Artikkelen er publisert i Bygdeungdommen 02/2019

TEKST Emma Gerritsen
FOTO NBUs Landsstevne 2019 og Emma Gerritsen

En spent summing går gjennom folkemengden. Det er mørkt i teltet. Inger Martha Skjelland griper ordet. – Velkommen til Hof! Hun er leder for det som skal skje nå, det som alle har ventet på i et år. 

Så braker det løs. Trekkspill, kontrabass og gitar i perfekt harmoni. I ekte bygdeungdomsstil. Det er årets stevnelåt som spilles. Bandet, Grisgrendt, er stjernen på scenen og består av Norges Bygdeungdomslag (NBU) sine egne medlemmer. Folkemengden jubler, hopper og svinger seg rundt på dansegulvet. Over dem ruver en titallsmeter lang teltduk, og over der igjen en skyet himmel. En discokule er festet i taket og kaster sine glansstråler over nærmere 2000 ungdommer fra Distrikts-Norge. Det er en tirsdagskveld midt i juli og Landsstevnet er i gang igjen. I en hel uke tevler og fester medlemmene i NBU. 

Festivalen er utvilsomt en arena der likesinnede møter hverandre. Her stiftes det nye vennskap, gamle bekjentskap pleies og noen finner kjærligheten. Festivalen er utvilsomt en arena der likesinnede møter hverandre. Her stiftes det nye vennskap, gamle bekjentskap pleies og noen finner kjærligheten. For vestfoldingene Henriette Johnsen og Carl-Henrik Gjelstad gikk det den veien. For Eryk Swiergon og Maria Pettersen også. Både Henriette og Eryk er blant arrangørene av årets stevne. – Vi kaller stevnet for Norges største ekteskapsbyrå, fleiper Henriette til den lokale avisa, Jarlsberg, når de spør henne om ringen på fingeren. Avisa hadde massiv dekning av stevnet hele uka. Det er en stor «happening» for det lille lokalmiljøet. Landsstevnet er det nærmeste Hof kommer OL, skal vi tro ordfører i kommunen, Alf Johan Svele. 

LES OM LANDSSTEVNE 2021

Bare godt å si 

Første Landsstevne ble arrangert i 1924 på Finse, nå er det i Hof og neste år i Øksnevad, Rogaland. Hvert år er et fylke vert for denne omreisende, tradisjonelle bygdefestivalen. Hvert år blir det lagt ned over 10 000 dugnadstimer for å skape det som mange refererer til som sommerens vakreste eventyr. Det tilsvarer nesten 6 årsverk, bare på en uke.  

– Vi kunne ikke ha vært mer fornøyde med hjelpen vi har fått før, under og etter Landsstevnet. Det gjelder dugnadsfolkene, samarbeidsorganisasjonene og lokalbefolkningen, sier informasjonsansvarlig, Eryk Swiergon. – Flere som gikk vakt kom tilbake og lurte på om de kunne gå flere vakter, fordi de syns opplegget er så trivelig. Vi har fått ros fra alle kanter, og det hadde ikke vært mulig uten alle som bidro, sier han stolt. Også ordfører Alf Johan har bare godt å si om stevnet og ønsker ungdommene velkomne tilbake ved en neste anledning.   

Deltakerne fra Oppland er storfornøyde! Foto: Emma Gerritsen

Tevling i fokus

Trøtte, smilende fjes gnir gårsdagens festligheter ut av øynene. Vi er i idrettshallen dagen etter åpningen. Unge kvinner og menn er iført forkle og Nortura-caps. Nå skal det tevles i spekematanretning; en av de tradisjonelle konkurransene bygdeungdommene driver med. Det dufter av speket kjøtt. Knaskende, ferske grønnsaker er stilt ut på bordet. Folk flokker seg rundt med hvert sitt ark i hånden. På arket har de tegninger av fatet de skal legge opp. De jobber i grupper på tre. Noen er konsentrerte, andre fleiper. De har en time på seg, så kommer juryen for å bedømme deres kreasjoner. På kvelden blir vinnerne kåret i hver sin klasse. Det samme gjøres i de mange andre tevlingene; moped, borddekking, Stihl-cup (motorsag), fotball, eksteriørbedømming av storfe, swing … du skjønner tegninga. 

Bak hallen rauter kyrne i hver sin bås. Ungdommer iakttar dem på nært hold og fra avstand. Fyller inn et skjema. Tar bilde med mobilen og poster det på Instagram, #nbuls2019, #eksteriørbedømming. En liten kjøretur unna er en gjeng på besøk hos en bonde, deretter en annen. To av dagene får de mulighet til å reise på inspirasjonsbesøk til bedrifter og gårder i nærområdet. 

Det er ikke bare tevling og gårdsbesøk det går i. I leirområde står campingvognene på rekke og rad, delt i regionene de kommer fra. Fylkestelt er satt opp. Målet er å samle alle i fylket, samt gjøre det enkelt å besøke folk fra andre deler av landet. 
Her limes det. Det sosiale limet. Det er dette limet som trekker mange tilbake, som gjør uke 29 til noe spesielt, til nærmest noe hellig. – Det gjør meg så stolt at vi får til et så bra arrangement som så mange vil delta på, sier avtroppende styreleder Tora Voll Dombu. – Landsstevnet er den eneste festivalen jeg har vært på, sier påtroppende styreleder Inger Johanne Brandsrud. 

Byr opp til dans

Danseglade deltakere. Foto: Landsstevne i Norges Bygdeungdomslag 2019

Hver kveld bys det opp til dans. Av mange band. Forskjellige band. Staysman & Lazz, Björn Rosenström, Sie Gubba og Rotlaus, og Byting. Band som kan swingmusikk, festmusikk. En kveld er det «bad taste»-tema, en annen kveld kler folk seg opp i samvirkeklær. Grønne felleskjøpedresser går igjen; plagget bonden går med til hverdags blir gjort om til festdrakt. Ikke verst. En hyllest til landbruket, til bonden, til maten. Halleluja. 

Firetakt. Føttene beveger seg raskt over dansegulvet. Snurrer rundt, forsvinner fra gulvet. Mister bakkekontakt. Får bakkekontakt igjen. Musikken dundrer, folk klapper, noen fører, andre lar seg føre. Tar en piruett, og en til. Og enda en. Det danses swing av all hjertens lyst. Danseformen som ble populær på 1920-tallet i USA og bredte seg siden til resten av verden. Fant veien til samfunnshusene på norske bygder. Ble et umistelig element i bygdefesten. En essensiell del av Landsstevnet. 

Og klokken tikker og tikker, og dagen går over i natt og så i dag igjen. Plutselig er det søndagsmorgen og det høljer ned. Nå skal alle hvert til sitt. Ut av bobla, tilbake til hverdagen. De har ladd opp batteriene, smurt det sosiale maskineriet. Slitne, mette, smilende fjes. De sier: – På gjensyn!