Kjære ordstyrerbord og årsmøte! 

Vi er igjen samlet til årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag, det høyeste organet i vår organisasjon. I år markerer vi også en spesiell milepæl, for dette er det 80.årsmøtet i organisasjonens historie. Denne gangen samles vi i Gausdal, og jeg ønsker å begynne med å takke Oppland BU med hovedkomiteen for Landsstevne 2025 i spissen. De har stått på i to år for å ta imot oss her i Gausdal denne uken, både til årsmøte og Landsstevne. De har lagt til rette for at vi først skal få være her i to dager for å sette kursen for NBU det neste året, før vi i morgen får gå ut i stevneområdet og nyte resten av uken med ungdom fra hele bygdeungdomslaget. 

Først må jeg begynne med å påpeke det åpenbare: Det var ikke jeg som var styreleder når vi forlot årsmøtesalen i Rakkestad i fjor sommer. Henrik, min forgjenger, fikk i fjor fornyet tillit fra årsmøtet til å gå inn i sitt tredje år som styreleder, men slik skulle det ikke bli. For litt under en måned etter årsmøtet mottok Henrik en telefon fra Geir Pollestad, på det tidspunktet landbruks- og matminister, med spørsmål om å bli hans politiske rådgiver. Dette var selvsagt en stor mulighet for Henrik, som han ikke kunne takke nei til. 

Henrik gikk med det ut av styret i midten av august i fjor, og jeg som organisatorisk nestleder og styreleders stedfortreder overtok stafettpinnen. Etter dette byttet måtte vi også omrokkere flere verv i sentralstyret for å fylle de ulike vervene. Dette var en utfordring som styret tok på strak arm, og jeg tror vi fant en god løsning.  

Et år i bygdeungdomslaget går fort, for tiden går fort når man har det gøy og er i godt selskap. Året begynte med Landsstevnet i Rakkestad. Et landsstevne som for mange kanskje huskes best på grunn av regnet og gjørmen, men også på grunn av den gode stemning - på tross for været. For det var et stevne i kjent BU-stil, og jeg ønsker å rette en stor takk til hovedkomiteen for landsstevnet i Rakkestad og Østfold Bygdeungdomslag som tok oss imot. 

Et annet fylke som også fortjener en stor takk er Nord-Trøndelag, med hovedkomiteen for Høstarrangementet i spissen. Dere inviterte hele bygdeungdomslaget til å ta turen nordover, og ga oss et eventyr av et høstarrangement.  

I tillegg til de sentrale arrangementene, har året også vært fullt av lokal- og fylkesarrangement. Og dette gir resultater – 2024 var det tredje året på rad med medlemsvekst! Resultatet ble på 7676 medlemmer, vi har ikke hatt et så høyt medlemstall siden 1993. Dette tyder på at vi greier å holde oss relevante og attraktive. Også i år ligger vi godt an. Jeg har håper og tror at vi ved årsslutt vil bikke 8000 medlemmer. 

Men da kommer vi til et viktig spørsmål: for det er bra at vi fortsetter å vokse, og at flere ønsker å være del av Norges største vennegjeng - men hvordan skal vi greie å gi våre medlemmer merverdi for sine medlemskap? Her er aktivitetene i lokallagene veldig viktig, for det er der fellesskapet dannes. 

Fellesskap dannes både i glede og i sorg. Dette så vi blant annet under Aksjonsuka i fjor, hvor vi hadde fokus på psykisk helse. Et tema som ble godt mottatt av lokallagene, og jeg ønsker å takke dere alle for all aktiviteten dere hadde den uka. For det er viktig å vise at vi også står sammen når det er litt vanskelig - og det viste vi med temaet “La oss snakke om det”. 

Under Aksjonsuka ble jeg også veldig stolt av å se hvordan bygdeungdommen løftet frem tematikken i sine lokalsamfunn. Jeg ønsker derfor å repetere noe jeg sa til representantskapet i februar: Kanskje det sterkeste innlegget jeg så var det kirken i Vang som hadde lagt ut. De takket Vang Bygdeungdomslag for hvordan de hadde stilt opp for ungdommen i bygda i en vanskelig tid, da de i løpet av det siste året hadde mistet tre unge personer i bygda. Innlegget tar for seg hvordan bygdeungdomslaget gjennom hele året, men også i Aksjonsuka, har skapt et rom for å snakke om de vanskelige tingene, men også bare en arena for å møtes. Dette er et godt eksempel på hvor viktig bygdeungdomslaget er, og jeg håper vi også i tiden fremover kan bruke styrken vi har i fellesskapet til å hjelpe til i våre lokalmiljø og ta vare på hverandre. 

Som sagt er enda ett BU-år gått, og vi er nå samlet til det 80. årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag. Fra stiftelsen i 1946 har bygdeungdomslaget jobbet med mye forskjellig, men flere hovedverdier og aktiviteter har stått sterkt i mange år. Spesielt gjelder dette tevling, distriktspolitikk, organisasjonsopplæring og formålet om å samle all ungdom på bygda. 

Vi kan begynne med sistnevnte. For når jeg ser utover salen her, så ser jeg en fin forsamling av engasjert ungdom, men jeg savner representanter fra flere av fylkene i vårt landstrakte land. Formålet vårt er å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet, og disse finnes i hele landet. Hvordan kan vi i fellesskap jobbe for å nå ut til enda flere?  

Tevling har historisk sett blitt brukt som en opplæringsarena, hovedsakelig gårdsarbeid og husmorarbeid til å begynne med. Gjennom tidene har dette heldigvis forandret seg noe. Tevling står fortsatt sterkt, men kjønnsrollene er ikke like tydelige. Det som heller ikke er like tydelig, er hvilken hensikt tevlingene skal ha. Skal det kun være for underholdning og konkurranse, eller skal det fortsatt være et element av læring? Har årsmøtet ønsker eller ideer til nye tevlinger? Eller ønsker vi å fortsette med de vi har i dag?  

Når det gjelder organisasjonsopplæring, er dette fremdeles en essensiell del av vår drift. Uten gode og engasjerte tillitsvalgte, ville det heller ikke vært noe aktivitet. Vi er en organisasjon av og for ungdom. Dette har vi vært fra begynnelsen, en ungdomsorganisasjons bygd på verdien av dugnad. For alle våre tillitsvalgte, dere i salen her og alle de andre, tar på seg sine verv frivillig. For mange er det kanskje det første tillitsvervet de har, og den tillitsvalgtopplæringen som skjer ute i fylkeslagene på Høstkurs danner derfor grunnlaget for videre engasjement. Vi er en organisasjon som gir ungdom mulighet for utvikling gjennom ansvar og nettverksbygging. Dette er jeg stolt av. Jeg blir også spesielt stolt når jeg får høre fra andre organisasjoner hvor viktig vår organisasjonsopplæring også er for dem. Mange tillitsvalgte hos andre har begynt sin karriere hos oss. 

Dette gjelder ikke bare i landbruksorganisasjonene, men for eksempel også i politiske partier. For NBU jobber også mye med distriktspolitikk. Til å begynne med var det ikke noe organisasjonen sa at de skulle jobbe med, selv om de frontet saker som odelslov og jordlov, yrkesopplæring og fagbrev i landbruket. Etter hvert innså organisasjonen at distriktspolitikk hadde blitt en viktig del av organisasjonens virke.  

I dag jobber vi med et bredt spekter innenfor distriktspolitikk. Dette gjelder alt fra skolestruktur, helsetjenester og kollektivtrafikk, til saker som omhandler skog og klima. Vi kan heller ikke glemme landbruket. NBU har røtter i bondebevegelsen og er fortsatt sterkt knyttet til landbruket i den forstand at landbruket er en hjørnestein i å holde liv i bygdene. Derfor jobber vi aktivt med rekruttering til landbruket. 

De siste årene har diskusjonen om tallgrunnlag og bondens inntekt rast i media. En sak som endelig ble landet nå i vår. Tallgrunnlaget ble kanskje ikke helt perfekt, men det ble det beste vi kunne få flertallet på Stortinget med på nå. Det er viktig, for uten et tallgrunnlag med flertall i grunn for jordbruksforhandlingene, kunne det blitt stilt spørsmål ved forhandlingene i sin helhet. Det kunne rokket ved en av grunnpilarene i norsk landbrukspolitikk. Derfor er jeg glad for at saken nå er landet.  

Samtidig er jeg også bekymret for ordskiftet som har vært rundt landbruk. For de siste årene har vi sett mye negativitet og pessimisme. Og ja - alt er ikke perfekt, og vi skal fortsette å jobbe for velferdsordninger, investeringsmidler, inntekt, klimaarbeid og utdanning. Samtidig må vi kunne løfte frem de positive stemmene. For gjør vi ikke det vil heller ingen tørre å satse på næringa. 

Dette gjelder ikke bare landbruket, men også bygda generelt. Vi må fortsette å snakke frem verdien av bygdene våre. Dette blir spesielt viktig frem mot stortingsvalget i høst. Vi vil at politikerne skal satse på oss, og derfor må vi vise at det er noe å satse på.  

Frem mot stortingsvalget har NBU vedtatt å fokusere på tre hovedområder innenfor politikken: trivsel på bygda, landbrukspolitikk og infrastruktur. Disse hovedprioriteringene rommer mye av vår politikk, og dette skal Malin få snakke mer om senere i årsmøtet. Jeg ønsker bare å komme med en oppfordring: om vi skal nå ut til politikere med vårt budskap, må også dere prøve å komme i kontakt med dem. Møt opp når de reiser rundt under valgkampen, snakk om bygdeungdomslaget og hva som er viktig for oss. Eller inviter politikeren ut på ulike arrangementer, enten i regi av bygdeungdomslaget eller sammen med gode samarbeidspartnere som Norges Bygdekvinnelag og Norges Bondelag. På den måten kan vi være synlige og skape kontakt med de politikeren som kan ende opp med å styre landet de neste fire årene. 

Vender vi blikket utover, ser vi en mer urolig verden enn på mange år. Vi har en nabo i øst som fortsetter sin angrepskrig mot en annen nabo, vi har krig i Midøsten, og vi har en ny president over dammen som har skapt uro i verdensmarkedet. USA har på mange måter vært ledestjernen og idealet når det gjelder demokratiet, og et symbol på frihet. Men den realiteten vi ser i dag, begynner å bli en annen. I en slik verden er det desto viktigere at vi står fast ved våre verdier. 

Demokratiet i Norge er en av våre styrker, og noe vi må hegne om. Vi har alle en plikt til å delta, og dette har vi, de av oss over 18 år i alle fall, mulighet til å gjøre ved årets stortingsvalg. Så bruk stemmeretten din, og ta del i demokratiet. 

En annen verdi som vi må passe på er at avgjørelser skal tas på faktabasert grunnlag. Vi ser en verden hvor konspirasjonsteorier florerer, spesielt på sosiale medier, og en verden hvor kunnskap deles ut stykkevis. Det er vanskelig å være ung å forholde seg til all informasjon som vi får servert gjennom sosiale medier, men vi må ha en sunn skepsis og sjekke hvilke kilder som står bak. For det er forskjell på hva en forsker sier og en selvlært influenser. 

Vender vi blikket innover igjen til denne salen, så skal vi i løpet av de neste to dagene ta flere avgjørelser og ta del i vårt medlemsdemokrati. Her har vi alle en lik stemme, både ved avstemming og fra talerstolen.  

På dette årsmøtet skal vi behandle flere saker, blant annet saken om aldersgrense på Landsstevne og årshjulet i NBU. Dette er store saker som jeg vet kan være vanskelige, men jeg håper på gode debatter. Disse sakene vil, sammen med andre, være med å forme fremtiden til NBU. Jeg tror at vi gjennom gode behandlinger vil trekke gode beslutninger. På den måten jobber vi også direkte med vår strategi, hvor et av hovedmålene er at NBU skal være en robust organisasjon. For hva er vel ikke en robust organisasjon, om den ikke tåler endring og organiserer seg med sikte på å gå inn i fremtiden? 

Vi skal også behandle årets handlingsplan, en plan som skal sikre at vi jobber mot målene i strategien. Nå går vi inn i det tredje året med denne strategien, og det er det nest siste året i strategiperioden. Jeg ønsker derfor at vi tenker spesielt over hva vi har fått til, og hva vi må gjøre mer av de to neste årene for å nå de målene vi har satt oss. For mot årsmøtet i 2027 skal vi jobbe for å bli en robust organisasjon, vi skal skape bygdenettverk for unge og vi skal revitalisere tradisjoner - men er vi langt nok på vei dit? 

Vi er en stor organisasjon, og jobber med et bredt spekter av saker. Med en så stor variasjon i arbeidsoppgaver og interesseområder, er vi avhengige av gode samarbeidspartnere. Jeg ønsker derfor å få rette en stor takk til våre samarbeidspartnere, som blant annet bidrar til at vi kan samles til årsmøtet. Noen andre som også fortjener en takk er de flinke ansatte vi har i administrasjonen. De står på for bygdeungdomslaget og jobber for å gjøre hverdagen for oss tillitsvalgte enklere. 

Til slutt vil jeg komme med noen oppfordringer: 

Ta ordet, denne talerstolen er for alle. Jeg håper på mange gode innlegg og replikker i de ulike sakene, og spesielt under generaldebatten. På den måten får vi i sentralstyret klarest beskjed om hva dere bryr dere om, for det som ikke blir sagt blir heller ikke notert. Ingen sak er hverken for stor eller for liten for talerstolen, så jeg håper den blir brukt hyppig. 

Det andre jeg vil si er: Vær inkluderende. Disse to dagene, denne uka og resten av året. Vi skal møte hverandre uten fordommer, og ønske andre velkommen inn i vennegjengen som er Norges Bygdeungdomslag. Dere her i salen er tillitsvalgte, og med det også forbilder. Det er spesielt viktig at vi alle tar ansvar for at alle blir med inn i varmen. 

Nå skal jeg runde av, og vil avslutte med å si at vi sammen skal sette kursen i løpet av de neste to dagene. Vi har et felles ansvar for at den kursen blir så bra som mulig. Jeg håper på gode dager med givende debatter, som gir engasjement og danner grunnlaget for nok et BU-år. Kos dere på årsmøtet og Landsstevne. 

Takk for oppmerksomheten!