Klima, kjøttproduksjon, dyrevelferd og handelsavtaler var blant temaene som ble satt på dagsorden. På ettermiddagen ble ungdommene busset til Marthe Bogstad og familien på Randby Gård på Kløfta. Marthe har et nytt høyteknologisk fjøs med 200 dyr og en melkerobot. 

- Det er veldig interessant å høre hva Norges Bondelag mener politisk og hvorfor, for vi er jo uenige på mange punkter. Det er også flott å få faglig påfyll. Det er sunt å komme litt ut av ekkokammeret, sier Elisabeth Udjus, sentralstyremedlem i Grønn Ungdom. 

Intensiv volumproduksjon, samt klima og dyrevelferd er noen av tvistepunktene. For andre partier er det reguleringstiltak og bioteknologi. Spørsmålene er mange, og de mulige svarene også. 

Elisabeth fra Grønn Ungdom og Guro fra Sosialistisk Ungdom diskuterer. Foto: Emma Gerritsen

Faglig påfyll

Det faglige bakteppet som Bondelaget bruker til å danne egne standpunkter i landbrukspolitikken er sentral for dem å formidle.

Styreleder Lars Petter Bartnes forteller om de fire viktigste landbrukspolitiske verktøyene, og hvorfor disse er viktige for å klare å opprettholde et landbruk i hele landet; markedsordninger, importvern/tollvern, økonomiske virkemidler og juridiske virkemidler. - Et velpleid kulturlandskap og små gårder i ulendt terreng er ganske unikt for Norge, og det kan være slik på grunn av disse fire bærebjelkene, mener Lars Petter. Den viktigste av dem alle er tollvernet, i følge han. Tollvern gjør det mulig å konkurrere med utenlandske produsenter, som har mer matjord tilgjengelig, en lengre vekstsesong å forholde seg til og lavere lønninger.  

I Norge er kun tre prosent av landarealet dyrkbar mark, av dette er kun 1 prosent egnet til å dyrke matkorn, frukt, bær og grønnsaker. Resten brukes til gras og fôr. Sammenlignet med for eksempel Danmark, der 56 prosent av landet er dyrkbar jord, er det forsvinnende lite. Derfor er det viktig med gode ordninger som gjør det mulig å benytte seg av all matjord.

Klima

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård presenterer Bondelagets klimadokument som er blitt levert til regjeringen, og som handler om landbrukets 30 forslag til egne klimakutt. Sigrid understreker at det er essensielt å skille mellom utslipp grunnet biologiske prosesser og utslipp fra fossil energi. - I 2030 vil vi at hele landbruket skal være fossilfritt, forteller Sigrid. 

Kjøttproduksjon er et viktig diskusjonstema for ungdommene. Der Bondelaget mener at kutt i kjøttproduksjon i Norge fører til mer import, er mange av ungdomspolitikerne uenige. Utmarksbeite, grasproduksjon, endret forbruksmønster, Bondelagets egen stimulering av kjøttmarkedet og et kunstig antall landbruksdyr er oppe på agendaen og blir diskutert.  

Lars Petter Bartnes, styreleder i Norges Bondelag forteller om den norske landbruksmodellen. Foto: Emma Gerritsen

Komplekst og stort

Veterinær i Norges Bondelag, Anja Fyksen Lillehaug, forteller om dyrevelferd og dyrehelse, og påpeker at Norge er i en særklasse her.
Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, tar oss gjennom de mange handelsavtalene som norsk landbruk må forholde seg til. 

- Landbruket og landbrukspolitikk er veldig komplekst og stort, konstaterer Grønn Ungdom-politiker Elisabeth Udjus. Guro Aasaaren, miljøpolitisk talsperson i Sosialistisk Ungdom sier seg enig. 

Gårdsbesøk

Etter den teoretiske delen av programmet, tar politikerne på seg de karakteristiske røde kjeledressene som de har fått utdelt, og stiger ombord på bussen som tar dem med til Randby gård. Marthe venter på dem utenfor det nye fjøset til 10 millioner kroner. 

Ungdommene lar seg fascinere av både roboten, kuer og kalver, mens Marthe forteller om den daglige driften. Hun har omkring femti melkekyr som alle har navn. De går selv til roboten når de får melkespreng. Dette gjør at Marthe får frigjort mye tid til å stelle dyrene - tiden hun før brukte på melking. Hun forklarer laktasjonsprosessen ved å bruke seg selv som eksempel. 

- Når du får barn, lager kroppen melk til barnet. Hvis ikke barnet drikker melka, får du melkespreng og må pumpe ut melka. Dette skjer også med kyrne, i og med at kalvene ikke går sammen med kuene. Derfor går de til roboten når jurene blir sprengfulle av melk. Etterhvert vil mengden melk avta, og da må du få et nytt barn eller en kalv for å igjen få en god mengde med melk, forklarer den unge bonden. 

Interessert lytter de unge politikerne til Marthe når hun forteller om melkeroboten og laktasjon. Foto: Marte Gjestvang Olimb

- Jeg har en app som gir beskjed når kyrne melkes og hva som foregår. Melkeroboten kartlegger for eksempel celletallet i melka, og dersom det er for høyt kan ikke den melka brukes. Den blir da automatisk fraktet til en annen tank, sier hun. 

- Det er sykt kult med melkeroboten, sier Herman Fåne, formann i Oslo FpU fascinert. 

For Malin Elisabeth Sviland fra Unge Venstre har gårdsbesøket vært en øyeåpner.
- Det er en fin og moderne gård. Det er overraskende å se at bonden på en gård av denne størrelsen, kan ta så godt vare på dyrene sine på grunn av mye frigjort tid. Det var veldig gøy å oppleve, sier hun. 

Dagen blir avsluttet med middag på Smakfulle rom i Sørum.