TEKST Inger Johanne Brandsrud // FOTO Arkivet til Norges Bygdeungdomslag
Saken er publisert i Bygdeungdommen 03/2019

KORT OM EU

Den europeiske union (EU) er en regional samarbeidsorganisasjon, som først og fremst ble etablert for å forhindre en ny krig. I 1952 opprettet Frankrike, Italia, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg Den europeiske kull- og stålunion (EKSF) der de forvaltet innsatsfaktorene til våpenindustrien sammen. Dette var starten på EU. 

I 1958 inngikk landene to andre avtaler også; den ene knyttet til økonomi og den andre til atomenergi. Knappe ti år senere ble disse tre traktatene til Det europeiske felleskap (EF), nåværende EU. I 1973 ble Storbritannia, Danmark og Irland medlemmer og etter hvert kom flere land til. 

I dag har EU 28 medlemsland, over en halv milliard innbyggere og en felles valuta. Når du leser denne artikkelen, har kanskje Brexit skjedd allerede. Det er ikke første gangen at EU-samarbeidet knirker. Norge står fortsatt utenfor; et resultat av intense EU-kamper. 

FIRE FASER

EU-striden i Norge kan deles i fire faser, hvorav det to ganger førte til en folkeavstemning; i 1972 og i 1994. 

Striden blusset opp som resultat av politiske hendelser i Norge og Europa: I 1969 åpnet daværende EF opp for en utvidelse av felleskapet, og Norge hadde søkt om å bli medlem. I 1992 ble det nye diskusjoner om EU-medlemskap på grunn av EØS-avtalen.   

I begge folkeavstemningene vant nei-siden frem med et marginalt flertall. Norges Bygdeungdomslag (NBU) var særlig aktiv i den siste fasen. I 1988 tok NBU et tydelig standpunkt mot EU, og allierte seg med ungdomspartier som delte samme syn.  

VERDIVALG

For bygdeungdommene var et nei til EU, et verdivalg. De hevdet at et EU-medlemskap kom til å svekke levende bygder og folks mulighet til å ha innflytelse over samfunnsutviklingen. 
En felles handels- og landbrukspolitikk var et av punktene som skremte. 

Siden 1988 har EU hatt felles regler for støtte til næringslivet i distriktene. Det betød at EU sitt regelverk skulle gjelde for norsk distriktspolitikk og landbruks- og fiskeripolitikk. Dette bekymret bygdeungdommene, da de mente at det svekket lokalt næringsliv. Regelverket fra EU forbød nemlig det offentlige å stimulere lokale næringer gjennom innkjøpsavtaler. En felles tollunion for landbruksprodukter foruroliget ungdommene også. Norsk landbruk er den dag i dag avhengig av tollvern for å være konkurransedyktig. Hvordan næringslivet hadde sett ut med EU-medlemskap versus EØS-avtalen, slik Norge har i dag, kan det spekuleres i.  

NBU mente også at beslutningene best kunne tas nærme der folk bor. De mente at et felles regelverk for hele kontinentet, som bestemtes fra Brussel, førte til et svakere demokrati, fordi folk ikke fikk være med å bestemme lenger. 

I et utdrag fra Bygdeungdommen fra 1994 skriver Albert Ruud, daværende nestleder i Ungdom mot EU at «et levende folkestyre krever åpenhet. (…) Velgerne i EU-landene får fortsatt ikke vite hvordan deres ministre stemmer når unionen vedtar direktiver og forordninger. EU-systemet er ugjennomtrengelig for de fleste vanlige folk (…) Med et EU-medlemskap vil de fleste viktige beslutninger flyttes fra Storting og Regjeringen til EU-organer.» Medlemmene i NBU delte dette synet.

DRO PÅ TOKT MOT EU

Sammen med Ungdom mot EU, Natur og Ungdom og Juvente dro bygdeungdommene på tokt med en gammel hvalfangerskute fra Trondheim til Oslo for å nå ut med budskapet til ungdommer ved kysten. Toktet varte i over to måneder, fra 12. juni til 20. august. De organiserte debatter, gateteater og grillfester underveis.

Organisasjonene laget også en veggavis sammen, som ble hengt opp på videregående skoler og læresteder for høyere utdanning. Avisen kom ut to ganger i uken, med hyppigere utgivelser den siste uken før avstemningen. Målet var å påvirke elever og studenter i EU-standpunktet. Dette gjorde de også gjennom å dra på skoleturneer, der de arrangerte debatter og interne avstemninger. EU-saken ble markert på alle arrangementer i denne tiden. 

Og så kom den avgjørende dagen, 28. november 1994. Nei-siden vant med 52,2 prosent av stemmene mot 47,8 prosent på ja-siden. Jubelen sto i taket hos bygdeungdommene. Organisasjonen er fornøyd med arbeidet som ble lagt ned den gang og følgene det fikk. 

I dag er diskusjoner om EØS-avtalen aktuell. NBU stiller seg fortsatt kritisk til mye av EU sine institusjoner, og har vedtatt i sin politiske plattform at de ønsker å utrede alternativer til dagens EØS-avtale. 

EU-striden 1994

•    I 1992 inngikk Norge avtale om EØS, som står for europeisk økonomisk samarbeid. 
•    I 1992 sendte Stortinget en søknad om forhandlinger med EU med sikte på medlemskap for Norge. Det var tredje gang Norge søkte. Første gangen la Frankrikes president ned veto, andre gangen sa nordmenn nei gjennom en folkeavstemning. Det samme skjedde den tredje gangen. 
•    Folkeavstemningen var 28. november 1994. 
•    52,2 stemte mot norsk tilslutning.
•    47,8 stemte for EU-medlemskap. 
•    Valgdeltakelsen var på 89 prosent, noe som regnes som svært høyt.
•    Norges Bygdeungdomslag markerte seg tydelig på nei-siden. Også i dag er NBU imot og mener i tillegg at det bør utredes alternativer til dagens EØS-avtale.

Kilder: 
•    Bygdeungdommen nr. 3, 1994 
•    Wikipedia.org
•    Regjeringen.no 
•    Snl.no