Husdyrene står for 3,2 prosent av norske klimagassutslipp, og metangass fra rap er hovedårsaken. Det er en utfordring å produsere nok mat, samtidig som man kutter klimagassutslippene fra landbruket. Drøvtyggere er viktig for å få benyttet seg av 60 prosent av norsk landbruksareal. Det forskes en del på og jobbes mye med å få ned metanutslippet fra husdyrene, samt gjøre hele meieri- og kjøttproduksjonen mer ressurseffektivt. Her er fem eksempler som viser at et landbruk med produksjonsdyr har mange muligheter til å få ned klimagassutslippene og være med på det grønne skiftet. 

1.    Kombinasjonsku

Et effektivt grep er å la kua produsere både melk og kjøtt, ei såkalt kombinasjonsku. I dag er 70 prosent av norsk storfekjøtt produsert i kombinasjon med melk. Det er ikke er så vanlig i mange andre land. Den kombinerte melke- og storfekjøttproduksjonen i Norge er avgjørende for å holde ned utslippene, da ett og samme dyr dekker både meieri- og kjøttetterspørsel. På den måten reduseres også fôrbehovet, avfall, vannforbruk og andre utslipp produsert per kilo melk og kjøtt. Kombinasjonskua betyr at norsk melk er dobbelt så miljøvennlig som det internasjonale gjennomsnittet, i følge Geno. En annen faktor som gjør at den norske kua har et lavere klimaavtrykk sammenlignet med kyrne i mange andre land, er at de generelt er veldig friske, flere dager "på jobb", bruker færre medisiner.

2.    Avlsarbeid 

Gjennom avl får vi en høyere melkeytelse per ku, som igjen har ført til at årlige utslipp i melkeproduksjonen er redusert med 163 000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden 1980-2017. Per liter melk slippes det ut mindre klimagasser, fordi hver ku gir mer melk. I dag gir en gjennomsnittlig NRF opptil 20 liter melk per dag og 10 000 liter i året. Til sammenligning melket kua omtrent 2600 liter i 1939.

Geno, samvirkeforetaket eid av norske storfebønder, jobber med å avle frem en mer ressurseffektiv og klimavennlig Norsk rødt fe (NRF) gjennom genomisk seleksjon. Målet er å redusere metanutslipp fra NRF med 20 prosent ved hjelp av ny teknologi. Gjennom et pågående prosjekt kalt «highteckfjøs», måler de utslipp av metangass fra kyrene. Slik kan de finne de kyrne som har lavt utslipp av metan, og avle videre på disse. 

3.    Fôr

Enterisk metan fra storfe kan reduseres gjennom fôr. Arbeid gjort ved NMBU viser at utslippene av klimagasser går ned gjennom fôringstiltak og produktstyring. Opp til 20 prosent metan frem mot 2030 kan kuttes gjennom riktig fôring. Tidlig slått, altså å slå gresset etter skyting, er optimalt for å lage mest mulig næringsrikt grovfôr til kua og for å redusere metan. Å slå tidlig kan også bety god økonomi for bonden, fordi fôret er av bedre kvalitet; mer næringsrikt, samtidig som kua kan utnytte mer av fibrene. Tidlig slått egner seg imidlertid ikke så godt for grovfôr til vinteren, og bøndene må ofte høste en ekstra gang senere på sommeren. 

Det forskes også på tilsetninger i fôret. Rap fra drøvtyggere står for 90 prosent av metanutslippet deres. Å tilsette 3-Nitrooxypropanol i fôret har vist lovende resultater i Canada, med en reduksjon i metanutslipp på 50 prosent. 

Trær, tang og tare kan kanskje gjøre all kraftfôr kortreist? Norsk skog dekker 43 prosent av landarealet. Foods of Norway er et 8-årig prosjekt som startet i 2015 og har som mål å lage dyrefôr, til både fisk og fe, av trebiomasse. Nye enzymer og en komplisert prosess gjør om trebiomasse til matkilder for husdyr og fisk. 
Det forskes også på bruk av tang og tare til blant annet dyrefôr. Det krever ingen landområder, gjødsel eller ferskvann og har mye næring.

4.    Fra gjødsel til drivstoff

Å bruke husdyrgjødsel til biogass reduserer utslipp av metan, lystgass og ammoniakk fra gjødsellagre, i tillegg til å erstatte fossilt drivstoff. 
Møkk fra én ku gir, sammen med matavfall, nok biogass til å drive en liten personbil i ca. 25 000 kilometer. Flere av melkebilene til Tine kjører allerede på kumøkk fra kyrne på gårdene der de henter melken. Tine kjører 58 millioner kilometer tungtransport i året, det krever biogass produsert på kumøkk fra 17 059 kyr, totalt henter de melka fra 200 000 kyr. 
Testprosjekter hos Greve Biogass viser at kombinasjonen kumøkk og matavfall gir 25 prosent bedre effekt enn biogass produsert kun på husholdningsavfall. 
I dag går rundt 5 prosent av gjødselen til biogassproduksjon. Målet er 50 prosent i 2050. Restene fra biogassproduksjonen spres på jordene igjen som gjødsel. 

5. Karbondbinding gjennom beiting

I klimagassregnskapet for drøvtyggere og fôrproduksjon er karbonbinding i jord viktig. Drøvtyggere slipper ut karbon direkte og indirekte, men kan også være med på å binde karbon i jordsmonnet. Det forskes en del på denne sammenhengen. 

Potensialet til å lagre karbon i jord og planter er stor. Planter tar opp karbondioksid og vann, og produserer karbon av dette når de vokser. Karbonet ligger dermed i planten, som igjen kan lagres i jordsmonnet som humus og i myrer som torv. Hvis vi beholder mer organisk materiale i jorda uten at det brytes ned har beitemarker stor kapasitet til å lagre karbon. Da er det viktig med riktig beiting - verken for mye eller for lite. 

Et vedlikeholdt kulturlandskap gir også gode levevilkår for et stort biologisk mangfold. I dag er veldig mange arter utrydningstruet i Norge fordi skog og bregner vokser der maten til beitedyrene vokste før. Dyr på naturlig beite kan få tilbake det summende mangfoldet i og rundt disse områdene. I disse tilfellene er det ofte for lite landbruk, ikke for mye, som er skadelig for naturmangfoldet.