Derfor er det viktig at vi erstatter den fossile plastens anvendelsesområder med bionedbrytbare typer, så langt det lar seg gjøre. Her kan skogressurser komme til nytte. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. 

Det er også viktig at vi resirkulerer eksisterende fossilt plast på riktig måte. Siden 1950 har det blitt produsert 8,3 milliarder tonn plast, og det aller meste er laget de siste 15 årene.

Det største problemet med plast er når det kommer på avveie. Da får vi en plastsuppe i Stillehavet på 2,5 millioner kvadratkilometer (mye større enn Norge) og det anslås at plastforurensingen dreper omkring 1 million dyr hvert år. Hvis utviklingen fortsetter i samme takt som i dag vil det være mer plast enn fisk i havet om tretti år. Det er ikke kun marin forsøpling som er en utfordring, forskere har også funnet mikroplast på utallige jorder og i mennesker. Det er dystre fakta. 

Plast, forstått her som et fossilt/oljebasert produkt, er i og rundt oss, og det er lett å bli overveldet og apatisk til det hele. Derfor har vi laget sju nyttige tips som du som enkeltperson kan gjøre i din private husholdning. En ting for hver ukedag. Slik kan vi alle gjøre verden bittelitt bedre.

1. Pant flaskene dine. Fem plastikkflasker er nok til å lage en skijakke! En lur ordning der du betaler ekstra for flasken når du kjøper en brus eller juice, men det virker som om du får penger for å pante. Et annet tips er å ha en god drikkeflaske som du kan bruke i lang tid. 

2. Vask klær i filterpose. Når tekstiler, laget av syntetiske materialer, vaskes i vaskemaskinen, løsner små plastbiter og fraktes ut i naturen gjennom vaskevannet. Fleecegenseren kan dermed bli en kjip greie for biomangfoldet. Ved å putte disse tekstilene i en filterpose unngår du at plastfibre fra klærne havner i havet. Filterposer kan blant annet kjøpes på i nettbutikker, som Sqoop og Kid eller i fysiske butikker, bl.a. Kid og Norrønna. Et annet hett tips er å vaske på et så kort som mulig vaskeprogram. Hopp over forvask, ha en kort sentrifugering og vask på lav temperatur - det sliter mindre på tøyet, og færre tøyfibre vil havne i havet. 

3. Vask, tørk og sorter plasten. Plast er et materiale som egner seg svært godt til gjenvinning. Mengden plastavfall i Norge lå i 2018 på 304 000 tonn, hvorav 60 prosent var emballasje, viser tall fra miljødirektoratet. Bønder er gode til å gjenvinne plast, så mye som 85 prosent av landbruksplasten blir gjenvunnet og havner i en sirkulær økonomi, der avfall blir til bruksobjekt. Kun 25 prosent av plast fra husholdninger blir gjenvunnet, og alt for mye havner i restavfall. En oppfordring til alle oss som ikke er bønder, vi bør bli minst like gode som denne yrkesgruppen. 

4. Unngå engangsposer, -bestikk, -kopper. Bruk gjenbruksposer eller sekk når du handler. Kjøp heller inn nedbrytbare engangstallerkner eller kopper når du organiserer en fest eller lignende. Ha med egen termoskopp når du kjøper kaffe på farta. 

5. Pakk matpakka i bivokspapir. Matpakkepapir er en typisk engangsbruksgreie. Plastposen rundt også. Bivokspapir er et nyttig alternativ. Det er bomullstøystykker, som er satt inn med bivoks, treharpiks og jojobaolje. Bivoks er blitt brukt i lang tid til å gjøre ting vanntett eller som konserveringsmiddel. På 1900-tallet ble det brukt til å lagre mat, dekke over krukker og bokser. Denne tradisjonen har fått en oppblomstring i søken etter miljøvennlige alternativ til plastfolie og -poser. Du kan lage det selv, eller kjøpe det i assorterte butikker eller på nett. 

6. Tannbørster og q-tips. Hele 10 prosent av befolkningen kaster q-tips i doen. Er du en av dem? Også annet baderomsavfall, som linser og santiærprodukter, havner ofte i toalettsluket. Hold Norge Rent sine "dovettregler" gir oss streng beskjed om at vi bare må slutte med det med en gang. For ikke overraskende, finner dette veien til havet, vassdrag eller innsjøer.
Her kommer også et tips til tennene - har du lagt merke til bambustannbørstene, kalt Humble Brush, som bl.a. Rema 1000 og Meny fører? Mindre plast og mindre avfall er bedre, bedre avfall er mindre belastende. 

7. Kjøp brukt, selg brukt. Trenger du noe nytt? Sjekk apper som Tise, nettsider som Finn.no eller gå på Fretex, loppemarkeder i regi av skoler, korps eller lignende. Der kan du finne glemte skatter og spare miljøet for utslippene som produksjonen av et nytt produkt fører med seg. For tre ¨år siden sparte FINN, og søsterselskapene i Spania, Italia, Frankrike, Ungarn, Sverige, Finland og Marokko, miljøet for 16,3 millioner tonn karbondioksid. Det tilsvarer 1440 ganger rundt jorda med verdens største passasjerfly. Det er betydelig! I tillegg til å kjøpe, kan du også selge eller gi bort det du ikke trenger lengre. Fretex og UFF har innsamlingsbokser til klær plassert rundt omkring i landet. Fretex bruker alt de får inn, selv det som er ødelagt. 72 prosent går til gjenbruk, 20 til materialgjenvinning og 2 prosent til energigjenvinning