakt med organisasjonen. "Uten ungdom, uten foryngelses kraft, kan intet arbeide bære varige frukter", skrev Landmandsposten, som minnet om at om få år er det nåtidens ungdom som står midt oppe i dagens strid. 

NBU-nytt 1971

Opplysnings- og vekkingsarbeid

En nemnd formet et program for ungdomsarbeidet innen Landmandsforbundet, bygd på et nasjonalt kulturgrunnlag, med første målet: "Å styrkje kjærleiken til heimejordi og gjeva dei unge hug og dug til bondeyrket". Men nemnda mente det først trengtes et opplysnings- og vekkingsarbeid, foreløpig fant man ikke tida inne til å sette noe inn på egne ungdomsorganisasjoner. "Vaksen og mogen bondeungdom vil finna seg tilrettes i bondelag som er aktive". 

I 1920 ble det utarbeidet normallover for ungdomslag som forutsettes innmeldt som underavdelinger av Norsk Landmandsforbund. Utgjennom 20-åra var ungdomssaka ofte framme i ordskiftet, men Bondelagets ledelse fant ikke tida inne. Der måtte mere markberedning til. 

Finse 1924

Men likevel var det adskillig liv i den ungdom som sognet til Norges Bondelag. Et ungdomsstemne på Finse i 1924 samlet 600-700 deltagere, Finsestevnet året etter 1400. Og på et ungdomsstemne i Rogaland flokket 3000-4000 ungdommer seg om kornneket. 

Det var mange som følte som dikteren Sven Moren, da han i 1925 sa: "Vi lyt få den rette klangen i klokka, da må Norges Bondelag få tak i ungdommen. Det er eit livsspursmål."

Norges Bondelags årsmeldinger oppgir at der likevel var 18 ungdomslag tilsluttet organisasjonen i 20-åra. 

Plan for ungdomsarbeidet vedtas

I 1932 ble ungdomsarbeidet tatt opp igjen, og denne gang med det mål for øye å skape en ungdomsfylking. 

Den 13.september 1933 vedtok styret i Norges Bondelag en plan for ungdomsarbeidet der Ungdomsfylkingen i Norges Bondelag ble anerkjent som et sentralorgan for ungdomsarbeidet og med fast plass i Norges Bondelags styre. 

Da krigen kom, var omkring 140 ungdomslag tilsluttet Norges Bondelag. 340 ungdomsnemnder var i virksomhet i bygder hvor der ikke var ungdomslag. Utigjennom 30-åra markerte store stevner ungdomsbevegelsens vekst. Lade-stevnet i 1937 samlet 15 000 ungdommer. 

2.verdenskrig

Nettopp som arbeidet var kommet skikkelig i gang kom krigen. Tyskerne og NS ønsket å forme samfunns- og organisasjonslivet etter sitt mønster. Ungdomsnemnda la sammen med Norges Bondelag ned sitt arbeid høsten 1941. 

Dette skjedde også rundt i de fleste lokallag selv om noen hadde holdt hemmelige møter under krigen. Det var derfor en vanskelig oppgave å få arbeidet igang igjen, men ved årsskiftet 45/46 var reorganiseringen kommet godt igang, og det var til og med startet 11 nye lokallag. 

NBU blir egen organisasjon

Det var nå klart at Ungdomsnemnda ønsket seg en friere stilling. Man skriftet navn i februar og 21.januar 1946 holdt NBU sitt første særmøte i forbindelse med Bondelagets Landsmøte i Trondheim. Bondelaget vedtok her nye lover som ga NBU selvråderett. Vi tar med et lite avsnitt fra Harald Røds tale i Trondheim:

"Vi bygdeungdom må samle oss i vår egen organisasjon, i Norges Bygdeungdomslag. Norges Bygdeungdomslag er ingen gammel ungdomsorganisasjon, den har ingen tradisjoner. Den er bare tolv år gammel - iberegnet krigens femårige dødsperiode. Men den har det som viktigere er - den har framgangen i seg. "Hvor der er gjærende krefter skyter det året efter". Etter våre gamle lover kunne det med en viss rett sies det som ble påstått fra andre hold, at vi var et underbruk av Norges Bondelag. Vårt styre ble valgt av Norges Bondelags landsstyre, selv om det var ungdommens forslag som ble fulgt ved valgene. 

Det er ikke en ungdomsorganisasjon verdig å være et underbruk av noe som helst - vi skal tvert imot markere vårt eget syn. Vi skal være pågangsmotet og impulsene i Norges Bondelag. Derfor må også linjene og målene være de samme som er trukket opp i de gamle lovene. Vi må bare gå enda sterkere inn for bygdeungdommens sak. 

Nettopp nå i forbindelse med Norges Bondelags nye lover markerer vi en selvstendig organisasjon med vårt styre valgt uten innflytelse fra annet hold. Dette gir en sterkere organisasjonen, men også større ansvar." 

Harald Rød NBU

NBUs første leder Harald Rød på talerstolen. 

Hektisk periode

Det første året etter frigjøringa var en hektisk periode i BU-arbeidet. Det ble organisert kretslag og fylkeslag og det ble tydelig gitt uttrykk for at man måtte få en selvstendig hovedorganisasjon. Dette var ikke lenger et spørsmål om om, men et spørsmål om når

Den 10.august 1946 kl.12.00 ble det første årsmøtet i NBU satt. "Denne dagen vil i all sin beskjedenhet gå over i historien som en merkedag i norsk bygdereising" sa Harald Rød ved møtets åpning. 

Og det ble det. Harald Rød, som hadde fungert som formann i Ungdomsnemnda ble enstemmig valgt som NBUs første formann, og planene for arbeidet var klare: 

"NBU er sprunget ut av Norges Bondelag. De menn som startet det, mente at det skulle være noe mer enn en kald materalistisk fagorganisasjon. Det skulle være en bygdefolkets reising, en bevegelse bygget på nasjonal og kristelig grunn. Denne sterke kulturelle linje er en livsbetingelse for vår bevegelse. Materialismen, den økonomiske framgang, må ikke være noe mål. Målene må være sosial og kulturell framgang for bygdeungdommen",

sa Harald Rød i sin tale under festmøtet den minneverdige augustdagen for 25 år siden. 

 

 

 

 

 

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt