Når stadig flere videregående skoler legges ned til fordel for større skoler i byene, får enda flere ungdommer lengre reisevei til skolen. For ungdom på bygda betyr dette ofte en hverdag med begrensede kollektivtilbud og lite fleksibilitet. 

For mange ungdommer blir løsningen å ta førerkort. I distriktene er ikke bil en overflødig luksus, men et nødvendig fremkomstmiddel for å komme seg til skole, jobb og fritidsaktiviteter. Likevel møter ungdommen et nytt hinder; ordinære kjøretimer regnes ikke som gyldig fravær. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det kun sikkerhetskurs på bane, langkjøring og selve oppkjøringen som kan godkjennes som dokumentert fravær i videregående skole. Dette skaper et tydelig dilemma. Kjøretimer må som oftest tas på dagtid i ukedagene, fordi det er da trafikkskolene holder åpent. Samtidig gir fraværsreglene, slik de praktiseres i dag, lite rom for slike nødvendige tilpasninger. Det gir liten fleksibilitet til å tilpasse seg både skole og nødvendig opplæring med kjøretimer.

Dersom det kun går én buss til skolen om morgenen og én hjem igjen på ettermiddagen, fører det til betydelig ventetid, både før og etter skoletid. På videregående er det ofte forskjeller fra dag til dag hvor lang skoledagen er og når den starter og slutter. Det gir også liten fleksibilitet om man blir syk i løpet av dagen eller må dra tidligere av andre grunner.

Konsekvensen er at elever ofte må velge: enten droppe kjøretimer eller risikere å få fravær som kan påvirke karakterene deres.

Derfor bør ordinære kjøretimer kunne godkjennes som dokumentert fravær. Skal vi satse på levende bygder, må vi legge til rette for at all ungdom faktisk kan ta førerkort uten å bli straffet for det.

Ingrid Aanonsen, bygdepolitisk nestleder i Østfold Bygdeungdomslag