TEKST OG FOTO Emma Gerritsen
Saken er først publisert i Bygdeungdommen 03/2019

I seks år har han svingt saga og vært med i lokallaget. Sivert trives med det meste han gjør, om det så er å lese styrepapirer, treske korn eller å kappe trær. Det var motorsag som fikk hans engasjement for NBU til å blomstre, da var han bare 14 år. Siden har han vært Norgesmester i tevlingen flere ganger, samt deltatt på VM to ganger i både Polen og på Lillehammer, da NBU var arrangør i 2018. Da fikk han sølv i sverdsnu. 
Når Sivert gjør noe, gjør han det ordentlig. – Jeg blir inspirert av mennesker rundt meg som tar tak og gjennomfører prosjekter skikkelig. Det prøver jeg også å gjøre selv, sier han. 

STORT NETTVERK

– I min tid i styrene har jeg lært utrolig mye, det er gøy og inspirerende. Men det er folkene som er den største motivasjonen til å fortsette. Det er så mange trivelige og flinke folk! sier han. Det er nesten som at han gløder litt.

– Da jeg begynte i NBU, så jeg veldig opp til de som var i fylkesstyret. Da jeg ble spurt til å bli med i fylkesstyret selv, kunne jeg jo ikke si nei. Jeg føler at jeg er en god ressurs og kan bidra med mye. 

Sivert kjenner mange, og har mye erfaring fra forskjellige områder i organisasjonen. I dag er han organisatorisk nestleder i Hedmark Bygdeungdomslag og økonomiansvarlig i Vang Bygdeungdomslag. I tillegg er han en aktiv tevler. 
Han medgir at han er litt usikker på om han skal takke ja til nok et år til i fylkesstyret i februar, for mannen har mange jern i ilden. Han er student på heltid, selvstendig næringsdrivende innen traktor og gravemaskin, deltar i planleggingen av Landsstevne og jobber litt på gården til foreldrene.

Han har to år igjen av agronomutdanningen på Blæstad, Høyskolen i Innlandet. Planen er å ta over gården i 2022. Det er også samme år som det er Landsstevne i Hedmark. Han har aktivt jobbet for å få Landsstevne dit, og er stolt over at fylkesstyret fikk gjennomslag for dette. 

– Det blir et utrolig travelt år med mange høydepunkter, sier han. 
Han håper at flere gutter tør å både satse på organisatoriske oppgaver og praktiske oppgaver i Bygdeungdomslaget. Det er nemlig flere kvinner i styrene, mens det er betydelig flere menn som er medlemmer. 

– Si ja når du blir spurt om å ta et verv! Det er skikkelig gøy, oppfordrer Sivert. 

GÅR I ARV

Sivert har to yngre søsken. Lillebroren er også aktiv i lokallaget hjemme, og for lillesøsteren er det like før, for hun er ennå litt for ung. Kanskje er det slik at når du er blitt bygdeungdom er du det for alltid? Foreldrene møttes på et høstkurs i Hedmark Bygdeungdomslag for mange år siden. Begge var tillitsvalgte i hvert sitt lokallag. De fant tonen og stiftet familie etter hvert. Moren flyttet til faren, som hadde odel på en gård i Vang. Der driver de med korn i dag, eller «kønn», som Sivert sier. Selv har han lyst å begynne med kyr når det er hans tur til å bestemme. 

– Foreldrene mine har alltid vært veldig positive til NBU. De har snakket mye og varmt om det gjennom hele oppveksten min. De stilte alltid opp når vi skulle på et arrangement i regi av NBU. De har liksom lagt til rette for at det skulle bli bygdeungdommer av oss også, sier han og ler. 

– Det er kanskje sånn at det er tradisjon for å være med i et lokalt bygdeungdomslag når du kommer fra bygda? Det er litt morsomt nemlig, hver gang vi er med på noe i lokallaget og forteller om det, viser det seg at mange av våre venner er barna til dem far og mor var sammen med da de var aktive. Dette går i generasjoner. 

YRKESSTOLTHET

Det er ikke bare organisasjonskulturen som videreføres til neste generasjon, det samme gjør bondeyrke. Odelsgutten har alltid visst at han ville ta over driften på sikt. Om noen år håper han at han er godt etablert hjemme på gården og jobber med å produsere mat på fulltid. 

– Det er fryktelig viktig å produsere mat! Alle trenger mat, men det er ikke alle som ser ut til å skjønne det. Det er ikke så lett å være gårdbruker bestandig. Jeg har inntrykk av at vi ofte blir sett ned på av andre samfunnsgrupper, som kanskje ikke helt vet hva vi driver med eller som kjenner til vår kultur. 
Selv er han skjermet for dette, da han omgir seg med folk som holder på med det samme som han. 

– Det er nå engang slik at mange flytter til byene, og da mister de jo kontakten med oss bønder, for der finnes ikke vi. Derfor blir det bare viktigere og viktigere å invitere folk til gården, slik at de kan se selv hvordan mat produseres. Det er kanskje spesielt viktig for barn, slik at de får en forståelse av hvordan maten blir til. 

Det er også ikke til å stikke under en stol at landbruksnæringen er utrolig viktig for levende bygder og aktiviteter i Bygdeungdomslaget, rett og slett mye av det NBU jobber for og med.