logo

Du er her:

Både «hot» og tørt å snakke om været

Årets unge bonde blir kåret på Agroteknikkmessen i Lillestrøm, 10 november. I år leter vi etter en person som har spesielt fokus på bærekraftig landbruk. I siste utgave av medlemsbladet Bygdeungdommen tok bygdepolitisk nestleder, Inger Johanne Brandsrud, opp problematikken med dagens landbruk. Det er tid for selvransakelse, slår hun fast. Les hennes kommentar her.


Illustrasjonsbilde Jake GardUnsplash

Tekst Inger Johanne Brandsrud, bygdepolitisk nestleder. Foto Emma Gerritsen

Artikkelen er publisert i Bygdeungdommen 02//2018

Denne sommeren har været vært et hett tema, bokstavelig talt. Det har vært ekstremt tørt i forhold til normalen. Siste sammenlignbare sommer var i 1947. Tørken har ført til utfordringer for bøndene. Værforholdenes konsekvenser viser hvor sårbare vi faktisk er når ting ikke går etter planen. Bekymringene om tapte inntekter og mangel på vinterfôr til dyrene er velbegrunnede. Situasjonen har gjort at vi må tenkte nytt og finne andre løsninger for å få fylt opp vinterlagrene, blant annet. Selvransakelsen er i gang: Hva gjør vi feil? Hva gjør oss så sårbare?

Monokultur og genetiske variasjoner

Et av svarene peker på monokultur og lite genetisk mangfold. Selv om denne sommeren forhåpentligvis ikke blir standarden, må vi forberede oss på at været kommer til å bli mer ekstremt enn tidligere. Landbruket er avhengig av de klimatiske forholdene, som påvirker vekstvilkårene og miljøvirkningene. 
Kanskje vi må begynne å dyrke annerledes? Polykulturer? Basere oss på flere arter og sorter innenfor matplantene enn kun noen få? 75 prosent av alle avlinger globalt kommer fra sju planter: Ris, mais, potet, hvete, kassava, søtpotet og bygg, og gjerne kun noen få sorter innenfor hver av disse. Når vi har gjort oss så avhengige av et fåtall arter er den beste forsikringen for å unngå planteepidemier et stort genetisk mangfold. Variasjoner i plantenes DNA er igjen et godt utgangspunkt å jobbe med under endrede klimabetingelser. 

Klimakalkulert landbruk

Et annet svar hviler på næringens eget bidrag til økte drivhusgasser, som i sin tur fører til ekstremvær. Landbruket her i landet er en betydelig bidragsyter. På miljøstatus.no kan vi lese at sektoren står for åtte prosent av Norges totale utslipp. Næringen har potensiale til å redusere sitt klimatiske fotavtrykk betydelig. For å få til dette er det viktig å ha fokus på hva bonden selv kan gjøre for å redusere klimaavtrykket fra sitt eget gårdsbruk, uten at det påvirker lønnsomheten for gårdsdriften til det negative. 

Landbruksnæringen har et felles prosjekt, «klimasmart landbruk», der formålet er å finne gode løsninger på det enkelte gårdsbruk. En klimakalkulator er utviklet, hvor du kan finne ut hvilket avtrykk gården din gir. Dette hjelpemidlet kan inspirere bonden til å finne innovative løsninger på hvordan vedkommende kan drive mer klimavennlig. Mange av tiltakene kan også bidra til økt lønnsomhet på gården, for eksempel gjennom å bruke de ulike innsatsfaktorer på en smartere måte. Målet om å etterstrebe en mest mulig behovsbasert tildeling av gjødsel og sprøytemidler, har ført til et stadig høyere presisjonsnivå i landbruksnæringen. Dette bidrar igjen til å redusere klimagassutslipp, samtidig gir det økt lønnsomhet for bonden. Siden 1990 har utslippene i landbruket faktisk gått ned med i overkant av fem prosent, ifølge miljøstatus.no. 

Ung inspirator

I regi av vår samarbeidskampanje med oppstart i 2010, «Årets unge bonde», skal en bonde under 35 år bli utnevnt som inspirator på landbruksmessen Agroteknikk 10. november. Tema for årets kåring er bærekraft. Juryen skal, ved hjelp av folks nominasjoner, finne en innovativ bonde som tør å tenke nytt og driver bærekraftig. Temaet kunne ikke ha kommet på et mer passende tidspunkt. Etter en sesong der avlingene sør i landet i stor grad har uteblitt, har sommeren vist at vi må bryne våre hjerner på å finne nye løsninger for å berge folk og fe. 

Bærekraft – mer enn økonomi og klima

Bærekraft omhandler imidlertid mer enn klima og økonomi. Begrepet består av tre dimensjoner: Natur og miljømessige -, økonomiske - og sosiale forhold. Derfor vil innovative løsninger innen samarbeid, biologisk mangfold og kulturminner være sentrale. 

Norske bønder har vært i hardt vær i sommer, både fysisk og psykisk. Det er viktig at Norges Bygdeungdomslag bidrar til utvikling av et bærekraftig landbruk på alle plan. Vi må motivere unge bønder til å gå inn i næringa med et fokus på å utnytte ressursene på en bærekraftig måte, som både gir høy lønnsomhet og et lavest mulig klimaavtrykk. Det er også svært viktig at vi, i vanskelige tider, står sammen og sørger for at alle som er rammet av tørken har noen å snakke med. 

Prosjekter
Norges Bygdeungdomslag har flere prosjekter knyttet til temaene som tas opp i denne artikkelen. De fleste prosjekter er i samarbeid med andre. 
1.    Klimasmarte bondemøter og bønder støtter bønder
2.    Landbruket NXT som inkluderer Grønn utdanning og Årets unge bonde
3.    Unge bønders psykiske helse
4.    Hogg for framtida. 

Om Inger Johanne Brandsrud
Inger Johanne Brandsrud er 23 år og kommer fra Hærland i Østfold. Hun er utdannet barnehagelærer fra Oslomet. Nå studerer hun organisasjon og ledelse ved Høyskolen i Innlandet på Lillehammer. Hun har vært aktiv i NBU i seks år, og har hatt flere tillitsverv, blant annet fylkesleder i Østfold. Årsmøtet valgte henne nylig som bygdepolitisk nestleder. Inger Johanne er opptatt av bærekraftig ressursforvaltning og verdiskaping i bygdene, og vil ha mer fokus på dette fremover.

Kontakt

Telefon: 22 05 48 00

E-post: post@nbu.no

  

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt