Tekst: Emma Gerritsen
Foto: NBUs Landsstevnet 2018
Teksten er først publisert i Bygdeungdommen 03//2018

Swingdans er en fellesbetegnelse på flere pardanser som utføres i konkurranseform og som sosial dans. Den oppsto samtidig med swingjazzen på 1920-tallet i USA, og hadde sin blomstringstid i Norge på 50-tallet. Swingdans som internasjonalt fenomen henger sammen med spredningen av rock and roll-musikken på 40-tallet og utover. 

Noen swingtyper er standardisert og blir undervist på danseskoler, mens andre er folkelige former som hovedsakelig blir lært gjennom sosial dans. Kanskje på en bygdefest arrangert av et lokallag i Norges Bygdeungdomslag? Swing har nemlig en sentral plass hos medlemmer i organisasjonen, både som sosial dans og som tevling. Det konkurreres i en blanding av folkeswing, bygdeswing (sosial swing), bugg og boogie woogie, og den går i firetakt. 

Fra barndomsårene av

Madelene Sørli fra Steinkjer i Trøndelag er godt kjent med danseformen og vant den gjeve NBU-mesterskapstittelen i juniorklassen i år, sammen med sin dansepartner Eilif Bjerkan Klev. 
– Det har alltid vært stor interesse for swing i min familie og mitt nærområde. Ingen andre i familien har vel konkurrert, men de har alltid vært flinke til å danse. Det hadde nesten vært rart om jeg ikke hadde begynt å danse selv, sier Madelene. 

Hun husker godt når hun danset swing for første gang. Faren tok henne med på dansegulvet når hun var liten. Det var imidlertid ikke før hun var tenåring at hun begynte å danse for alvor.
– Jeg har prøvd mange andre dansegrener også, men etter hvert fant jeg ut at jeg har mest sansen for swing, sier hun. – Å kunne slippe seg løs på dansegulvet, og vie hele oppmerksomheten til den gleden det er, er helt fantastisk! Jeg assosierer swing med glede, latter og sosialisering, konkluderer hun. 

Også dansepartneren Eilif fra Inderøy i Trøndelag, er vokst opp med swing, og assosierer det utelukkende med noe positivt. – Grunnen til at jeg danser swing er rett og slett at det er fryktelig moro. Det er mange måter å danse swing på og jeg liker å tilegne meg nye dansestiler, eksperimentere og gjøre de om til å passe min dansestil. 
I tillegg mener han at swing kan bidra til større samhold på bygda. – Å danse swing er også en fin måte å bryte isen på og bli kjent med folk du ellers ikke hadde kommet i kontakt med så lett. 

Hvis swing var en person ville det ha vært en person med mye glede, latter og gode relasjoner til andre. Vedkommende ville ha hjulpet andre og ha vært åpen og nysgjerrig.

En hypotese

Swing er populært i Bygdeungdomslagene som gjerne holder til i distriktene, men i byene er det ikke fullt så utbredt. Vi har snakket med sosialantropolog Runar Døving ved Høyskolen Kristiania for å prøve å nøste opp i hvorfor. 

– Swing og danseband mistet trolig sin popularitet i byene rundt 60- og 70-tallet, da ungdoms- og protestbevegelsen oppsto. Folk ble mer individualisert og rockemusikken ble streng, sint og politisk, det kan ha noe med saken å gjøre, undrer han. – Det var den individuelle uttrykksformen som gjaldt og reglene forsvant. I swing og dansebandmusikk er det regler og rammer som partnerne kan utforske, bevege seg innenfor og utfordre. 

Det er ikke et definitivt svar på hvorfor det danses swing på bygdehuset og ikke så mye i byene, og feltet krever videre forskning. 

Fest på lokalet

– «Fest på lokalet» er jo en gammel tradisjon på bygda, som var der før swing også. Formen for dans har nok bare endret seg innenfor rammen. Den amerikanske swingen tok over for pols, som regnes som en av de norske bygdedansene. De lever ennå relativt godt side om side, sier Runar. 
– Hvilken rolle swing spiller på bygda kommer veldig an på hvilken bygd det er snakk om, men hos oss er det veldig utbredt, sier Eilif. 

Dans med personlighet

–Det som er så gøy med swing er at du kan danse med en annen person som da deler gleden med deg. – Swingkulturen i Bygdeungdomslaget er veldig unik, nettopp fordi alle syns det er gøy å danse. Jeg har ikke vært på en fest med Bygdeungdomslaget enda der ingen har danset, og det tror jeg heller ikke kommer til å skje, sier Madelene. 
Som mange andre tevlinger i Norges Bygdeungdomslag, ble også swing inkludert som tevling i midten av det 20. århundre. 

Swing har status i bygdekulturen generelt, og denne er seg selv nok, ifølge Runar. Slik sett er det naturlig at danseformen har en sentral plass i Bygdeungdomslaget også. Og det er jo ikke rart, for hvis swing var en person ville det ha vært en person med mye glede, latter og gode relasjoner til andre. Vedkommende ville ha hjulpet andre og ha vært åpen og nysgjerrig, ifølge dansepartnerne. Og hvem vil vel ikke bli kjent med en slik person? 

Om swing

•    De ulike swingtyper er folkeswing, bugg, trio, jive, charleston, lindy hop, west coast, east coast, boogie woogie, electro-swing og rock’n roll.
•    Swingdans har utviklet seg i takt med musikken. Den første typen swing var Lindy Hop og Charleston som ble danset på 1920-tallet blant afroamerikanere, og straks ble en populær dans på nattklubber rundt om i landet. 
•    Mye av populariteten kommer også fra Hollywood som laget mange filmer som inneholdt swingscener i den tiden swing var på toppen av sin popularitet. 
•    I 1940-årene kom swing til Europa. 
•    I dag er swing en tidløs dans og mye av bevegelsesmønstrene i swing er grunnleggende for andre dansestiler.