logo

Du er her:

Hogg for framtida

I Norges Bygdeungdomslag er vi i gang med et satsingsprosjekt på skog – som har fått navnet «Hogg for framtida». Prosjektet skal omfatte hele organisasjonen på alle nivåer. Norges Bygdeungdomslag mener at skogen i framtida kan levere viktige distriktsarbeidsplasser og spille en aktiv rolle i å erstatte olje- og gass. Derfor må skogen bli lønnsom.

 

Skogforkjemper: Per Olaf Lundteigen er brennende opptatt av skog. Under vårkurset til Norges Bygdeungdomslag i mars holdt han foredrag om skognæringa.  Foto: Andre Skelin Ottosen

Tekst: Thea Thujord, Foto: Andre Skjelin Ottosen, publisert i Bygdeungdommen 1/2018

Derfor er det med det rette at Bygdeungdommen trykker et intervju med tingmannen som lenge har jobbet for å skape lønnsomhet i skogen, nemlig stortingsrepresentanten fra Senterpartiet og Buskerud, Per Olaf Lundteigen.  

Svak investeringsvilje hos politikere 

Staten har investert milliarder i svensk og finsk skogsindustri. I Norge skjer det lite selv om politikere snakker i store ord om at norsk økonomi må omstilles fra svart til grønn. Hvorfor skjer det så lite i Norge, lurer vi på.  

- Politikken staten driver i dag legger ned skogsindustrien. Staten ser ikke potensialet, økonomien er for dårlig og skog er rett og slett en næring som ikke er til å leve av, svarer Per Olaf Lundteigen.  

- Hvilket potensial er det vi egentlig har i skogen?  

- Av skog kan vi få «alt». De fleste tenker at produktene vi får av skogen er plank og ved. Til produksjon av god nok plank, er det bare visse deler av treet som kan brukes. Det er kun 30 prosent av treet som blir til plank. De resterende 70 prosentene blir sagflis, og det er denne vi kan lage så mye av.  

Lundteigen pakker ut en flaske fra metallkofferten sin. Den inneholder noe som ser ut som olje og han forteller at den er utvunnet på Borregård. Borregård er et bioraffineri som ligger i Sarpsborg. De bruker trevirke til å erstatte oljeprodukter, i alt fra tekstiler til bioplastikk. Borregård er et eksempel på hvordan vi kan bruke dagens teknologi til å omdanne trevirke til omtrent at det et moderne samfunn trenger.  

- Hvorfor har vi ikke da byttet ut olje og gass med det som er bærekraftig, for eksempel fornybar energi?  

- Slik det er i dag er det mer lønnsomt å utvinne olje enn trevirke. Overgangen til fornybar energi må være lønnsom for de som jobber med det, forteller han, og fortsetter:  

- Nå er det verken lønnsomt å jobbe innen feltet, eller å utvinne bioenergien. Fordi det ikke er lønnsomt nok utdanner ikke nok folk seg innen skog. 

Vern går foran forvaltning – dessverre! 


Det er heller ikke bare lønnsomheten i næringa som gjør at vi ikke bruker skogen mer aktivt.  Stortingspolitikeren snakker også om at vern av skog har blitt så «in».  Det miljøvennlige i dag er å verne skogen. Det er en faktafeil, mener Lundteigen.  

- Et tre har en del karbonkretsløp og ved å la treet råtne på rot vil karbonet frigjøres. Hogger du treet lagres karbonet fram til det bryter ned. Det er derfor en vinn-vinn situasjon å utnytte treet før det råter – du erstatter oljeprodukter, og unngår at det frigjøres karbon når treet råtner på rot. Derfor er aktivt skogbruk mer nyttig og miljøvennlig for oss, forteller Lundteigen engasjert.  

Videre poengterer han at skogen er en del av økosystemet.  

- Skogen skal utvikles og drives på en måte som tar hensyn til alle. Av skogen skal vi få tømmer, men skogen skal også brukes og være til for mennesker med opplevelser og friluftsliv. Den skal også være et hjem for dyr og planter. Tynning av skog er viktig for at dyr og planter skal overleve i skogen.  

Hvordan kan vi løfte næringa? 

Kan politikere det vi har lært i dag om skog i dag, lurer vi på. Vet de alle mulighetene som ligger i skogen og hvordan de ulike måtene skog kan forvaltes på. Vi spør Lundteigen – hva må gjøres for at politikere satser på skogen? 

- Først og fremst må vi få opp kunnskapen til folk, og vi må få flere til å se på skogen som en ressurs. Som sagt er det mange som ønsker å verne skogen. Hogst har i all tid blitt sett på som nyttig fordi man kan utvinne karbon i stedet for olje, forteller han.  

Lundteigen forteller at kunnskapsnivået om skogbruk er lavt blant norske politikere. Han etterlyser skolering.  

- Går du inn på Stortinget i dag finner du dessverre nesten ingen som kan noe som helst om skog, og da heller ingen som vet noe om alle mulighetene i tømmeret. Politikere og andre må skoleres for å kunne mer om mulighetene. De som skal ha grepet på skogen må se på skogen både biologisk, politisk, økologisk og teknologisk. Det er det få som gjør i dag.  

Sender arbeidsplasser ut av landet 

Siden Lundteigen tok plass på Stortinget for første gang i 1993, har det bitt lagt ned mange fabrikker som driver med slip. I Norge selger vi hel fisk og hele trær ut av landet, og det vinner vi ikke på. Å sende tømmer ut av landet er det samme som å sende arbeidsplasser ut av landet. Om næringa skal løftes, må hele næringskjeden få bedre økonomisk utbytte av det. Som løsning på dette mener Lundteigen at vi må legge om avgiftene slik at det kommer skognæringa til gode. 

- Om fotosyntesen er løsningen for å erstatte eksos, noe de fleste mener, så må vi legge avgift på eksos og olje. Vi må bruke de avgiftene på det vi vil ha mer av. For eksempel om vi tok 1 milliard av avgifter til skog ville vi økt lønnsomheten pr kubikk med 100 kroner. Om man hogger 100 kubikk i dag så skal man betale en avgift til ny skog. Tenk om avgifter på fossil energi kunne betalt for det, i stedet for at skogbrukeren må betale det selv.    

Får ros for skogsatsningen 

Lundteigen fortsetter med innlevelse at skogsarbeideren må få status og respekt.  Han ser på skogsprosjektet til Norges Bygdeungdomslag som svært positivt.  


- Det er en god start for å gi oppmerksomhet til skognæringa. Ved å vise ungdommen at skog kan være noe å leve av og hvilke muligheter som ligger i skogen, det vil gi ungdommen mer lyst til å begynne innen næringa.  

Lundteigen avslutter med en oppfordring og utfordring til bygdeungdommer rundt om i landet:  

- Skoler dere på skog, lag arrangementer – gjerne i skogen. Vis fram at friluftsliv og skogbruk kan leve hånd i hånd. 

Til slutt ønsker han alle bygdeungdommer masse lykke til med skogprosjektet i år.  

 

  

Norges Bygdeungdomslag: Pb. 9377 Grønland, 0135 Oslo
Telefon: 22 05 48 00 : E-post: post@nbu.no

   agrol  Landkreditt