Tekst: Anna Karlsson, informasjonskonsulent i Utviklingsfondet
Foto: Tine Poppe
Artikkelen er publisert i Bygdeungdommen 03//2018

Dette er budskapet jeg ønsket å formidle når jeg var og besøkte høstkursene til Buskerud og Møre og Romsdal Bygdeungdomslag tidligere i høst. 

Det vanskelige været

I sommer opplevde vi her hjemme den verste tørken på 70 år. Norske bønder går mot milliardtap, og mange har sett seg nødt til å slakte dyrene sine fordi de rett og slett ikke har nok mat til dem. Ute i verden øker nå antall mennesker i verden som sulter, og klimaendringene er årsaken. Sammen med krig og konflikt er ekstremvær nemlig en avgjørende årsak til matvarekriser. Tørke og flom rammer hyppigere enn før, og ødelegger avlinger for bønder verden over. 

Selv om bøndene merker det først, angår matproduksjonen oss alle. For mat må vi ha, både i dag og i morgen. Og vi er etter hvert blitt en del folk som skal ha mat. Selv om vi i dag produserer mer enn nok mat for å fø alle mennesker i hele verden, er det mer enn 800 millioner mennesker som sulter. Fattigdom og en urettferdig fordeling av verdens ressurser gjør at mennesker ikke har råd til å kjøpe den maten de trenger. Fattige småbønder som er direkte avhengig av det de selv produserer, mangler tilgang til viktige innsatsfaktorer slik som gode såfrø, vanningssystemer samt rådgiving og faglig støtte. 

Sammenhengen mellom mat, miljø og utvikling er tydelig. Og det haster med å gjøre verdens matproduksjon i stand til å møte økte temperaturer og endringer i nedbørsmønstre og vekstsesong. For endringene kommer, selv om vi hadde klart å stoppe alle klimagassutslipp over natten. Dagens utslipp vil nemlig bli værende i atmosfæren i lang tid fremover. I tillegg til at vi må gjøre alt vi kan for å kutte utslippene våre, er det derfor tvingende nødvendig at matproduksjonen – både i Norge og ute i verden – tilpasses et klima i endring. 

Hva har vi i vente?

På et globalt nivå vil økte temperaturer føre til reduserte avlinger for noen av de viktigste matplantene, slik som hvete, ris og mais, særlig i tropiske områder. Klimarelaterte hendelser, slik som tørke og flom, går i tillegg hardest ut over allerede marginaliserte grupper som mangler ressurser til å håndtere utfordringene. Dette gjelder for eksempel kvinner - ikke minst kvinnelige småbønder - og urfolksgrupper og andre minoritetsgrupper. 

I Norge vil vi få både økte temperaturer og mer nedbør, særlig om høsten. Økte temperaturer kan føre til lenger vekstsesong, men vi vil også måtte forvente utfordringer med alt for mye nedbør i innhøstingsperioden, og nye sykdommer og skadedyr. At det generelt blir varmere betyr også at når en tørkesommer kommer – slik som den vi fikk i år – vil den blir langt mer ekstrem. I tillegg vil Norge selvsagt påvirkes av det som skjer i andre land. Når avlingene svikter i viktige jordbruksområder i andre deler av verden, vil det kunne ha store konsekvenser for oss her i Norge, for eksempel gjennom økte priser eller mangel på viktige importvarer. Norge er et rikt land med sterk kjøpekraft, men de færreste vil mene det er riktig for Norge å kjøpe mat fra land som egentlig trenger den selv. 

Det vil dermed være svært viktig å gjøre norsk landbruk i stand til å møte endringene som kommer. Vi er blant annet nødt til å sikre at vi kan håndtere økende nedbørsmengder, og vi må hindre tap og skade fra flom og ras. Vi må også gjøre tilpasninger i driftsmåter og utvikle nye plantesorter, både for å håndtere nye skadedyr og sykdommer, og endringer i temperatur, nedbørsmengde og vekstsesong. For å få det til kreves det politisk vilje, men det er fullt mulig i et av verdens rikeste land, med godt utbygget infrastruktur og stor statlig kapasitet. Verre er det for verdens småbønder i fattige land. 

For dem er situasjonen svært alvorlig. Småbønder som er direkte avhengig av landbruket for sin og familiens overlevelse er ekstremt sårbare. Mister de avlingene har de ingenting. Men med relativt enkle grep er det mulig å redusere denne sårbarheten. Gjennom økt kunnskap om bærekraftige jordbruksteknikker, tilgang til plantesorter som er bedre tilpasset tørre eller våte værforhold, og hjelp til å organisere seg i kooperativer og samvirker, er det mulig for disse bøndene å stå bedre rustet i møte med både ekstremvær og andre kriser. 

Kisilus historie

Jeg kjenner en bonde. Han heter Kisilu Musya og er fra Kenya. Til tross for at Kisilu har liten skyld i å skape klimaendringene, er han en av de som blir hardest rammet. Klimaendringene gjør det vanskelig å planlegge. Det ene året er det for lite regn, det andre for mye. Når avlingene svikter er det ikke nok penger for å sende barna til skolen. Nabofamilier splittes fordi den ene forelderen ser seg nødt å forlate landsbyen og prøve å finne en jobb i byen i stedet. Jeg spurte Kisilu en gang om han ikke var sint for at han blir så hardt rammet av noe han har så lite skyld i. Nei, svarte han. Vi har alle et ansvar og en mulighet å bidra. Som han sier selv: «Are we to fight climate change, or will climate change fight us?» 

Kisilus historie er blitt til film. Under seks år har Kisilu filmet seg selv og sin familie, og i 2017 ble dokumentarfilmen «Thank you for the rain» endelig ferdig. Kisilu har dedikert livet sitt til å spre kunnskap om klimaendringene, og engasjere lokalsamfunn til både å bekjempe dem og tilpasse seg dem. Fordi Kisilu er stolt over å være bonde. Og det har han all grunn til å være. Bønder har verdens viktigste jobb: å lage maten vi spiser.

Flere års samarbeid

Utviklingsfondet har i flere år samarbeidet med Norges Bygdeungdomslag gjennom solidaritetsprosjektet «Bønder støtter bønder», hvor Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag støtter Utviklingsfondets arbeid økonomisk, og hvor dere følger vårt arbeid med å utdanne modellbønder i Malawi. Vi ser gode resultatet av dette arbeidet, og er stolte over jobben vi gjør med å støtte fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag.

Akkurat som Kisilus historie forteller, ligger det en utrolig styrke i å organisere seg og forene sine krefter, både i lokalsamfunn og på tvers av landegrenser. Dette vet norsk ungdom allerede – om enn det er snakk om ungdomspolitikere, miljøaktivister eller bygdeungdommer. Men det tåler å sies en gang til. Det er sammen vi kan få til endring. 

Blir du med?

 

Om utviklingsfondet

Utviklingsfondet jobber for å bekjempe sult og fattigdom. De bidrar til at fattige småbønder i Afrika, Asia og Mellom-Amerika står sterkere når klimaendringer gir ekstremvær og vanskeligere dyrkingsforhold. Økte avlinger gir økte inntekter for familier, noe som gjør det mulig å sende barn på skole og få medisinsk behandling ved sykdom. Utviklingsfondet jobber med matsikkerhet, klimatilpasning og lokal organisering gjennom konkrete tiltak som gir hjelp til selvhjelp. Gjennom solidaritetsprosjektet «Bønder støtter bønder» støtter Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag Utviklingsfondets arbeid økonomisk, med et faglig fokus på Utviklingsfondets arbeid i Malawi.  

Filmkveld i ditt lokallag?

Du kan være med å spre Kisilu sin historie og bli inspirert av historien hans. Filmen «Thank you for the rain» er både en prisbelønt dokumentar og en varm og rivende historiefortelling om en mann, en familie og møter mellom mennesker på tvers av landegrenser. Hvis du vil arrangere en filmvisning der du bor, så har Utviklingsfondet midler til gjennomføring. Bare ta kontakt, så vil du få all informasjon og hjelp du trenger! Hvem vet, akkurat som ringer på vannet kan kanskje en slik visning bli begynnelsen på noe langt større?

Kontakt
Anna Karlsson, anna@utviklingsfondet.no