Tekst: Inger Johanne Brandsrud, bygdepolitisk nestleder.
Foto: Emma Gerritsen/Norges Bygdeungdomslag

Den siste tiden har fylkespolitikere både ønsket og sagt ja til å bygge en travbane på matjord i Malvik, rett utenfor Trondheim. Dersom dette skjer vil den beslaglegge 400 dekar matjord. Det er ikke et nytt fenomen. Vi husker alle da Ikea meldte om bygging av varehus på verdifull matjord i Vestby. Spørsmålet står fortsatt åpent, men nå melder de at konklusjonen vil foreligge i desember. Uansett starter de å bygge sitt store lager i Vestby til neste år. 

Store arealer ut av drift

Jordvern handler om å sikre dagens befolkning og fremtidige generasjoners mulighet til å dyrke mat på egen jord.  I Norge er kun tre prosent av landets areal egnet til å dyrke mat på. Bare en tredjedel av dette kan brukes til å dyrke matkorn. Til tross for denne marginale andelen har vi sett flere eksempler på at matjord blir omdisponert til andre formål enn landbruk. Siden 1999 har jordbruksareal i drift gått ned med 5 prosent ifølge tall fra SSB, det er 541 508 dekar. Det tilsvarer et areal større enn hele Oslo kommune. Det å omdisponere 100 000 dekar med godt kornareal betyr at vi gir fra oss 40 – 50 millioner kilo korn i året. 

Jordvern må telle dobbelt

Det tar århundrer for jorda å bli til god matjord. For at vi skal sikre fremtidig matproduksjon er vi avhengig av at politikerne tar dette på alvor. Det krever en målrettet politikk å ta vare på matjord, for den beste jorda i Norge finner vi rundt de store byene på Østlandet, på Jæren og rundt Trondheimsfjorden. Dette gjør det utfordrende med tanke på at befolkningsveksten er størst i disse områdene. Da må jordvernet så klart veies opp mot øvrige behov som for eksempel kollektivmuligheter og veier. Vi mener dog at jordvern må telle dobbelt, minst! For det angår alle og over tid. 

Mål om nullvisjon

I 2015 vedtok Stortinget å redusere omfanget på matjord som brukes til andre ting enn landbruksproduksjon. Planen gjelder frem til 2020, og målet ble satt til at 4 000 dekar med omdisponering årlig var innenfor. Tall fra i fjor viser at det nasjonale målet var nådd det året, i motsetning til 2016, der omdisponeringen var 2 000 dekar mer, tilsvarende 50 prosent. Gleden er imidlertid både kortvarig og ikke spesielt stor av to grunner. Omdisponering gir ikke et eksakt bilde av hvor mye matjord som går ut av drift. SSB bør snarere samle inn tall på faktisk utbygd areal. Regjeringen har heller ikke satt seg et nytt mål om jordvern. Regjeringen burde helst ha en nullvisjon.

Vi trenger dyrkbar mark

Et av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring. Alarmerende tall fra Felleskjøpet Agri viser at selvforsyningsgraden i Norge dumper ned mot 30 prosent i år, grunnet den katastrofale sommeren. Ambisjonen har vært å få selvforsyningsgraden til å stige fra 42 prosent, som det har ligget på i det siste, og som også er utrolig lavt i forhold til mange land. Matjorda er en del av den nasjonale beredskapen, og matjord ut av drift er på ingen tenkelig måte bærekraftig.  

Befolkningsveksten i Norge og resten av verden øker, samtidig som matjorda forringes og klimaendringer bringer med seg utfordringer for landbruket. Vi trenger derfor all den molda vi har for å kunne brødfø dagens og framtidens mennesker. Tatt dette i betraktning er det utrolig korttenkt å bygge ned den allerede lave andelen vi har i dag. 

Konsekvens for sysselsetting

Det er også andre aspekter som vi må ta i betraktning. Hvis vi velger å bytte ut matjord mot travbaner, motorveier og bebyggelse, går også arbeidsplasser tilknyttet primærnæringen tapt. Det er ikke bare bønder som mister sitt levebrød, også foredlingsindustrien kan da vinke farvel til flere lønnsmottakere.  

 

Om Inger Johanne Brandsrud

Inger Johanne Brandsrud er 23 år og kommer fra Hærland i Østfold. Hun er utdannet barnehagelærer fra Oslomet. Nå studerer hun organisasjon og ledelse ved Høyskolen i Innlandet på Lillehammer. Hun har vært aktiv i NBU i seks år, og har hatt flere tillitsverv, blant annet fylkesleder i Østfold. Årsmøtet valgte henne nylig som bygdepolitisk nestleder. Inger Johanne er opptatt av bærekraftig ressursforvaltning og verdiskaping i bygdene, og vil ha mer fokus på dette fremover.