Tekst Emma Gerritsen. Illustrasjonsfoto: Unsplash.com

Alle har en psykisk helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer en god psykisk helse som «en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og ha mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.» 

Halvparten av oss opplever en psykisk krise i løpet av livet, enten vedvarende eller i perioder. Da kan det bli vanskelig å mestre hverdagen. Bønder er intet unntak. For noen yrkesgrupper er konsekvensene større enn for andre.

–  For å sikre og opprettholde et bærekraftig landbruk i Norge, trenger vi friske, sterke matprodusenter. Vi ønsker å bedre levekårene blant bønder, og har særlig fokus på de unge, sier Ivar Erik Ree i Mental Helse Ungdom (MHU). Han har en bachelor i psykologi og erfaring som miljøterapeut i psykisk helsevern. I dag er han prosjektleder for prosjektet «Unge bønders psykiske helse». Med seg på laget har de Norsk Bonde -og Småbrukarlag, Ruralis, Norges Bondelag, Nortura, Norsk Landbruksrådgivning, Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bygdeungdomslag.

– Bønder jobber ofte alene og får ikke den samme oppfølgingen som andre yrkesgrupper. Vi vil sende et signal til beslutningstakerne om at psykisk helse i landbruket må settes på agendaen. Samtidig ønsker vi at bønder skal bli bevisste på hvordan de kan ta grep om sin egen psykiske helse og bidra positivt til nærmiljøet, sier Ivar Erik. 

Ensomt yrke 

I følge han er prosjektet høyst nødvendig. – Jeg kommer fra gård selv, og har inntrykk av at overraskende mange bønder sliter med ensomhet og er mye bekymret, spesielt for økonomien. I tillegg er psykisk helse ennå litt tabubelagt hos mange, sier han. – Bønder har gjerne en nedarvet og innlært selvstendighetstankegang, som gjør det vanskelig å be om hjelp når tankene blir tunge. I tillegg er tre fjerdedeler av bøndene menn, og vi vet at menn har høyere terskel for å be om hjelp i kriser og er overrepresentert i selvmordsstatistikken. 
Den mest utbredte psykiske lidelsen er depresjon. The HUNT Study publisert av NTNU i 2017, viser at symptomer på depresjon er mer utbredt blant bønder, spesielt menn, enn andre yrkesgrupper. En tung psykisk tilstand kan få enorme konsekvenser for flere liv enn bondens. 

En krise i Rendalen

Sauebonde Karstein Bergset fra Rendalen i Hedmark, opplevde dette på kroppen da han var dypt nede i kjelleren og ikke maktet å ta vare på saueflokken. Det var i 2006, og sorgen etter farens bortgang to år tidligere, grunnet kreft, stakk dypt. Han fikk samme diagnose kort tid etter sin far, og holdt det for seg selv i et forsøk på å skåne de nærmeste. Sykdommen svekket helsen betraktelig, og gikk utover gårdsarbeidet. Som følge av dette ble gården nesten slått konkurs. Tre store kriser akkumulerte i tragedie – personlig og for dyrene. 

En venn kom tilfeldigvis forbi og tok seg en tur i fjøset. Det var alt for sent. Han tok tak og satte et stort apparat i sving. Alt fra Mattilsynet til HMS-tjenesten i landbruket ble koblet inn. Litt etter litt kom Karstein seg på beina igjen, det samme gjorde gården. I dag er han gift, har en sønn på ti måneder og en frisk saueflokk. Årene etter krisen har han holdt foredrag om temaet og hjulpet mange andre i lignende situasjoner. Han applauderer prosjektet. 

– Det er et arbeid som aldri må legges dødt. En mental knekk har enorme konsekvenser ettersom bonden har hjem og arbeid på samme sted og gjerne tar vare på mange flere liv. 

Hos han er døra aldri låst lenger og det drikkes mye kaffe. – Det kan være opptil åtte personer i stua når jeg kommer hjem, og det snakkes om mye rart, alt fra vrange kjerringer til mer alvorlige ting, sier han. 
– Venner, naboer og andre bønder kommer innom støtt. Det er blitt slik og det skal være slik så lenge jeg har bestemmelsesrett. Det er uhyre viktig med et fellesskap. En kaffekopp kan gjøre uendelig mye, sier Karstein. – I dag mangler bønder et fellesskap. Vi har ikke arbeidskollegaer på samme måte som mange andre, eller en kantine der vi møtes. Og det pågår ofte kniving om jordlapper, snarere enn samarbeid. 

Nye utfordringer

Unge bønder har i dag andre utfordringer enn foreldregenerasjonen. Norsk landbruk går gjennom store endringer. 

Tre prosent av Norge er jordbruksareal og 20 prosent produktiv skog. 2,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jord- og skogbruket, og har en gjennomsnittsalder på 50 år. 
Antall unge personer i landbruket har sunket siden 1999 fra nærmere 18 000 til 7000 i 2017. Bruk med 500 dekar eller mer i drift har økt. Gårdsbrukene blir altså færre og større, og er noen av konsekvensene av økte krav til produksjon, ny teknologi og dagens landbruks- og markedspolitikk. 

Samtidig rapporterer flere bønder om ensomhet. I en studie Ruralis har gjennomført som en del av prosjektet, svarer 20 prosent at de er ensomme. Tilsvarende prosentandel føler seg ensomme av og til. 
– Funnene er ikke særlig overraskende, og bekrefter hypotesen vår. Høyt arbeidspress, lav inntekt og ensomhet er noe studien bekreftet og som vi fryktet, sier forsker Brit Logstein i Ruralis. 

Også Karstein kan skrive under på dette. – Folk flytter fra bygdene og det blir større avstand mellom gårdene, der det gjerne er én bonde som driver. I 1940 var det fire familier, totalt 15 personer, som levde av familiegården vår. I dag er jeg så å si alene og drifter fire ganger så mye areal. I tillegg er jeg helt avhengig av at kona har en god inntekt ved siden av. Dette sier litt om utviklingen til landbruket og krav til den norske bonden, som ikke akkurat fremmer en god psykisk helse, sier han hoderystende. 

Betaler for å gå på jobb

Det kreves en enorm arbeidsvilje å drive jordbruket fremover i dagens samfunn, spesielt som ung bonde. 
– Eldre bønder står i mindre grad i et krysspress med etablering av familie, små barn og stor gjeldsbyrde, sier forsker Brit. 

Teknologiske nyvinninger er ofte kostbare, og i etableringsfasen er mange nødt til å gjøre store investeringer skal de kunne leve av gårdsdrift. Melkeroboter, big data og kunstig intelligens i store fjøs er noen av eksemplene.

– En felles utfordring er at uansett hva man driver med innenfor landbruk, blir marginene mellom utgifter og inntekter lave. Da blir bønder nødt til å øke arbeidsmengden og utvide driften for å sikre en levelig inntekt, sier hun. 

I følge Karstein gikk det riktig galt med økonomien med 80-tallets rasjonalisering av norsk landbruk. – Det gir utslag nå. Vi sitter igjen med en ensom bonde med fire årsverk. I fjor gikk vi 70 000 kroner i underskudd, og hadde 4,2 årsverk på gården. Det betyr at jeg betaler for å gå på jobb, rett og slett, sier bonden. 

I 1985 fikk bonden 30 kroner per kilo storfekjøtt, og i butikken kostet det 90 kroner. I 2010 fikk bonden betalt 33 kroner per kilo, mens butikkprisen var blitt 187 kroner. Situasjonen er tilsvarende for mange andre landbruksprodukter.

Generasjon prestasjon i skiftende klima

– Generasjon prestasjon gjelder også hos de som velger veien inn i landbruket, supplerer Ivar Erik. – Ungdommer i dag føler på mer press enn før, og fra mange kanter. Individuell utfoldelse og iscenesettelse, og et hav av muligheter stiller krav til prestasjon på den ene siden. Landbrukssituasjonen i dag øker presset for å drive nyskapende og klimasmart, og er nok en arena der unge bønder må prestere.
Jordsmonn er en ikke-fornybar ressurs som vi alle er avhengige av. I følge FN er over 50 prosent av alle landområder som brukes til dyrking utsatt for degradering. Måten landbruket drives kan det med rette stilles spørsmål ved. 

– En annen utfordring som spesielt forsterker bekymringene til en levedyktig økonomi er klimaendringer, som fører til mer ekstremvær verden over. Dette har vi erfart i sommer med ekstrem tørke. Dette gjør gevinsten enda mer uforutsigbar, sier Brit. 

–  I sommer rapporterte flere bønder at de følte seg utilstrekkelig og bekymret seg for driften fremover. Spesielt når krisepakken fra regjeringen uteble frem til 30. august, supplerer Ivar Erik. 
Staten og jordbruket har blitt enige om at staten utbetaler 525 millioner kroner i ekstra kompensasjon som følge av tørken og avlingsskader i år.   

Vær raus

– Tap av nattesøvn grunnet økonomiske bekymringer har vært gjennomgående. Samtidig har vi sett at bønder har vært enormt flinke til å hjelpe hverandre. Også rådgivningstjenesten gjør en formidabel jobb. Det er utrolig godt å se. Jeg håper vi kan gjøre terskelen enda lavere for unge bønder til å søke om hjelp når de trenger det. 

– Det er viktig å være rause med hverandre, og spesielt ikke glemme bøndene når medieoppmerksomheten dabber av og høstmørket senker seg. Etterdønningene etter en vanskelig sesong fortsetter, sier Ivar Erik. 
«Vær raus» er også tema for verdensdagen for psykisk helse 10. oktober. Prosjektets samarbeidspartnere skal vie dagen til unge bønder og inviterer beslutningstakere til å gjøre det samme. Politikk er en enormt viktig faktor som påvirker den psykiske byrden bønder bærer på. 

Gleden over å lykkes

Motet synker i skoene hos mange når utfordringer i landbruket kommer rekende på en fjøl. Hvorfor gidder noen å stikke fingeren i jorda i det hele tatt når de må betale for å gå på jobb, har en uforutsigbar inntekt, stor gjeld, lange dager og kanskje lite nettverk? 

– Gleden over å lykkes er stor. Når du ser en i utgangspunktet svak lamunge, vokse opp for så å bli sendt til slakteriet, føles det enormt. Lammet gir også inntekt, mat og varme i form av kjøtt og skinn til salgs. Selvfølgelig er det vemodig å sende dyret i døden, da jeg jo har blitt glad i det, men samtidig gir det følelsen av «yes, jeg fikk det til». Du jobber med ekte, levende vesener. Det er så genuint, alt du gjør, sier Karstein. 
Siden han var liten har han gått i hælene på faren som var bonde. Om han måtte velge i dag, ville han valgt bondeyrket igjen. – Det er verdt alt sammen når du får lov til å se livet vokse opp – la det være seg gress, dyr eller guttungen min. Å tilrettelegge for at livet skal ha det bra, det er drivkraften min, sier han.