Teksten er publisert i Bygdeungdommen 01/2019

TEKST: Emma Gerritsen
ILLUSTRASJON: Nina Karlsen Bellika

Plast er både genialt og billig, og brukes til utrolig mye – til alt fra isolasjon til ingrediens i tannkrem. Det er nærmest umulig å forestille seg et liv uten plast.

Ordet kommer fra gresk og betyr formbar. Det vi som regel forbinder med plast er et syntetisk materiale eller kunststoff som lages gjennom en prosess kalt polymerisering. Det finnes mange sammensettinger av plast, men som regel er den laget av fossil olje og gass.

Storproduksjon

I 1907 så den første helsyntetiske plasten, bakelitt, dagens lys. Siden den gang har plast gradvis erstattet metall, tre, glass, naturfiber og lær. Sammen med forbrukersamfunnets fremvekst, økte antall plastprodukter. Mellom 1950 og 1980 ble plast det mest benyttede industrimateriale i verden. Norge har bidratt til plasteventyret fra starten. Det første plastproduktet her til lands kom i 1929; et stikkontaktdeksel som ble produsert av Norsk Teknisk Porselensfabrikk. Samme år ble bruk av porselen i stikkontakter forbudt, og måtte erstattes med plast. I 1953 ble Europas første plastbåt lansert i Evje, Aust-Agder, og den kapret store deler av markedet.

Hvis vi regner den totale produksjonen av plast fra 1950, ligger den på 8,3 milliarder tonn. Det tilsvarer 27 ganger vekten av hele jordas befolkning. Mesteparten av dette er produsert etter 2007. I 1976 hadde vi et plastforbruk på to kilo per person i året, i 2017 lå det på 43 kilo, hvorav 60 prosent kommer fra emballasje. Hva så? Hva er problemet?

Forsvinner ikke

Plastproblematikken er komplisert, for plast har mange fordeler dersom det brukes på riktig måte. Det største problemet oppstår når den kommer på avveie. Hele 80 prosent av all plast som kastes havner på søppeldynger eller i naturen, og finner etterhvert veien til verdenshavene, tilsvarende et lastebillass per minutt. Prognosen er at plastproduksjonen firedobles frem til 2050. Samme år er det anslått at det er mer plast enn fisk i havet. I Stillehavet dekker plastforsøpling hele 2,5 millioner kvadratkilometer. Området har fått navnet «Great Pacific Garbage Patch».

Syntetisk plast forsvinner ikke, men brytes opp i mindre biter kalt mikroplast, og etter hvert nanoplast.  En studie publisert i Scientific Reports i februar, viser at hvert eneste døde sjøpattedyr som forskerne undersøkte, av de som ble skylt opp på land i Storbritannia, hadde mikroplast i magen. I Norge husker vi godt gåsenebbhvalen som satte plast på dagsorden for to år siden, kvelt og sultet i hjel av 30 plastposer i magesekken.

Listen over plastens negative konsekvenser er lang. Poenget er at syntetisk plast, uansett form, har vist seg å være fatal for levende arter. Vi vet ikke mye om totaleffekten av mikroplast ennå, men litt etter litt begynner vi å få mer kunnskap. I en forskningsartikkel publisert i Nature i 2016 viste svenske forskere hvordan abbor påvirkes av å spise mikroplast fremfor plankton. Fisken ble sløv og slapp og et lettere bytte, noe forskerne mener kan være en av årsakene til nedgang i mange fiskebestander.

Plast fører ikke bare til marin forsøpling, den har også funnet veien til jorder og innsjøer. I midten av februar kom nyheten om at det er funnet store mengder mikroplast i Mjøsa. Landbruket bruker plast til alt fra film i drivhus til innpakning av rundballer og poser til gjødsel. Det er den landbaserte sektoren som har høyeste etterspørselen etter plast og størst avfallsproduksjon, ifølge en rapport fra Fremtiden i våre hender. Samtidig er bønder i Norge gode på å gjenvinne, og landbruksplast har en gjenvinningsgrad på 85,6 prosent mot 25 prosent fra husholdninger, viser tall fra Grønt Punkt Norge.

Vi har ikke bare plast rundt oss, men også inni oss. I oktober i fjor fant østerrikske forskere for første gang mikroplast i mennesker. Avføringen til åtte forsøkspersoner fra forskjellige land ble analysert. Konsekvensene av små plastpartikler i våre kropper vet vi fortsatt lite om. Oppmerksomheten rundt tematikken er imidlertid stor. Både entreprenører, forskere, politikere, yrkesgrupper og enkeltmennesker har vært opptatt av å finne mulige løsninger på plastproblemet.

Kildesorter du også! Det er utrolig viktig hvis vi skal sørge for at plasten kan brukes igjen og ikke havne på avveie. Illustrasjon: Nina Karlsen Bellika

Insentiver i verden

I dag har 60 land innført regulering for bruk av plastposer – det har vist seg å ha effekt. Ett år etter oppstart viser 30 prosent av tiltakene en stor nedgang i forbruk av plastposer.

EU-kommisjonen har vedtatt et forbud mot flere engangsprodukter i plast, blant annet plastbestikk, -tallerkener og -kopper, q-tips av plast og sugerør. Tilsammen utgjør dette 70 prosent av marin forsøpling i Europa. Det er også satt ned en internasjonal arbeidsgruppe som fokuserer på gjenvinning av plast. Ti land har meldt interesse for å være involvert i denne gruppen, blant annet Kina, India, USA, Frankrike og Tyskland.

EU har et mål om å erstatte en stor andel oljebaserte produkter med fornybare råvarer innen 2020. Det forskes derfor en del på bruk av plantematerialer til å erstatte plast. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Med trestammen som materiale har blant annet norske Borregaard fremstilt biokjemikalier, -materialer og -drivstoff. Produktene skal brukes i maling, kosmetikk, bygningsmaterialer og mye annet der plast brukes nå.

Også på opprydningsfronten skjer det mye internasjonalt og nasjonalt. Selskapet til 24 år gamle Boyan Slat fra Nederland, Ocean Cleanup, skal samle plasten som har hopet seg opp i Stillehavet med en renseteknologi han utviklet for fem år siden. De er i gang, og vi følger spent med.

I flere år har Hold Norge Rent arrangert storstilte ryddedugnader her til lands. Organisasjonen arbeider mot forsøpling og for gode gjenvinningssystemer. Blant annet har deres Strandryddeuke hatt suksess og er landets største kollektive miljødugnad. Tallene fra 2017 viser at 50 000 frivillige ryddet 1 374 tonn avfall det året, hvorav mye den uken. I år har vi oppfordret hele organisasjonen til å delta, og vi håper å se mange ryddedugnader i perioden 29. april til 5. mai. 

Et liv uten avfall

Mange tar plastproblemet i egne hender og noen blir «influencere» eller påvirkere. For personer som lever etter «zero waste»-filosofien blir begrepene «refuse», «reduce», «reuse», recycle», «rot» brukt som rettesnorer for handling. Amerikanske Bea Johnson bygger sin metode på dette. Hun er en pioner for Zero-waste-bevegelsen i nyere tid, og har blant annet inspirert norske Kristine Ullaland. I dag er Kristine gründer av og daglig leder for Zero Waste Norge og har som hensikt å opplyse institusjoner og folk hvordan de kan leve uten å produsere avfall. For avfall er ressurser på avveie – som sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen så fint skriver i sin bok «Søppel - Avfall i en verden av bivirkninger».

Hva kan du gjøre for å drifte din husholdning mest mulig ressurseffektivt - og dermed minimere plastbruk og maksimere gjenvinning?

Plastposer går helt fint an å bruke mange ganger før de havner i plast-søplet. Illustrasjon: Nina Karlsen Bellika

En plastsmart hverdag

Å redusere plastbruk og gjenvinne det du kan handler mye om å endre vaner, rutiner og holdninger. Derfor starter vi helt enkelt. Vi har plukket ut sju ting som vi alle enkelt kan gjøre i hverdagen.

Mandag: Pant flasker

  • Fem plastflasker er nok til å lage en skijakke. Panting er en lur ordning der du betaler ekstra for flasken, og får pengene igjen når du leverer den til gjenvinning.
    Et vinnertips er å ha en god drikkeflaske som du kan bruke i lang tid.

Tirsdag: Vask, tørk, gjenbruk og sorter plasten

  • Plast er et materiale som egner seg svært godt til både gjenbruk og gjenvinning. Brødposen kan brukes mange ganger! Plastavfall i Norge lå i 2018 på 304 000 tonn, hvorav 60 prosent var emballasje. Eller hva med å skaffe seg en brødboks?

Onsdag: Vask klær i filterpose

  • Når tekstiler som er laget av syntetiske materialer vaskes i vaskemaskinen, løsner små plastbiter som fraktes ut i naturen gjennom vaskevannet. Fleecegenseren kan dermed bli en kjip greie for biomangfoldet. Ved å putte disse tekstilene i en filterpose unngår du at plastfibre fra klærne havner i havet. Et annet hett tips er å vaske på et så kort vaskeprogram som mulig. Hopp over forvask, ha en kort sentrifugering og vask på lav temperatur - det sliter mindre på stoffet, og mindre plast vil havne i havet.

Torsdag: Bruk termos og tøypose!

  • Bruk gjenbruksposer eller sekk når du handler. Kjøp heller inn nedbrytbare engangstallerkener eller kopper når du organiserer en fest eller lignende. Ta med egen termokopp når du kjøper kaffe på farta.

Fredag: Puss med bambus

  • Har du lagt merke til bambustannbørstene i dagligvarebutikkene? Mindre plast og mindre avfall er bedre, bedre avfall er mindre belastende. Vær oppmerksom på mikroplast i tannkrem eller kosmetikk. Se etter svanemerket eller se opp for disse oljebaserte ingrediensene: Polyethylene, Polyacrylate,Polyethylene-glycol, Polystyrene/Acrylate copolymer, Polypropylene oxide, Polyvinylpolypyrrolidon, Polyurethane, Polyvinyl alcohol, Nylon.

Lørdag: Handle på bondens marked, direkte fra bonden eller et kooperativ

  • Dra til nabogården eller et bondens marked nær deg. En fin måte å støtte opp under norsk landbruk på og å unngå en haug med emballasje. Vil du ta det et skritt lengre, men ikke har en egen jordlapp eller balkong å dyrke på? Kanskje finnes det et andelslandbruk i ditt nærområde? Eller en parsellhage eller dyrkekollektiv?

Søndag: Tenn et lys

  • Tenn levende lys med elektrisk lighter, fyrstikker eller refill-lighter. Velg lys som er svanemerket. 90 prosent av disse er laget av fornybare råvarer som planteoljer eller annet fett, og garantert uten palmeolje.

Gjenbruk er topp! Mange land forbyr nå engangsbestikk og -kopper av plast! Illustrasjon: Nina Karlsen Bellika

Fakta

Det er mange ulike typer plast – noen kan brytes ned kun under spesielle forhold. Andre kan og bør gjenvinnes, og andre igjen brytes ned langsomt i komposten.

Bioplast

  • Ikke det samme som komposterbar/biologisk nedbrytbar!

  • Refererer til den molekylære strukturen i plasten, ikke råmaterialet som brukes.

  • Inneholder mellom 30 og 70 prosent fossil plast.

  • Kan og bør resirkuleres.

  • Gir mikroplast hvis det havner i naturen.

Resirkulert plast

  • Oljebasert og bør resirkuleres etter bruk.

  • Krever en del energi for å bli resirkulert og ofte tilsats av jomfruelig plast.

  • Gir mikroplast hvis den havner i naturen.

Komposterbar/nedbrytbar

Nedbrytbar plast

  • Bioplast og fossil plast kan betegnes som nedbrytbar dersom den har egenskaper som gjør at mindre enn 10 prosent av opprinnelig plastmengde består av plastbiter større enn 2 mm etter 12 uker med en temperatur på 58 grader.

  • Gir fortsatt mikroplast.

  • Nedbrytingen skjer ikke i jord – men i industrielle komposteringsanlegg. Havner denne plasten i jorda, oppfører den seg som vanlig plast.

  • Kan ikke gjenvinnes.


OXO-nedbrytbar plast

  • Består av polytetylen, polypropylen eller polystyren som kombineres med saltmetall.

  • Er ikke nedbrytbart eller gjenvinnbart. I mange tilfelles fører nedbrytingen til at det etterlater mikroplast.

  • Kan markedsføres som komposterbar – vær derfor oppmerksom på dette.


​​​​​​​Komposterbart materiale

  • Plantematerialer som bioolje og -fett.

  • Bruker lang tid på å bryte ned, og havner de i naturen, kan det fortsatt utgjøre en fare for dyr som forveksler det med mat.

  • Kan ikke være en del av den sirkulære plasten – altså kan ikke gjenvinnes.

 

NBU redder verden litt
Vi har fokus på miljø og klima. Vi deler året i tre fokusområder: Plast, mat og forbruk. Til hvert tema er det tilknyttet digitale kampanjer i sosiale medier, dybdeartikler på nbu.no og i Bygdeungdommen og aktiviteter rundt om i landet. Fra og med i år skal vi tenke en ekstra miljøtanke på de arenaene vi har og er gode på. NBU redder verden litt er støttet av LNU Aktivitetsstøtta Herreløs arv med 145 000 kroner.