logo

Du er her:

NBU 25 år - del 2

Jubileumsskrift fra NBU-nytt 1971.

Denne artikkelen sto opprinnelig skrevet i NBUs tidligere medlemsblad "NBU-nytt" nr.2 i 1971. Artikkelforfatter er ikke kjent, men redaktør for bladet var Per Kval-Engstad. Artikkelen i nr.1 som det vises til finner du HER


I forrige nummer av NBU-nytt hadde vi en artikkel om hvordan og hvorfor NBU ble startet. Hva ble så resultatet etter de store taler under og like etter starten? 

Skole, skoleproblematikk og utdannelse har i alle stått sentralt. NBU arbeider for at alle skal få lik mulighet til utdannelse. En viktig sak fra 1936 og fram til 1950, var reising av en "Bygdefolkets Høyskole". NBs ungdomsnemnd som begynte dette arbeidet, hadde ofte komitébehandlet og diskutert høyskolen. Først etter annen verdenskrif ble det fart i sakene. I 1948 fikk de med seg Norges Bondelag, og i 1950 kunne Bondelagets Folkehøgskole på Mysen åpne sine dører. En fin skole som opp gjennom åra er blitt mektig populær. 

Ellers har folkeskolen, framhaldsskolen og ungdomsskolen og fagskolene vært framme i diskusjoner og svært ofte gitt grunnlag for resolusjoner og komitéinnstillinger. Dette har resultert i mange resolusjoner og henvendelser til myndighetene. Det det sikkert også gjøre i framtida i og med at sakene er meget aktuelle til enhver tid. 

Fagbrev i landbruket

Spesielt kan en nevne yrkesopplæring i landbruket og herunder fagbrevsaka. Allerede i 1952 hadde NBU en komité til å utrede spørsmålet. Flertallet i denne gikk inn for næringsbrev. Den diskusjonen dette skapte rundt om resulterte i at Departementet i 1955 oppnemnte et utvalg til å drøfte saka nærmere. Fagbrevsaka har så gått igjen med jamne mellomrom: i meldingsåret 57-58 til uttalelse i laga, der stemningen var noe blandet. I 1965 ga NBUs årsmøte sin tilslutning til fagbrev. 

Saka ble deretter oversendt Norges Bondelag. Derfra gikk den til uttalelse i lokallagene i NB, men dette ga ikke noe entydig svar. Igjen tok NBU saka opp på sitt årsmøte i 1970 og fikk flertall for fagbrev som prinsipp. 

annonse NBU-nytt


Arbeid for medmennesker

Organisasjonen har i alle år hatt et våkent øye for sine medmennesker. Kontakt mellom unge og eldre har stått sentralt i alle år. Dette har resultert i ulike arrangement for de eldre. 

På slutten av 50-tallet tok en opp arbeidet for den evneveike ungdommen. NBU startet i 1962 en "julekortaksjon" som ga et endelig resultatet på kr.17 000. Dette ble grunnsteinen i et forskningsfond for åndssvakesaka. Hedmark og Oppland BU fortsatte aksjonen i 65-66, og dette ga 23 000 kroner i overskudd. Beløpet ble satt på en hyttekonto for Åkershagen Sentralhjem for åndssvake. 

I 60-åra tok en opp tanken om å få med handicapped ungdom i lagsarbeidet. En del lag har bistått med rideturer for handicappede ungdom. 

For å gjøre et hopp tilbake, gjorde Ungdomsnemnda det den kunne for å være med å løse arbeidsløsheten i 30-åra. Ungdommens Arbeidstiltak kom etter krigen. Her skulle ungdommen i sin fritid og ferie gjøre en innsats med skogreising, luking, muring, bureising o.l. Tiltaket gikk siden inn under Statens Ungdoms- og idrettskontor. 

Samarbeid med andre

Bygdesamfunnet står meget sentralt i organisasjonens målsetting og følgelig i lagsarbeidet. Enkelte saker har NBU tatt opp sjøl, andre ganger har en samarbeidet med andre. NBU har hatt samarbeid med Det kongelige selskap for Norges Vel. "Bydeungdom og småindustri" var en studieaksjon som ble kjørt i flere fylker og hadde som målsetting å skape flere arbeidsplasser på bygdene. Det samme gjaldt bygdeanalyser og bygdepolitisk aktivisering som var arbeidssaker på slutten av 50-tallet og som har stått på programmet de siste åra. 

Ser en på arbeidsprogrammet for lokallagene de siste åra, finner en at dette befatter seg svært mye med bygdesamfunnet og som her skjer. 

Aktivt motarbeide nød og urett

Både i Ungdomsnemndas og NBUs tid har en vært opptatt av det som skjer rundt om i verden, fra problemer i Spania rett etter krigen til U-hjelp i Afrika i dag. 

Fra 1962 og noen år framover, var NBU med i Norsk Aksjon Mot Aparteid, men denne aksjonen mistet noe av sin misjon da Krisefondet for Sør-Afrika oppsto og begynte sin virksomhet. Disse organisasjonene gikk senere sammen i Fellesrådet for det Sørlige Afrika. 

I 1963 kom NBU med i Abakalikiprosjektet på den måten at fylkeslaga skulle sørge for å betale utdannelsen for to unge nigerianere, som skulle utdannes på jordbrukssektoren. Det har vært flere innsamlinger til flyktninger og til Kirkens nødhjelp både i lagene og på stemner. 

"Ungdomsappellen" i 1964-65 skulle skape større forståelse for FNs arbeid i lagene. Siste år var FN 25 år, og FN og utviklingshjelp sto sentralt på lokallagenes møteprogram. Organisasjonens engasjement for U-landa er voksende og NBU har planer om å sette i gang et eget prosjekt i Øst-Afrika. Dette skal gå ut på at norske ungdommer reiser ned for å lære folket å bruke enkle handredskaper og, for å holde kunnskapene vedlike, innføre tevlingene. 

Naturvern og "vakre tun"

Allerede før krigen tok Ungdomsnemnda opp problemet med at enkelte elver og vann var nesten tomme for fisk. Lagene skulle da arbeide for å øke bestanden i slike vann og elver. Dette å engasjere seg i utmarksnæringer kom igjen i 62-63 og 1969-70. 

I 1953 tok NBU opp tevlinga "Vakre tun". Denne gikk fram til 1958 og hadde bortimot 500 deltakere. Oppryddingsaksjoner i bygda har vært med på programmet i mange arbeidsår. I 1961 var det en "rydd, mal, vask og plant-aksjon" i samarbeid med Fargerådet. 

annonse NBU-nytt

NBU tok tidlig opp naturvernspørsmål og i Naturvernåret fikk NBU som hovedoppgave "Vern om dyrka jord". Naturvern generelt er like aktuelt i årene som kommer, som det var i Naturvernåret. 


Organiseringen

Etter sin formålsparagraf skulle NBU arbeide for opplysning, sosiale og økonomiske forbedringer og kulturelle framsteg for bygdeungdommen. Skal en organisasjon arbeide med dette mål for øyet, må den ha et velutbygget serviceapparat. Strukturoppbyggingen må være bygd på demokratiske prinsipper slik at den ungdom som utgjør organisasjonen, bestemmer organisasjonens utvikling og arbeidsområde. 

Helt fra starten har medlemmene i NBU vært organisert i lokallag og lokallagene i fylkeslag. Fra 1946 var det et medlem fra hvert fylkeslag i hovedstyret. Å sammenkalle et styre av denne størrelsesorden for den minste sak, var en noe tungrodd ordning. Styret vedtok derfor i 1949 å delegere noe av myndigheten til et arbeidsutvalg på 5 medlemmer. 

Vedtektene har så blitt endret etter hvert som en har funnet bedre mønster for oppbyggingen av organisasjonen. Den siste endringen fant sted 7.august 1969. Ved denne endringen ble formålsparagrafen noe forandret. Bondelagenes ungdomsnemnder som tidligere var tilknyttet organisasjonen falt nå ut. Opprinnelig blei NBU bygd på ungdomsnemndene.

I 1938 var det 300 ungdomsnemnder i virksomhet og 75 av Norges Bondelags 84 kretser hadde ungdomsutvalg. Samme år var det 50 bygdeungdomslag. I 1951 var 140 lokale bygdeungdomslag i virksomhet, mens 186 ungdomsnemnder var med i organisasjonen. I 1956 var det 173 lokallag og 287 nemnder med i NBU. Ut 50-åra holdt tallet seg oppe og i 1959 var det også 460 lag og nemnder tilsluttet NBU. 

Ungdomsnemndene som i henhold til retningslinjene, skulle arbeide for å stifte lag, hadde en markert tillbakegang i begynnelsen av 60-åra med hensyn til antallet. Likevel fikk en ikke en tilsvarende øking i antall lag. Ungdomsnemndene som forutsetningsvis skulle være en styrke for organisasjonen, kan ikke sies å ha oppfylt de organisasjonsmessige forvetninger som var blitt stilt til dem. 

Ungdomsnemndenes innsats i aktiviseringen av landsungdommen har generelt sett vært betydelig mindre de siste 10 år enn de første 10 år etter etableringen av NBU. Virksomheten var svært ujamn og for de fleste nemnders vedkommende, begrenset aktiviteten seg til å arrangere tevlinger.

NBU-kontoret

Det daglige arbeidet utføres av et sekretariat som har blitt utvidet etter hvert som organisasjonen har blitt utbygd. I 1946 besto sekretariatet av sekretær og kontordame. Den første reiseinstruktøren virket fra 6.januar til 1.april 1949. Tidligee hadde en nyttet tillitsmenn og ledere utenom organisasjonen som kursforelesere. 

Fra høsten 1949 fikk NBU fast mannlig og kvinnelig fagkonsulent. I 1969 ble sekretariatet utvidet med 2 personer. 

I tillegg til de tidligere stillinger, ble det opprettet en organisasjonssekretærstilling. Kontorarbeidet ble omorganisert slik at en nå fikk kontorfullmektig og kontorassistent i stedet for kontordame. Denne utvidelsen skulle føre til bedre medlemsservice og åpne muligheter for videre utbygging. 

Inkognitogata 4

Inkognitogata 4, hvor NBU hadde kontor i mange år. 

I fylkene ble det i 1949 satt i gang arbeid med felles kontor for NB, NBK og NBU. En ordning som nå fungerer bra i de fleste fylker. 

Utbyggingen av organisasjonen nord for Nord-Trøndelag har gått sakte. Økonomien har vært et stadig tilbakevendende problem, slik at en blant annet har måttet ty til lotteri for å få endene til å møtes. Gevinstene har endret seg med årene. I dag er bilen gjevest blant kjøperne. I tevlingslotteriet i 1949 sto landbruksutstyr øverst på gevinstlistene. 

Organisasjonsskolen 

Tillitsmannsskolering har hatt og har høy prioritet. Mens det i dag også legges vekt på reine organisasjonskurs, ble hovedvekten tidligere lagt på tevlingskurs, studiekurs og amatørteaterkurs. I 1950 ble det f.eks. holdt 41 tevlingskurs i fylkene og 2 kurs på landsplan. 

Av andre kurs som har dukket opp fra tid til annen, kan nevnes vevkurs, fotokurs, dansekurs, pressekurs m.fl. I det hele går skoleringen igjen som en rød tråd i mye av arbeidet. 

Medlemsblad

Medlemsblad er også et ledd i medlemsservicen og har vært et stadig tilbakevendende emne. Bladet "Bygdeungdommen" var ei tid organ for NBU. Denne ble ikke gitt ut av NBU, men på forretningsmessig bakgrunn av trønderungdom. I 1947 startet NBU opp med sitt aget blad "Ungdommen og bygda". Allerede i 1948 ble disse avisene sammenslått, men de måtte gi inn i 1952 av økonomiske årsaker. NBU sto da som utgiver. 

Fra 1949 har NBU hatt fast spalteplass i Norges Bondeblad. Foruten stoff som ble produsert av de ansatte i organisasjonen, var også lagene flinke til å sende inn stoff de første åra. Tanken om eget blad igjen ble stadig tatt fram fra 1952 og utover. Men den økonomiske situasjonen tillot ikke gjennomføring av denne planen før i februar 1965 da NBU-nytt kom med sitt første nummer. Som kjent sendes dette til alle medlemmer av organisasjonen. 

I følge daværende formann var bladet ment som et bindeledd mellom medlemmene og de mange ledd innen organisasjonen. Nytt av fjoråret er et "Kontakt"-blad som sendes tillitsmennene. Her får laga blant annet ideer til møteopplegg. "Ferdigpakkede" møteprogram er ikke noe nytt innen organisasjonen da møtepakker også ble sendt ut til laga i åra like etter starten. 

Tillitsmennene innen organisasjonen har lenge ønsket seg ei håndbok. Håndbok for tillitsmenn ble drøftet allerede i 1934, før NBU ble egen organisasjon. Allerede i 1935 var denne boka ferdigtrykt. 

håndbok for bondeungdomslag

Etter krigen har en ikke sett seg i stand til å gi ut ei slik bok før høsten 1969 da en laget ei stensilert bok. Trykking av håndbok er nå planlagt. 

Eget banner for hovedorganisasjonen har vært diskutert fra 1938 og framover uten at det er framkommet noe konkret resultat. Et banner for NBU ville gjort seg godt på Landsstemnet. 

nbu fane

NBUs nyeste fane, produsert i 2013

Landsstevne og utmerkelser

Landsstemne har vært arrangert hvert år i åra etter krigen. Ved et stemne som ble holdt på Mysen i 1950, var det 11 000 tilstede på søndagens festmøte. 

De ungdommene som har gjort størst innsats for bygdeungdommen gjennom organisasjonene har fra 1957 fått utmerkelse fra Det kongelige selskap for Norges Vel. Utmerkelsen er selskapets sølvmedalje med diplom. Norsk 4H og NBU har hele tiden vært anmodet om å innstille kandidater til utmerkelsen. 

Også innenfor organisasjonen finnes hederstegn. Til særdeles fortjente medlemmer, har NBU delt ut et æresdiplom. Foreløpig har 5 stykker mottatt denne utmerkelsen. 

æresdiplom astrid skoglund

Tidligere ansatt Astrid Skoglund tildeles NBUs æresdiplom i 1971

I 1960 ble "Klubba" delt ut for første gang. Den går til årets beste fylkeslag etter bestemte kriterier. 

Fra 1969 har det blitt delt ut et litografi til det lag som har vervet flest nye medlemmer i løpet av året. 


Tevlinger

Medlemmene skal også aktiviseres. Tevlingene har alltid hatt en sentral plass i NBU-arbeidet. Det ble tevlet i Norge lenge før NBU ble startet. Da Norges Bondelag drev ungdomsarbeid på bygdene i 20-30-åra ble også tevlinger brukt, men i en noe annen form enn det vi er vant til. Ved NBUs start ble tevlingsvirksomheten tillagt NBU. 

Til våre første tevlingslederkurs fikk vi lærere fra søsterorganisasjonen i Sverige, Jordbrukare Ungdommens Förbund. Utviklingen på tevlingssektoren har gått svært raskt, fra landstevlingene i 1948 da en kåret 6 norgesmestre til i dag hvor vi kårer 38. I dag har vi mellom 40 og 50 aktuelle tevlingsgrener (det er utarbeidet regler for ca. 80). Foreldete regler blir lagt bort og nye kommer til. Fra starten i 1946 og fram til i dag, har det vært med over 425 000 registrerte tevlere. Hvor mange som ikke er registrert, vet vi ikke. 

Fra 1957 har en hatt pokal oppsatt av H.M. Kongen. Denne har gått til mesteren i traktorpløying. 

eksteriørbedømming

Romedal BU med eksteriørbedømming av ku i 1960 (Kilde: Digitalt Museum)

Tevlingene har endret karakter i årenes løp. Fra rene jordbruksfaglige tevlinger som mjølking og pløying, har utviklingen gått raskt frem. En har fått de kvinnelige tevlingene, noen typiske mannlige og tevlinger for begge kjønn. 

NBUs medlemsmasse forandrer struktur. Fra å ha størstedelen bondeungdom blant medlemmene, har en nå størstedelen skoleelever og annen bygdeungdom. Tevlingstilbudet har forandret seg deretter. NBU har evnen til å fornye seg,, dette også i høyeste grad på tevlingssektoren. Således er de nyeste tevlingene i dag viet trafikksektoren. Herigjennom kommer NBUs initiativ til opprettelsen av Trafikkens Ridderskap. Denne organisasjonen skal arbeide for større trafikksikkerhet på veien våre. 

I tevlingssammenheng har NBU hatt samarbeid med en rekke organisasjoner. Allerede fra 1934 finner vi at det har vært kontakt mellom Landslaget for Norske Jordbruksklubber og Norges Bondelags Ungdom. De første åra var klarlegging av ansvarsforhold vedrørende tevlingene utgangspunkt for samarbeidet. Jordbruksklubbene mente at de skulle være eneherskere på tevlingssektoren. Men også NBU ville drive tevlingsarbeid. Dette ble også vedtektsfestet ved starten i 1946. 

Siden har tevlingsarbeidet gått delvis parallelt i NBU og NLJ eller 4H. NBU har et noe større tilbud på tevlingssektoren enn 4H. I løpet av tidsrommet 1950-60 har en kommet fram til enighet om tevlingsvirksomheten. NBU kjører nå med sitt fulle program og har gitt 4H tillatelse til å bruke NBUs tevlingsregler. 

eksteriørbedømming

Anne Dæhlin tevler eksteriørbedømming i Stange i 1960 (Kilde: Digitalt Museum). 

I forbindelse med skogbrukstevlingene har NBU samarbeidet med Norges Skogeierforbund. Dette samarbeidet har nå vart i over 20 år. De første åra på 50-tallet drev NBU i samarbeid med Skogeierlaget, i tillegg til tevlingene, en utstrakt konglesanking. 

Landbrukets Sentralforbund har støttet meget godt opp om tevlingsvirksomheten både når det gjelder utgivelse av tevlingsregler, støtte til tevlingsmateriell ellers og dommerhjelp. 

Tevlingsvirksomheten strekker seg også utover landegrensene. På nordisk plan samarbeides det gjennom Nordisk Samorganisasjon for Jordbruksfaglig og Kulturelt Ungdomsarbeid (NSU). Denne organisasjonen er et samarbeidsorgan for ungdomsaktiviteten i Norden. Det er denne organisasjonen som driver det nordiske tevlingssamarbeidet. NBU deltok for første gang i nordiske tevlinger i 1949 og har senere vært representert ved hver tevling. 

Tevling i pløying er den eneste tevlingsgreinen som fører fram til et verdensmesterskap. Organisasjonen som tar seg av dette arbeidet er World Ploughing Organization (WPO). NBU har vært medlem av verdens pløyeorganisasjon siden 1952. Gjennom pløyetevlingene arbeider også organisasjonen for bedre samhold i verden. To nordmenn har pløyd seg til verdensmestertittel; Hans O. Sylling i 1962 og Leif Jac. Huser i 1970. 

Leik og amatørarbeid

Leik og amatørarbeid går på landsplan parallelt med tevlingsarbeidet. For å danne et livskraftig bygdeungdomslag, må disse aktiviteter samordnes. Amatørarbeidet ble drevet godt i de fleste lag allerede lenge før krigen. Teaterarbeidet dannet miljøet i laget, evnen til samarbeid. Utviklingen i amatørarbeidet var meget positiv ved NBUs start i 1946. Samnemnda for Amatørteaterarbeid kom i stand i 1949 og NBU ble aktivt med. Gjennom SAT ble amatørteaterstoff distribuert. 

amatørarbeid

Høyland Bygdeungsomslags teatergruppe satte opp stykket "Tippedilla" i 1956. 

Utover i 50-åra minsket imidlertid interessen. I 60-åra snudde vinden igjen, og amatørteaterarbeidet begynte atter å blomstre opp om enn i en noe annen form enn tidligere. Teaterarbeidet er nå til dels byttet ut med visesang og lettere former for underholdning. 

Folkeviseleik ble tatt opp på bygdeungdomslagenes program allerede lenge før krigen, men først etter NBUs start ble det noe særlig fart i leikararbeidet. En arrangerte instruktørkurs for å få instruktører til virksomheten i lagene. Denne virksomheten har også gått i bølgedaler. Noen ganger seiler den i medvind, andre ganger i motvind. En kan si at 1960-åra også er vendepunkt for folkeviseleiken. I dag er det igjen blitt populært å danse etter de gamle sangleikene. En har derfor fått folkeviseleiken inn i faste former, med årlige skoleringskurs, tillitsmenn innen leiksektoren og folkeviseleik skal bli fast innslag på landsstevnet. 

Studiearbeidet har alltid hatt høy prioritet innen NBU. Også dette er en aktivitet som har fulgt organisasjonen fra lenge før krigen. "Kunnskap er makt" sier et gammelt ordspråk. Dette har tydeligvis også NBUs medlemmer forstått. Studievirksomheten drives delvis sammen med NBK og NB gjennom Bygdefolkets Opplysningsnemnd. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt