Teksten er først publisert i Bygdeungdommen 01//2020

TEKST Emma Gerritsen
FOTO Instagram «fjellbonden», Øistein og Inga Aasen

Han ble kåret til Årets Unge Bonde 2019 i november og gikk helt til topps blant rekordhøye 987 nominerte. Prisen deles ut hvert år til en bonde som er et sunt og inspirerende forbilde for andre unge bønder. Bondeyrket er livsviktig og sørger for matproduksjon og -beredskap, noe årets pandemi, COVID-19, minner oss på og viser hvor sårbare vi er som land.   

– Jeg ønsker å være en positiv rollemodell som motiverer ungdommer til å gå inn i landbruket eller tør å satse videre. Jeg ønsker å vise fram alle de positive sidene ved å være bonde; hvor meningsfylt det er, og hvilken fantastisk arbeidshverdag det kan gi, sier Øistein. 

På Instagramkontoen «fjellbonden», dokumenterer han og kona Inga hverdagen på familiegården Utistu i Vingelen, Tolga.  Familien tar også imot skoleklasser på gårdsbesøk og folk på stølen som har lyst til å lære å yste. 

Selv har han blitt inspirert av mange mennesker oppgjennom. – Jeg er opptatt av å plukke ut mange forbilder som jeg kan se opp til – ikke kopiere, men lære av og strekke meg etter. Enkelte mennesker er en livslang rettesnor for meg og er viktige i de valgene jeg tar, sier Øistein. 

EN ÆRE Å JOBBE MED MATPRODUKSJON

Øistein er den 11. generasjonen som driver familiegården i Vingelen. Gården er relativ liten etter dagens standard. De har storfe og produserer 110 000 liter melk hvert år, litt kjøtt og har skogdrift. Sammen med Inga og deres to barn bor han i hovedhuset, mens foreldrene hans bor i kårhuset. Mens Øistein er fulltidsbonde, jobber Inga 60 prosent som helsesykepleier ved siden av arbeidet på gården. 
Øistein har alltid visst at han ville bli bonde, også den gangen da han utdannet seg og jobbet som førskolelærer i Trondheim i seks år, var vissheten der. – Å jobbe med barn og dyr har mange fellestrekk. Du må være tydelig og konsekvent, og vise respekt, sier han til Nationen. 

EN BETYDNINGSFULL FJELLBYGD

Vingelen er en liten fjellbygd i Nord-Østerdalen med i underkant av 500 personer, som tilhører skolekrets og kirkesogn i Tolga, Innlandet. Skog- og jordbruk har alltid vært bygdas viktigste næringsvei, og har fortsatt aktivt seterbruk. 

– Bygda er veldig viktig for meg og mange andre som har vokst opp her. Vi har sterke bånd til plassen og er kjent for å være patriotiske, kanskje litt i overkant vil noen si. Oppveksten i bygda har gitt meg en god ballast og kunnskap om natur, kultur, historie og dyreliv, sier han. 
Etter årene i byen returnerte han til bygda og familiegården for å bli bonde på fulltid. – Jeg trengte disse årene utenfor bygda for å vite hvor flott det er å bo her. 

Øistein husker godt den dagen han virkelig innså at han likte å jobbe med kyr. – Da var vi på tur i Rondane og jeg fikk se kyr ute på beite der. Da tenkte jeg «jeg har lyst å bruke tiden min sammen med kyrene», forteller han. – Det er en ære å få arbeide med dyr og matproduksjon og det er også en viktig grunn til at jeg ville bli bonde. Jeg savner likevel noen sider ved lærerjobben, spesielt lønnslippene, fleiper han, – og så klart gode kolleger og barna, legger han til. Øistein får imidlertid god nytte av pedagogikken i jobben som bonde også. Elever kommer på gårdsbesøk titt og ofte for å lære om matproduksjon. – Å være i aktivitet og føle på mestring er helt tydelig et behov for mange elever i norske skoler. Gårdsarbeid gir deg begge deler og elevene vokser veldig på det. Det beste hadde nok vært at alle skoler hadde hatt en bonde eller snekker tilgjengelig, slik at elever kan arbeide fysisk med meningsfylt arbeid regelmessig. 

VARIERT HVERDAG 

Hverdagene er hektiske, den største utfordringen er å få kalenderen til å gå opp. Når vi snakker med han, har våren så vidt meldt sin ankomst. Dagene varierer betydelig fra sommerhalvåret og starter med fjøsstell halv sju på morgenen. – Da går jeg i fjøset for å melke, fôre og gjøre det fint for kuene. Etter at det er gjort, er det tid for frokost nummer to, som ofte er lang da minstemann ennå ikke har begynt i barnehage. Deretter er det helst ut i skogen for å hogge tømmer, men det går også mye i møter i vinterhalvåret. I 15-draget forbereder jeg middagen og henter eldstegutten i barnehagen hvis ikke Inga er hjemme. Klokken fem er det tid for fjøsstell igjen; en ny runde med melking og fôring. Når jeg er ferdig i fjøset, da er det kvelden, forteller Øistein. 

Han beretter videre om stølslivet de lever om sommeren. Stølen er en stor og viktig ressurs for dem som de er avhengige av for å få nok fôr til dyrene. – For oss som arbeider her er det i tillegg et fantastisk avbrekk, med et enklere liv og roligere dager. For dyrene er stølslivet det optimale livet og de koser seg virkelig. 

Øistein er en sann forkjemper for seterdrift i Norge. – Jeg mener at seterdrift er kjempeviktig for landbruket generelt, slik at vi faktisk bruker våre ressurser best mulig. I tillegg er stølsdrift en god måte å vise frem norsk matproduksjon, samt bygge opp troen og tilliten til maten vi lager. 

UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Det er ikke nødvendigvis to streker under svaret, og Øistein mener at bruk av utmarksbeite i dag er en stor utfordring for de virkelig store gårdene. En rekke andre utfordringer i landbruket melder seg også, nå som vi først er inne på det.  – Den største utfordringen er ikke «kjøttskam», som har fått så mye oppmerksomhet. Det tror jeg at vi må snu snart, norsk kjøtt er positivt for miljøet. Problemet er heller det store frafallet av bønder. På alt for mange plasser er det bare en håndfull bønder igjen. Miljøene blir mindre, og det blir ikke lenger så spennende å ta over en gård uten flere naboer som også driver hjemme hver dag. For mange er det ganske ensomt å være bonde, sier Øistein. 
Han mener at flere av utfordringene også byr på muligheter. – Vi må satse på norske ressurser. Innen kjøtt og melk har vi et forklaringsproblem så lenge vi importerer protein fra utlandet. Det er viktig at vi nå finner gode proteinkilder som produseres i Norge, selvsagt på en bærekraftig måte. I forlengelse av det håper og tror jeg også at det blir satset mer på utmarksbeiter, for her har vi en stor uutnyttet ressurs. Ny teknologi kan være til stor hjelp her. 

For Øistein er bærekraft viktig, og han mener at vi er på feil spor. – Dagens forbrukermønster er ikke bærekraftig. Vi kjøper billig og kaster, for så å kjøpe noe billig skrot på nytt. Vi rekker jo ikke lengre å ønske oss ting før vi har kjøpt det. Ofte ender vi opp med mye vi ikke trenger. Jeg ser veldig opp til de som levde før oss. De satte nok mer pris på det de hadde, var nøysomme og reparerte heller enn å kaste, sier han ettertenksomt. 

Ja, det er til ettertanke, nå som vi går en høyst usikker tid i møte, der verdensøkonomien får seg et kraftig smell, fremskyndet av koronautbruddet. 

ANBEFALER BONDEYRKET 

Bonden på Utistu anbefaler ungdommene til å søke seg til landbruket. – Velger du gårdsdrift, går du en variert hverdag i møte, der du er din egen sjef og har tusen ting du kan utvikle og forbedre deg på hele tiden, det er virkelig spennende, sier han. 

Du må altså være til stede, da vær, vind og samfunnet endrer seg fortere enn svint. 
Selv om han har vært bonde i en årrekke nå, samt vokst opp på gård, lærer han fortsatt noe nytt hver eneste dag. Når vi spør han hva han skal bruke reisegavekortet på, som han har fått som premie, som del av kåringen, er svaret i retning om å tilegne seg mer kunnskap. – Vi har snakket om å reise til Island, Sveits eller England for å lære om hvordan de driver gård der, sier han. Resten av premien går til investeringer på gården, for det er alltid noe som må fikses. 

Å være bonde går ikke ut på dato og er et yrke som er i rivende utvikling. De som produserer maten, har en nøkkelposisjon som hele samfunnet er avhengig av. Det må og kan vi ikke ta for gitt. 

OM ÅRETS UNGE BONDE

  • Årets Unge Bonde er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonalds Norge og Felleskjøpet Agri. Det er en del av prosjektet Landbruket NXT, som også inkluderer rekrutteringskampanjen Grønn Utdanning. 
  • Målet er å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette søkelys på produksjonen av norsk kvalitetsmat. 
  • Hensikten med kåringen er å finne fram til ledende unge bønder i Norge under 35 år, som er et sunt forbilde og som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til landbruket. 
  • Premien består av et reisestipend på 20 000 kroner, et gavekort fra Felleskjøpet Agri på 10 000 kroner. I tillegg sponser Norske Landbrukstenester en avløser på gården i inntil en uke. 
  • I 2019 ble kåringen arrangert for tiende gang. Øistein Aasen fra Vingelen vant tittelen. 
  • Mer info: landbruketnxt.no og nbu.no