TEKST: BYGDEPOLITISK UTVALG

Kort oppsummert er tre ting fremtredende: Arbeidsplasser, sosialt nettverk og skole- og studiesituasjonen. 

Når vi må holde avstand til hverandre, merker vi ekstra godt hvor viktig et sosialt liv er. Kanskje er det slik at når noe blir tatt fra oss, merker vi kanskje først verdien av det? 

Koronapandemien gjorde oss plutselig klar over samfunnskritiske jobber. Bonden har blitt en helt og vi har klappet frem sykepleiere og leger. Men mest av alt er det en krevende situasjon med mange usikkerhetsmomenter som fortsetter i lang tid. 

Det er mange som har vært permittert og flere som sliter med å få seg jobb. Som student eller skoleelev er det å skaffe seg en sommerjobb eller jobb ved siden av studiene ikke det enkleste. Koronapandemien har gjort det enda vanskeligere. Næringslivet er i en krise og mange har blitt arbeidsledige. Da stiller de med lite arbeidserfaring ikke så sterkt. Det har merkbart blitt en enda større kamp om stillingene.
Hva gjør alt dette med oss? Det å ikke vite hvordan fremtiden blir – både på kort og lang sikt?  Hvordan er det å være student opp i denne situasjonen? Det har Malin Solberg i Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag skrevet litt om. Magnus Rød i Vestfold Bygdeungdomslag tar stafettpinnen videre og har spurt en gjeng i sitt fylkeslag. Til slutt forteller Sofie Odberg litt om hennes opplevelser i Østfold Bygdeungdomslag. 

Ta en pust i bakken i sommer og hold dere friske! 

OM Å VÆRE STUDENT I KORONATIDEN 

Tekst: Malin Solberg, leder i Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag

Som student ble jeg, sammen med resten av gjengen ved NTNU, sendt vekk fra universitetet den 11. mars, på ubestemt tid. Vi pakket sakene og dro til våre barndomshjem, mens vi enda kunne. Det rådde en usikkerhet, ingen visste helt hva som skjedde. Studenthverdagen i byen ble byttet ut med hjemmekontor på gården. Praksisplassen gjennom studiene ble byttet ut med eggproduksjon og «hjemmesitting». Det yrende bylivet i Trondheim ble erstattet av en liten og stillebygd, der det ikke skjer særlig mye i utgangspunktet. Nå ble det plutselig veldig stille. Aktivitetene som var planlagt ble avlyst, slik som ellers i landet. Lokallaget her hjemme skulle arrangere storfest med livemusikklike før påske, det ble ikke noe av. Den årlige dansefestivalen i bygda som skulle arrangeres midt i juni, men ble også avlyst. 

På nasjonaldagen ble barnetog byttet ut med traktortog. Selv om traktortoget har eksistert i bygda i mange år, fikk det mye mer oppmerksomhet, og en kortesje av 82 traktorer, samt en plenklipper kjørte gjennom bygda.  

Mange av mine venner er lærlinger i hjembygda. De fleste av dem ble permittert. De byttet ut jobb utenom hus med å henge hjemme, avventende og etter hvert kjedet. Lærlingene i helsesektoren endte opp med det motsatte; veldig mye jobb, men med mange nye restriksjoner. 

Fremtiden for oss studenter er litt usikker. Vi har allerede fått beskjed om at det ikke er sikkert at vi begynner på som vanlig igjen til høsten. Førsteårsstudentene blir prioritert, noe som er fult forståelig men fortsatt kjipt for alle oss andre. 

Koronasituasjonen og alle usikkerhetene knyttet til det påvirker oss alle på en eller annen måte. Vi takler det alle på forskjellige måter, men står vi sammen, kommer vi oss omsider ut av det. Det er jeg sikker på. 

illustrasjon

5-I-BYGDA I VESTFOLD

Tekst: Magnus Rød, Vestfold Bygdeungdomslag

Navn: Magnus
Alder: 17

  • Yrke/hva gjør du til daglig: 
  • Jeg går på skolen, er utplassert i Håkonsen og Sukke Landskapsentrepenør AS. Ved siden av dette jobber jeg også. 
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Jeg kjeder meg mye. Jeg har mistet venner og mye energi. Men jeg har blitt sprekere
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jeg trener litt, jobber, ser på serier, spiller og går tur.

Navn: Håvard
Alder: 21

  • Yrke/hva gjør du til daglig: 
  • Tømrer
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag? 
  • Jeg er bare litt mindre sosial på kvelder og i helger.
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jeg jobber og arbeider med videreutdanning.

Navn: Stine
Alder: 20

  • Yrke/hva gjør du til daglig:
  • Jeg jobber i en barnehage og i en barn- og ungdomsbolig.
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Jeg er mer hjemme, og mindre sosial.
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jeg jobber. 

Navn: Tonje
Alder: 27

  • Yrke/hva gjør du til daglig:
  • Pedagogisk leder
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Jeg hadde hjemmekontor i starten. Jeg har nesten ikke møtt venner, men vært mer på tur.
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jeg går turer, og er sammen med familie.

Navn: Karina
Alder: 24

  • Yrke/hva gjør du til daglig:
  • Butikkmedarbeider
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Jeg har jobbet mye, og er veldig mye hjemme.
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Hagearbeid!

Navn: Emil
Alder: 21

  • Yrke/hva gjør du til daglig:
  • Knuseverksoperatør
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Ikke så mye, annet enn at jeg spiser lunsj alene i bilen. 
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jobber!

Navn: Jon Olav
Alder: 23

  • Yrke/hva gjør du til daglig:
  • Landbruksmekaniker
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Hverdagen har vært lite påvirket av korona. Fritiden har vært mer påvirket. Jeg har byttet ut aktivitetene i Bygdeungdomslaget med politikk og annet styrearbeid. I tillegg til diverse prosjekter på gården, som var godt å få gjort. 
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jobb og mer jobb. Skru på bilen og prosjekter på gården hjemme. 

Navn: Susanne
Alder: 18

  • Yrke/hva gjør du til daglig: 
  • Jeg studerer landbruk 
  • Hvordan har korona påvirket din hverdag?
  • Det har påvirket mitt sosiale liv veldig mye. Det har vært lite «bygdeungdomslag» og store samlinger. Det har vært uvant å være så lenge borte fra skolen og venner.
  • Hvordan får du tiden til å gå i disse dager?
  • Jeg er mye med noen«faste» venner, og har forsøkt å gjøre det beste ut av russetiden. I tillegg tar på meg litt mer avløserjobb i grisehus.

illustrasjon

EN LYD FRA ØSTFOLD BYGDEUNGDOMSLAG

Tekst: Sofie Gilstedt Odberg

De siste månedene har vært spesielle, og vi kommer til å snakke om det i mange år framover. Koronasituasjonen har påvirket oss alle på ulike måter. Vi har blitt vant til å se hverandre over en skjerm, mens vi sitter i pysjbuksa og krysser fingrene for at det ikke blir altfor lenge til vi kan gi hverandre en klem igjen. Ingen av oss var forberedt på at 12. mars skulle bli den dagen vi gjorde veldig mye for siste gang på flere uker. 

Nå som smittevernstiltakene blir mindre og samfunnet omsider åpner opp litt og litt, merker vi konsekvensene av den lange perioden i karantene. For ungdommene i Østfold har det kanskje spesielt gått utover deltidsjobber og skolegang. Det har aldri vært lett å få seg en jobb ved siden av studier eller skole, men i et samfunn i «lockdown» var det flere av oss som ble sagt opp. Usikkerheten til arbeidsgiverne har gitt ringvirkninger, og mange sitter uten den sommerjobben som skulle være med på å finansiere høsten som kommer, eller deltidsjobben som gir litt ekstra å rutte med i studenttiden. 

Eksamensperioden har også gått trått for mange. Det blir litt annerledes når skolekameratene du alltid har samarbeidet med sitter på andre siden av landet. Terskelen for å spørre om hjelp blir kanskje blitt høyere. Det kan nok være slik for mange at vi har tatt det for gitt hvor viktig det er å møte venner, snakke, sladre og le sammen, eller diskutere saker og politikk sammen. Når dette blir borte, merker vi hvor viktig kontakt faktisk er.  Det er nok litt ensomt å bo alene på hybelen, leiligheten eller gården over en lenger periode.  Disse følelsene er det mange som deler, og kanskje setter vi mer pris på hverdagen vår når den kommer tilbake? 

Det har vært noen tunge måneder, men ungdommen fra Østfold Bygdeungdomslag ser ut til å takle utfordringene bra og vi har ikke vondt for å innrømme at vi har lært mye av pandemien som har herjet i verden. Vi håper at høsten blir aktiv og fin – og at vi igjen kan klemme, istedenfor å si klem.