Skrevet av styreleder Sigrid Heringstad og bygdepolitisk nestleder Malin Solberg.

Norges Bygdeungdomslag har i løpet av vinteren spilt inn våre prioriteringer i årets jordbruksoppgjør til Norges Bondelags innspillsrunder. Vårt hovedfokus i årets forhandlinger har vært viktigheten av rekruttering til landbruket og forutsigbarhet for fremtidens matprodusenter. Onsdag ettermiddag la staten fram sitt tilbud til bøndene. Det er på 805 millioner kroner, mens kravet fra jordbruket var på 2 milliarder kroner.

En av de viktigste kampsakene for norsk jordbruk de siste årene, har vært å tette inntektsgapet til andre grupper. Ser man på budsjettnemndas tall, ligger bøndene an til å være jevnstilt med den vanlige lønnsmottager i Norge innen utgangen av 2025. Dette har vært essensielt for å sikre rekrutteringen- for hvem vil vel gå inn i en næring med lavere inntekt enn andre? Derfor er det uforståelig at staten i sitt tilbud nå legger opp til å skape et nytt inntektsgap. Skal ikke bøndene ha samme inntektsutvikling som andre grupper?

Dette sender feil signal til en næring som trenger flere unge for å sikre norsk matproduksjon. Norsk matproduksjon er viktig, spesielt i urolige tider som nå. Dette ser det ut til at flere får øynene opp for, også politikerne. Blant annet har politikerne vedtatt et mål om økt selvforsyning - et mål som blir vanskelig å nå uten fremtidens bønder. Om vi skal produsere norsk mat på norske ressurser i fremtiden, er vi avhengige av at dagens ungdom ønsker å gå inn i næringen.

I januar 2025 laget regjeringen en tipunktsplan for rekruttering til jordbruket.  Denne planen inneholder ti viktige punkter for at vi skal styrke rekrutteringen til det mange kaller verdens viktigste yrke. Gårsdagens tilbud fra statens støtter ikke denne tipunktsplanen. En plan som blant annet trekker frem inntekt og økonomi, velferdsordninger og status for yrket som viktige faktorer.

I statens tilbud erkjenner de at gode velferdsordninger har stor betydning for rekruttering av bønder. Satsen og maksimalbeløpet for avløsertilskuddet blir i tilbudet hevet for å bidra til økonomisk sikkerhet ved sykdom og skade. Når det kommer til endring av samordningsregelen, imøtekommer ikke statens tilbud kravet fra jordbruket. Likevel er staten åpne for å drøfte samordningsregelen med jordbrukets forhandlingsutvalg. Vi i Norges Bygdeungdomslag mener det er viktig at bønder, uavhengig av om de har arbeid utenfor gården eller ikke, har et fungerende sikkerhetsnett. Dette gjelder spesielt i forbindelse med svangerskap og fødsel.

I tillegg har politikerne vedtatt å ha landbruk i hele landet. Det omhandler vår forsyningsevne i alle landsdeler og vår suverenitet over landområder. Alle som har sett på en globus vet vi at landet vårt ligger langt mot nord, en geografisk plassering som påvirker vekstforholdene. Skal vi ha landbruk i hele landet, må vi utnytte de ressursene vi har og dyrke det vi kan. I mange områder er det gress. I jordbrukets krav var det derfor et stort fokus på å løfte de grovfôrbaserte produksjonene. Dette er produksjonene som ligger lavest, men også de som best utnytter de naturgitte forutsetningene for jordbruk i landet vårt. Det fryktes store konsekvenser om produksjoner med ammeku og sau ikke får bedre vilkår. Det vil ikke bare påvirke matproduksjonen, men også bosettingen i noen av de mest desentraliserte områdene i landet.

Norges Bygdeungdomslag håper derfor at politikerne ønsker å legge handling bak ordene sine, og fortsette satsingen på en næring som er livsviktig for distriktene og som leverer mat av høy kvalitet til den norske befolkning.