Artikkelen er publisert i Bygdeungdommen 02/2019

Tekst EMMA GERRITSEN
Foto STOKKØYAFESTIVALEN/GERHARDSEN OG KARLSEN

Den legendariske Woodstockfestivalen i USA i 1969 var, med sine over 500 000 deltakere, trolig starten på nåtidens festivalkultur. I dag går hver tredje nordmann på festival, og vi er det landet i verden som arrangerer flest festivaler per innbygger. Naturlig nok blir søppelberget, som flere tusen deltakere etterlater seg, stort. Pstereofestivalen i Trondheim lager 26 tonn søppel på tre dager, Norges Bygdeungdomslag (NBU) sin egen bygdefestival, Landsstevnet, produserte 480 kubikk søppel på en uke i fjor. Det er imidlertid flere og flere som finner kreative løsninger for å få ned avfallsmengden og minimere andre negative miljøpåvirkninger. 

– Mange festivaler har jobbet aktivt med å ta mer miljøhensyn det siste tiåret, og jeg opplever at alle har ambisjoner om å bli stadig bedre på dette feltet. Teknologisk utvikling gjør også at det finnes nye muligheter til forbedring, sier Tone Østerdal fra Norske konsertarrangører (NKA).

Flaggskip ved havgapet 

Arbeidet tar ofte utgangspunkt i det som gjerne kalles de fem store: Energi, innkjøp, mat, avfall og transport.  – Dette er store sekkebetegnelser for hvilke områder vi alle bør være bevisste på, sier Tone. 

På Stokkøya ble det arrangert en musikkfestival for andre år på rad, kalt Stokkøya Festival. Øya har 300 fastboende og ligger langs Trøndelagskysten i Åfjord kommune. En helg i slutten av juni mangedobles antall mennesker på øya. I tillegg til å være et sted der publikum kan få kultur-, frilufts- og matopplevelser, er det Norges første plastfrie festival. Dette gjør den til et miljøflaggskip. 

– Problematikken rundt plastforurensing begynte å bli en «snakkis» når vi startet opp. Våre tallerkener kan du faktisk spise, og krusene er laget av metall som du kan gjenbruke, sier festivalsjef Thomas Ryjord. 

Andre festivaler har gått for PLA-glass, som de leier av et firma. Denne ordningen kan bli mer utbredt i årene som kommer, ikke minst på grunn av forbudet mot engangsplast som regjeringen har varslet.  

I løpet av helgen produseres det kun 1,5 tonn restavfall på Stokkøyafestivalen. Det er ikke uvanlig at selv små festivaler har opptil 7 tonn søppel.

– Takket være kompostering, lokale råvarer, plastforbud og ikke bruk av engangsemballasje, klarte vi det. 1,5 tonn tilsvarer 500 gram restavfall per publikum i døgnet, sier Thomas stolt. 

Noen av grepene de gjorde var å ha forbud mot flaskevann. Øl og brus ble solgt rett fra boksen eller fatet, og annen drikke ble servert i stålbegre som deltakerne kjøpte. Et annet tiltak var hamptau, , istedenfor plaststrips, som ble brukt til å feste gjerder, kabler, bannere og lignede. 

Hipt med grønt 

Arrangørene på Stokkøya lar seg inspirere av røster i samfunnet rundt, og vil vise at det er mulig å ha gode opplevelser, samtidig som du er snill med naturen rundt. 
En undersøkelse av YouGov for Norsk Gjenvinning viser at 9 av 10 ønsker miljøvennlige festivaler. Nesten halvparten mener det har betydning at det er tilrettelagt for kildesortering når vi er på arrangementer. 

Sistnevnte er noe Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag har tatt innover seg i år. I mer enn 70 år er stevnet blitt arrangert, og i år var det i Hof, Vestfold. Arrangørene jobbet aktivt for en best mulig kildesortering, og sorterte søplet i fem kategorier. NBU hadde også kjøpt inn kopper til alle deltakere, og oppfordret dem til å bruke disse istedenfor engangskopper. 

– Det finnes nok eksempler på at miljøpåvirkning både kan være forbruker- og arrangørstyrt, sier Tone i NKA. – Noen festivaler ligger et hestehode foran sitt publikum når det gjelder miljøbevissthet, mens andre nok har opplevd at publikum stiller spørsmål ved hvordan arrangørene jobber med miljø, sier hun. 

Nytter det? 

Noen av oss lurer kanskje på om det er symbolpolitikk festivaler driver med. Utgjør miljøtiltakene egentlig en forskjell? Selv om mange jobber målrettet med miljø i kulturbransjen, finnes det ikke et felles miljøveikart, slik som mange andre næringer har. Kunst- og kultursektoren er nå blitt oppfordret av World Wide Fond (WWF) til å lage et slikt formelt grønt veikart.

På et seminar som Norske Konsertarrangører holdt under Øyafestivalen i Oslo, har de listet opp en del konkrete resultater med miljøgevinster. I år gikk all kloakk fra Øyafestivalen til å lage strøm, og festivalen ble driftet kun på fornybar energi. 72 prosent av Vinjerock sine publikummere spiste mindre kjøtt, og 34 prosent skar ned på antall flyreiser sammenlignet med året før. Andre, som arrangørene på Stokkøya, håndterte matproblematikken ved å servere kort- og nullreist mat, blant annet viltkjøtt fra naboøya. De fleste kan imidlertid gjøre enda mer som rommer.  

Viktig med kulturliv

– Alle kunst- og kulturaktører har et miljø- og samfunnsansvar. Det skulle bare mangle at festivalene går foran som et godt eksempel, mener Tone. 

Det mest miljøvennlige ville kanskje vært å ikke arrangere en festival i det hele tatt.     – På en annen side vil et rikt kulturliv der folk bor kanskje bidra til at flere nordmenn oppsøker mer kortreiste opplevelser og opprettholder et felleskap, mener Thomas. 
– Festivaler kan også bidra til å skape oppmerksomhet rundt viktige saker og dermed både påvirke næringslivet og politikere, sier han. 

Tips til deltaker

•    Bruk vaskbar kopp/fat/bestikk på campen
•    Ta med vannflaske istedenfor å kjøpe flaskevann
•    Reis kollektivt med buss/tog fremfor bil eller fly
•    Samkjør med andre om du kjører bil
•    Legg igjen juggel hjemme, som fort blir søppel 
•    Invester i ordentlig utstyr, slik at du kan ha det lenge
•    Kildesorter ditt søppel på camp og festivalområde
•    Ikke kast noe på bakken
•    Spis opp maten du kjøper
•    Rydd etter deg før du reiser hjem
Kilde: Thomas Ryjord

Ti tips til arrangør

1.    Utnevn en miljøansvarlig
2.    Lag en miljøstrategi, og tallfest målene og tiltakene. 
3.    Bli miljøsertifisert. 
4.    Avfall: Dropp engangsartikler, produser færre ting og kildesorter
5.    Energi: Bruk fossilfritt. Dropp dieselaggregater. 
6.    Innkjøp: Sett miljøkrav til alle leverandører. Kjøp mindre.
7.    Mat: Kjøp lokalt, kortreist og sørg for at maten blir spist opp. 
8.    Transport: Fly mindre. Kjør kollektivt. Bestill utslippsfri frakt av varer. 
9.    Kompetanseheving internt. Kurs miljøansvarlig og andre i komiteen. 
10.    Fortell hva dere gjør, internt og eksternt. 
Kilde: «Klimakutt og kultur», (ifm. seminar under Øyafestivalen, 9. august 2019, Oslo)