Jordbruksforhandlinger

Bildet er fra markeringa i Oslo ved bruddet i jordbruksforhandlingene i 2017.

Jordbruksforhandlingene 2019

Hver vår forhandler jordbruket (representert av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) med regjeringa om priser og tilskudd til jordbruket. Vi har gitt våre innspill og fortalt hva vi synes er viktig å legge vekt på i årets forhandlinger. 

Bygdepolitisk nestleder Inger Johanne Brandsrud og styreleder Tora Voll Dombu møtte onsdag 13. mars representanter fra Norges Bondelag, med Bondelagets leder Lars Petter Bartnes i spissen. De fikk overlevert et lite stykke Norge, en melkesjokolade, sammen med dokumentet med våre krav. 

For Norges Bygdeungdomslag er det viktig at ungdom skal kunne bli næringsdrivende i landbruket uten for store hindre. Ei inntekt å leve av er det aller viktigste for rekruttering. Dette har også Stortinget pekt på. Lønna til bønder er satt sammen av prisen på de produserte varene og tilskudd fra staten. 

Et krav om kompetanse for jordbruket har Norges Bygdeungdomslag jobba for i "alle tider". Dette fremma vi også som viktig i år. Kompetanse gir bedre lønnsomhet for bonden, bedre velferd for dyra og bedre legitimitet og omdømme for landbruket. Norges Bondelag har i sitt næringspolitiske program også fastsatt et ønske om å innføre et kompetansekrav. 

Kompetanse vil også gjøre bønder bedre rusta til å møte klimaendringer. Vi foreslo å gi finansiering til forskningsprosjekt innen klima og miljø i jordbruket, å prioritere investeringstilskudd til klimasmarte investeringer, og å oppfordre til å bygge i tre. 
Vi mener at norsk jordbruk og norske bygder må posisjonere seg slik at vi blir en del av klimaløsninga, ikke problemet. 

Landbrukspolitikk og distriktspolitikk henger tett sammen, og landbruk er en bærebjelke for levende bygder. For å sikre at det også i marginale områder finnes jordbruk ønsker vi å forsterke den geografiske produksjonsfordelinga gjennom det som kalles kanaliseringspolitikk. Det vil si at det dyrkes korn og grønt i områder som er egna for det, og gras til husdyr i områder hvor det ikke kan dyrkes menneskemat direkte i form av korn eller frukt, bær, grønnsaker og potet. For å forhindre at dyrkamark legges brakk ønsker vi å gi litt ekstra til områder med store driftsvansker, for eksempel til små teiger. 

Blant andre innspill ønsket vi at Norsk Landbruksrådgivning sin mentorordning for unge bønder sikres fast finansiering, at velferdsordninger styrkes for å sikre trygghet til bonden, og at tilskudd ved generasjonsskifte prioriteres til bruk som må tilpasse seg nye krav til dyrehold, bedret dyrevelferd og klimasmarte investeringer. 

Vil du lese hele dokumentet? Du finner det ved å klikke på lenka under. 

Innspill til jordbruksforhandlingene (PDF, 69KB)