logo

Du er her:

Fra Biri til Borneo

Engasjementet i NBU åpnet dører for Christoffer Grønstad.

Grønstad har hatt en rekke tillitsverv i Norges Bygdeungdomslag - blant annet som bygdepolitisk nestleder. I sommer flyttet han til Jakarta i Indonesia for å ta fatt på jobben som spesialutsendig. I denne artikkelen, som først ble trykket i Bygdeungdommen 4/16 skriver han om veien fra å være tillitsvalgt i Noreges Bygdeungdomslag til diplomatjobben i Indonesia. 

 

Det begynner å bli noen år siden jeg satt ei hel helg i ei fryktelig kald campingvogn på Mjøsstranda og kontrollregna poeng i NM i motorsag. Mange av vennene mine syntes nok det var en merkelig aktivitet å bruke helga på. Og mange av dem synes nok også det er sært at jeg denne uka har besøkt en planteskole i Indonesia. På sett og vis er det NBU jeg kan takke for at jeg har fått muligheten til å gjøre begge deler.

 

Det var i NBU jeg først jobba med bygdepolitikk. Og det var NBU som sendte meg på min første reise utenfor Europa – på utveksling for å drive organisasjonsbygging sammen med bygdeungdom i Guatemala. 
Jeg har senere fått høre at på mitt første jobbintervju i staten stod det mellom «den drevne kommunikasjonsrådgiveren som nærma seg pensjonsalder» og «den unge jyplingen i hettegenser som kom rett fra høring på Stortinget» (meg). Heldigvis ville sjefen ha noen som hadde erfaring fra politikk.

 

Jeg kom i sin tid hjem fra Guatemala med stjerner i øynene og en overbevisning om at NBU redda verden. En liten del av verden, riktignok – prosjektet i de tre bygdene vi jobba med var ikke stort – men det betydde utrolig mye for de ungdommene som fikk gå på skole og være med i en organisasjon på grunn av NBU. Det hadde betydning for de tre bygdesamfunnene også. Prosjektet vårt starta like etter 36 år med borgerkrig, og mot slutten av krigen var det forbudt å organisere seg. 

 

I dag jobber jeg med Norges internasjonale klima- og skoginitiativ. Mange vet at Brasil har verdens største regnskogarealer, og vi er ubeskjedne nok til å kalle skogsamarbeidet med Brasil for det største klimatiltaket verden noen gang har sett. Indonesia er verdens tredje største regnskogland, men sliter med enorm avskoging. 
Derfor støtter vi Indonesias arbeid med en tilsvarende snuoperasjon som Brasil er i gang med – en ikke helt enkel oppgave når det å hugge eller brenne ned regnskogen i flere tiår har vært det som gir mat på bordet og kanskje til og med råd til å sende kidsa på skole.


Målet er at indoneserne skal leve av bærekraftig bruk av jord og skog – og null avskoging. Men det finnes ingen enkle løsninger her (heller). Så jeg tenker ofte tilbake på da jeg som 19-åring ble sendt ut på landsbygda i Guatemala for å forklare fattige foreldre at vi i NBU forventa at barna deres skulle få gå på skolen når vi tross alt betalte for skolegangen – sjøl om det betydde to hender mindre til å jobbe på gården eller ved veven. Det var ikke helt enkelt det heller – men det nytta. 

 

To ganger har jeg vært tilbake i Guatemala på egen hånd for å besøke noen av dem som fikk stipend til å gå på skole og organisere seg gjennom prosjektet vårt. Organisasjonen finnes ikke i dag. Men han som fikk støtte til deler av ingeniørutdanninga er bygdas «handy-man» og driver butikk sammen med kona. Og hun som fikk støtte til sykepleierutdanning jobber på et sykehus i nabobyen, der hun også videreutdanner seg til jordmor. På sett og vis kan vi alle tre takke NBU for jobben vi har i dag. 

 


Christoffer Grønstad

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

   

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt