Artikkelen publiseres i medlemsbladet Bygdeungdommen 01//2019

TEKST Arne Østlund 
FOTO Emma Gerritsen

Landbruket har vært sentralt i Norges Bygdeungdomslag sitt virke siden oppstarten i 1946 og vi har lenge vært en viktig stemme i jordbruksforhandlingene som foregår hver vår. Da forhandler Staten og organisasjonene, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag, om målpriser, markedsregulerende tiltak, velferdsordninger og andre bestemmelser for næringen. De har med seg innspill fra andre relevante parter, blant annet oss. Hovedavtalen for jordbruket ble for første gang inngått i 1950 og forhandlingene føres på grunnlag av denne. Hovedavtalen er en avtale om rammevilkår for norsk landbruk, og følger de toårige tariffavtalene som gjelder ellers i det norske arbeidslivet. 

Rekruttering er vår kampsak

I dag er vår viktigste kampsak å sikre rekruttering til næringen. Den viktigste forutsetningen for dette er at du kan leve av å være bonde. For å kunne være trygg på det, er det viktig at vi opprettholder et sterkt tollvern, samt markedsreguleringstiltak som fungerer. Forutsigbarhet er essensielt, særlig for ungdom, ettersom det å overta en gård er en stor investering. 

Det er viktig at de som skal overta gården, har mulighet til å gjøre det mens de enda er unge. Dersom man ikke får muligheten til å ta over før man er godt voksen, kan det fort være for sent. Tidligpensjon er et godt tiltak for at den eldre generasjonen kan la nye krefter slippe til. «Investering og bedriftsutviklingsmidler» (IBU-midler) til investeringer ved generasjonsskifte bør derfor prioriteres, og bør særlig gå til klimasmarte løsninger, forbedring av dyrevelferd eller tilpasning av gårdsbruk til kommende krav, som for eksempel kravet om mosjon i 2024 og løsdrift i 2034 for storfe. 

De viktige velferdsordningene

Vi ønsker å ha fokus på å opprettholde og styrke velferdsordninger for produsenter, disse er viktige for å klare å leve et nokså vanlig familieliv, selv om du for eksempel har husdyr. Et eksempel er avløsertilskudd, som er helt avgjørende for at du som husdyrprodusent kan ta ferie. Ved sykemelding er det også mulig å få refundert utgiften ved å leie en avløser. Slik sikrer du en inntekt selv om du er syk, på lik linje med andre typer jobber.  

Agronomutdanning som minimum

Landbruket er blitt en høyteknologisk næring, der du som bonde trenger kunnskap om veldig mye forskjellig for å lykkes. Utdanning i landbruket er kanskje viktigere i dag enn før. Det holder ikke å gjøre det samme som de forrige generasjonene har gjort. Med det mener vi ikke at foreldrenes og besteforeldrenes erfaringer og kunnskap ikke har en verdi, for det har det utvilsomt, men vi trenger mer.

Teknologien, ressursgrunnlaget, markedet og klimaet forandrer seg. Som bonde har du å gjøre med avansert utstyr som krever en spisskompetanse for at du skal kunne bruke det forsvarlig og på tiltenkt måte. Norges Bygdeungdomslag mener at en solid og god agronomutdanning bør være minimumskravet til deg som skal inn i næringen.  

Lenge levende bygder

Vi ser på landbruket som en bærebjelke for levende bygder og norsk næringsliv. For at det skal være attraktivt å bo på bygda og flytte tilbake til bygdene etter endt studieløp, må det være et aktivt produsentmiljø der. For å sikre dette må det finnes konsesjonsgrenser og kvotetak, kanskje lavere enn i dag, slik at du slipper å være den siste bonden i bygda di. Vi krever at regjeringen overholder Stortingets mål om bosetting i hele landet. Vi forventer at myndigheten ser at landbruk og distriktspolitikk henger uløselig sammen. 

Kanaliseringspolitikken må forsterkes for å kunne opprettholde matproduksjon i hele landet. Grovfôr og korn kjemper om de samme arealene.

Kanaliseringspolitikken har til hensikt å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for det, stort sett på det sentrale Østlandet og Trøndelag. Det gjør at grovfôrbaserte produksjoner holdes i de områdene der det er umulig å dyrke noe annet enn gras. De senere årene har vi sett en uheldig trend, der arealer som egner seg til korn blir tatt i bruk for å dyrke gras. Det fører til at arealene i mindre tilgjengelige områder gror igjen, og selvforsyningen går ned. Det kan ikke fortsette, spesielt ikke tatt i betraktning vår allerede lave selvforsyningsgrad i kombinasjon med uroligheter i verden. Kornprisen og kraftfôrprisen til drøvtyggere må økes, spesielt til den høytytende melkekua. I tillegg bør driftsvansker ved drift av små og kronglete teiger kompenseres, ikke bare bratt terreng slik det er i dag.

Miljø og klima 

Norges Bygdeungdomslag anser norsk landbruk som en viktig del av klimaløsningen, men vi savner offensive tiltak fra regjeringen. I dag har vi en krevende markedssituasjon i mange produksjoner. For dårlig tollvern har en del av skylden for det. Norsk matproduksjon taper mot utenlandske konkurrenter, der matjorda, klima og lønnsnivå ofte er en annen. Vi mener at det er viktigere å produsere mat på norske ressurser enn å øke matproduksjonen betydelig. Selv om det er overproduksjon i flere produksjoner har selvforsyningsgraden aldri vært lavere. Det er skremmende, fordi det er ikke sikkert at den globale mattilførselen fortsetter på samme måte som i dag. Både klima- og politiske kriser bidrar til en stadig større usikkerhet. For at selvforsyningsgraden skal gå opp, må vi produsere det vi kan på norske ressurser. Landbruket og distriktene må posisjonere seg slik at de blir en del av klimaløsningen, og ikke problemet. Da trengs det et forsvarlig og rettferdig handlingsrom. 

Om Arne Østlund

Arne er kornbonde og skogsarbeider fra Hernes i Elverum. Han har odel på hjemgården, men har ikke tatt over enda. Foreløpig leier han noen mål med korn. På gården har de en kombinert svinebesetning, sau, skog, økologisk korn og gras. Arne har studert skogbruk på Sønsterud og landbruksteknikk ved Høyskolen i Innlandet i Hedmark. Han er aktiv i bygdepolitisk nemnd i Norges Bygdeungdomslag og jobber for å bedre landbruket på alle måter. Drømmen er at landbruket i Norge er i en ny gullalder om ti år, der landbruk og innsatsen bøndene legger ned i matproduksjon virkelig verdsettes.