TEKST OG FOTO: Emma Gerritsen 

Det er langt flere enn antall i byene. På samme tid er det en tiltakende misnøye mot manglende klimainnsats. I mars streiket 40 000 ungdommer i by og bygd for klimaet, inspirert av den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16). De vil se en snuoperasjon, og det i dag. 

Hva er grunnen til at det tilsynelatende er mange klimaskeptikere i bygdene, til tross for at de fleste forskere har kommet til enighet om at tempoet klimaet endrer seg i er forårsaket av våre handlinger? 

Vi har spurt samfunnsgeograf og førstelektor ved Høyskolen Kristiania Karl-Fredrik Tangen og Jostein Brobakk, forsker ved Ruralis – institutt for rural og regionalforskning. Begge har grunnet over problemstillingen og kommet frem til en mulig årsaksforklaring. 

Vi har også snakket med Inger Johanne Brandsrud, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag, for å høre hvordan medlemmene og organisasjonen forholder seg til saken. 

Overrasket over funn

Jostein har undersøkt bønders holdninger til klimaendringer og -politikk, og er overrasket over resultatet fra undersøkelsen. 

– Min forskning viser at jo mer nærhet du føler til ekstreme værforhold, desto mer overbevist blir du at det er snakk om akselererende klimaendringer, forårsaket av menneskelig aktivitet. Jo mer positiv blir du da også til å gjennomføre tiltak. 

– Det er samtidig nærliggende å tro at mennesker i rurale strøk har opplevd de negative konsekvensene av naturkatastrofer i større grad enn folk i byene. Derfor forventer man kanskje også at bygdefolket tror minst like mye på menneskeskapte klimaendringer. Min forskning viser at det stemmer for bønder. Hos den øvrige befolkningen på bygda ser det ikke ut til å stemme, sier han. 

Rettferdig fordeling

I likhet med Karl-Fredrik tror han at det handler om en sosial konflikt og ikke naturvitenskapelige uenigheter. 

– Jeg tror at skepsisen som undersøkelsen viser til, handler om hvem som styrer praten om, og høster fordelene av klimasaken og tilhørende politikk, sier Karl-Fredrik. 

– Mange av klimatiltakene som iverksettes gir fordeler til folk som i ulike kombinasjoner bor i byen, har høy utdanning, er byråkrater i stat og store kommuner og har godt betalte jobber i privat næringsliv. Sånn sett er det en forstålig sammenheng mellom skepsis til en urban elite og skepsis til miljøtiltak, sier han.

 – Selv om denne «urbane eliten» er en karikatur i debattene, har den en forankring i virkeligheten. Kampen foregår etter flere dimensjoner. En går mellom kulturell kapital og økonomisk kapital, og viser seg for eksempel i spørsmål om markedet kan brukes til å finne veien ut av miljøkrisen. Den andre dimensjonen går mellom dem som har mye og dem som har lite, altså mellom makt og avmakt, og særlig her ligger forklaringen på bygdas skepsis til miljøpraten. Den blir nok en demonstrasjon av en interessekonflikt som handler mer om sosiale grupper enn naturvitenskap. 
Politiske klimatiltak, som subsidierte el-biler, el-sykler, utbygging av kollektivtilbud i byene og bynære strøk genererer fordeler for folk i byene, men letter ikke hverdagen til folk som bor på bygda. 

Naturen er som regel kun et rekreasjonssted for de som bor urbant. For bygdas innbyggere er det i tillegg en kilde til inntekt og arbeid. Tiltak som forbud mot nydyrking av myr og ordninger som gjør det dyrere å kjøre bil, blir trøblete i arbeid og fritid for mange som bor ruralt, mens de som bor urbant ikke merker det. 

– Når folk verken har råd til å bytte bil eller mener de kan få kjørt de avstandene de trenger med elbil, blir dette økonomisk og symbolsk svært viktige tiltaket, «en rød klut» for folk på landet, sier Karl-Fredrik.

– Politiske tiltak må ramme by og bygd like hardt. Jeg vil påstå at det er rettferdig at de som har mest bør ta en større del av belastningen som klimatiltakene innebærer. Jeg har inntrykk av at mange på bygda føler at det legges bedre til rette for å handle klimasmart i byene, samtidig som tiltakene gjør livet deres mer komplisert. 

Alliansebygging

Jostein er enig og supplerer analysen. Han mener at det i bunn og grunn handler om rettferdig fordeling av tiltakene.  

– Ofte blandes flere konfliktspørsmål inn. For eksempel argumenter mot produksjon av rødt kjøtt og for flere ulver – begge problematiske for dem som lever av de utsatte næringene, altså dem som bor på landet. Slik får vi et sammensurium som bygger opp under en frustrasjon og polarisering, sier han. 

Hva kan vi gjøre for at bygd og by, ung og gammel, og folk fra alle sosiale lag har eierskap til klimasaken? 

– Jeg mener at vi bør fokusere mye mer på alliansebygging, sier Jostein. – Det er mange saker som mange politikere og folk i rurale strøk er enige om. Blant annet mostand mot å bygge vindmøller i beite- og verneområder, bremse nedlegging av små og mellomstore bruk og øke selvforsyningen. 

I tillegg til alliansebygging, mener Karl-Fredrik at vi må utjevne «byrden» som klimatiltak innebærer.

– Vi må tenke på miljøsaken ut fra mange flere ståsteder enn det vi ofte gjør i dag, slår han fast. – Man kunne for eksempel ha premiert dem som beholder bilen sin lenge, og sponset verksted for å fikse biler, i tillegg til å subsidiere el-biler. Sett bort fra lokal forurensning og luftkvalitet i by, er det verre for klimaet å kjøpe ny bil når den gamle fortsatt kan brukes. 

Tar ansvar

Inger Johanne Brandsrud er bekymret over resultatet i undersøkelsen. Derfor tar Norges Bygdeungdomslag mer eierskap til klimasaken. Gjennom prosjektet «NBU redder verden litt», sprer bygdeungdommene informasjon om miljø- og klima. Hovedfokuset er på plast, mat og forbruk. 

– Mange av våre medlemmer har føttene godt plantet på jorda. Vår organisasjon har historiske røtter der levende bygder alltid har vært vår kjernesak. Vi er derfor opptatt av at en klimavennlig livsstil ikke står i motsetning til livsstilen på bygda. I år ser vi derfor på miljøtiltak på de arenaene vi allerede har og er gode på, og gjennomfører enkle grep for å minimere vår belastning på kloden. I fjor vektla vi blant annet skogbruk og hvordan skogen er det grønne gullet og desidert en av nøklene til det grønne skiftet. Alt som lages av olje kan nemlig lages av tre. 

– Vi gir klimasaken en kontekst som bygdeungdommer kjenner seg igjen i, sier hun begeistret.