Dagen etter EAT-Lancet-lanseringen drar Norges Bygdeungdomslag i gang en kampanje kalt EAT kjøtt

Verdensdietten

Rapporten, publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet, forsøker å komme en fasit for hva som er bærekraftig og sunt kosthold, både for oss og planeten, også når vi i 2050 blir 10 milliarder mennesker.

 – Verden trenger mer sunn mat produsert med lavere klimaavtrykk og på en smartere måte, det er rapporten tydelig på. Dette er vi selvfølgelig helt enig i. Vi synes det er fint at rapporten peker på at det er lokale forskjeller. Hvert land må ta i bruk sitt eget naturgitte grunnlag for å produsere mat, sier Tora.

Den foreslåtte globale dietten er produksjonsdyrene i hardt vær. Hovedfunnene viser at en ideell global diett bør bestå av 500 gram grønnsaker og frukt per dag, 35 prosent fullkorn og rotgrønnsaker og 14 gram rødt kjøtt. Det betyr en dobling av nordmenns nåværende inntak av frukt, grønt, belgvekster og nøtter, mens kjøttmiddag kan spises inntil to ganger i måneden. 

– Vi trenger dyrehold i et land som Norge, og dermed må vi også benytte oss av hele dyret, alt fra meieri og kjøtt til ull og skinn. Rapporten peker på mange reelle utfordringer med dagens matsystemer, men det å foreslå én global diett, mener vi er feilslått.

Hun påpeker imidlertid at rapporten ikke er negativ til hold av dyr på steder hvor jorda ikke egner seg for dyrking av planter til menneskemat.  – Det er vi enige i. Vi vil framsnakke den norske modellen, der husdyra har en viktig plass for å få utnyttet alle mulighetene og alle arealene vi kan bruke til matproduksjon, sier Tora. 

Populær kampanjeplakat på Facebook engasjerer utrolig mange

Graslandet Norge

Der viktige skogsområder hugges ned i mange landområder i verden for å gjøre plass til produksjonsdyr, gror Norge igjen. Det er kun beitedyrene som kan nyttiggjøre seg av gras, og gjøre det om til menneskemat. Når de beiter bidrar de også til å binde karbon i jorda.

Gras har vi mye av i dette landet. Dyrkbar jord er det verre med. Kun tre prosent av landarealet egner seg for planteproduksjon, hvorav kun én prosent til korn og grønnsaker. Med andre ord, å snakke om ett globalt matsystem blir merkelig, da matproduksjon først og fremst forholder seg til de lokale naturforholdene. 

– For Norges del betyr det at husdyr ikke bør fases ut i den grad EAT-Lancet-rapporten legger opp til at skal skje globalt. Gjør vi det, reduserer vi vår allerede lave selvforsyningsgrad. Vi må spise lokalprodusert mat i sesong, og det kan godt være kjøtt fra storfe på nabogården, sier Tora.

Sosiale medier

EAT kjøtt har fått en egen kampanjeside på Facebook og digitale kampanjeplakater spres også på Norges Bygdeungdomslag sin Instagram.

– Så langt er responsen overveldende positiv. Det er tydelig at dette er noe mange i Norge er opptatt av. Det er utrolig gøy at vi når så bredt ut med budskapet vårt, og at så mange tar ballen videre og sier seg enige med oss, sier styreleder.