Mandag 8. okotber la regjeringa fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019 for Stortinget. Budsjettet skal vedtas av Stortinget i desember. 

Lite distriktsvennlig

Norges Bygdeungdomslag har deltatt på høring i fire av komiteene på Stortinget, for å si ifra om det vi mener er feil vei å gå for distriktene. 

Regjeringa foreslår å kutte i midlene til utbygging av bredbånd på steder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for det. Leder i Norges Bygdeungdomslag, Tora Voll Dombu, og bygdepolitisk nestleder, Inger Johanne Brandsrud, la fram vårt syn på saken foran politikerne i transport- og kommunikasjonskomiteen. Det er de mest avsidesliggende og dermed dyreste områdene som mangler høyhastighetsbredbånd i dag, og da er det ikke riktig å kutte i disse midlene. Det er ikke aktuelt for den yngre generasjonen å bo et sted hvor man ikke har tilgang til Internett med bra hastighet. 

Kutte tilskudd til naturbrukslinjer

Regjeringa foreslår å kutte i tilskuddet til friskoler med naturbrukslinje. Norges Bygdeungdomslag har i flere år jobbet for å få flere unge til å velge en grønn utdanning, og for å få til det må skoletilbudet opprettholdes og utvikles. Videregående skoler som Tomb, Øya og Gjennestad vil rammes om dette kuttforslaget får flertall i Stortinget. Norges Bygdeungdomslag ba i høringa i utdannings- og forksningskomiteen om at tilskuddet må opprettholdes på samme nivå som i 2018. 

Regionreform

Samtidig som at Regjeringas regionreform rulles ut med tilhørende oppgavefordeling, foreslås det i statsbudsjettet for 2019 å kutte i de regionale utviklingsmidlene. Dette er fylkenes mulighet til å drive med distriktsutvikling og næringsutvikling. Midlene er foreslått kutta med 223 millioner kroner, som er litt over 15 prosent av total utbetaling. Dette mener vi er dramatisk, og vil gjøre det vanskeligere for fylkene å fylle sin rolle som pådriver for regional utvikling. 

Jordvern

I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet kom også Regjeringa med en oppdatert strategi for jordvern. Her er det lagt til to nye tiltak; Å vurdere sterkere regulering av landbrukets egen nedbygging (for eksempel driftsbygninger bygd på innmark) og å vurdere krav om tinglysing av opsjonsavtaler på matjord. Dette er gode forlsag som vi ønsker velkommen. Landbrukets egen nedbygging bør rapporteres på lik linje med annen nedbygging og omdisponering, slik at det blir med i den totale statistikken. Opsjonsavtaler på matjord bør ikke være hemmelige, og et krav om tinglysing vil være et steg i riktig retning. I tillegg til de nye tiltakene ønsker ikke Regjeringa å senke måltallet for antall dekar omdisponert matjord per år. Dette synes vi er defensivt, og foreslår å senke målet for antall dekar matjord omdisponert fra 4000 daa til 3000 daa innen 2020. 

Bra budsjett for den unge frivilligheten

Regjeringa foreslår å øke potten som frivillige organisasjoner får tildelt i momskompensasjon. De siste årene har stadig flere organisasjoner søkt på pengene, og dermed har den reelle kompensasjonen gått ned. I forslaget til budsjett for 2019 er potten økt med nesten åtte prosent. 

I budsjettforslaget til Landbruks- og Matdepartementet er støtten til organisasjoner som jobber med mat og landbruk foreslått uendret. Det vil si at Norges Bygdeungdomslag og de andre organisasjonene som i dag får støtte over denne posten vil få samme beløp også i 2019, gitt at Stortinget er enig i forslaget. Etter flere år med foreslåtte endringer på denn eposten er det gledelig at Regjeringa nå anerkjenner verdien av arbeidet disse organisasjonene gjør.