Artikkelen er blitt publisert i Bygdeungdommen 02/2019

TEKST Sofie Persdatter Sangnæs
FOTO Emma Gerritsen

Rundt 5,3 millioner mennesker er i dag bosatt i det langstrakte Norge. De bor spredt i byer og bygder. Oslo, med rundt 680.000 innbyggere, befinner seg i det ene ytterpunktet, og Utsira kommune i Rogaland, med 193 fastboende, befinner seg i det andre (SSB, 2019). Med i overkant av 2,4 millioner husholdninger finnes det mange ulike holdninger til mat. 

Her er noen av temaene mange av oss har en mening om: Selvforsyning, import, klima, dyrevelferd, oppdrett, GMO, økologisk drift, samvirkebedrifter, dagligvarekjeder, veganisme og matsikkerhet. Disse begrepene er ofte viktige i diskusjoner om hva vi bør og ikke bør spise. Uansett hvilket forhold vi har til mat, er de fleste av oss nødt til å kjøpe den. 

Du har påvirkningskraft 

Det er tre store konsern som dominerer supermarkedene; Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop. Lik det eller ei, men det ligger mye makt i å styre det som ingen kan være foruten; næringsmidler. Hvert konsern har sine butikker og bestemmer hvilke produkter butikkene skal ha, hvor disse skal kjøpes fra og hvor mye de skal koste. 
Markedsføring er av stor betydning. Alle lar seg påvirke i større eller mindre grad, bevisst eller ubevisst, av det vi ser og hører rundt oss. Det er ikke kun reklamene som har en innvirkning på oss, men også hva folk i vår omgangskrets gjør og sier. Denne påvirkningskraften tenker vi kanskje ikke så mye over, men den har stor effekt. Snakk varmt og mye om det du mener er rett. Litt etter litt kan det være at noen tar etter deg. Det er litt som å få med flere på bygdefestivalen, Landsstevne; enten blir de lei maset, eller så blir de med til slutt. 

På hvilke premisser?

Uansett hvilke holdninger vi har til mat, så er landbruk et stort inngrep i naturen. I starten av august ble det lansert en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Her understrekes det nok en gang at store endringer må til i verdens matproduksjon for å begrense den globale oppvarmingen. Kort sagt sier rapporten at vi må kutte ned kjøttforbruket, redusere matavfall og spise mer plantebasert. Å hindre avskoging og gjenopprette torvområder, er andre tiltak. Rapporten er viktig i fremtidige klimaforhandlinger. Det er altså ikke nok å kun kutte ut fossilt brensel for å redde kloden. 

Mange slår i bordet med klimaargumenter når de forteller om sine matvaner. Også Norges Bygdeungdomslag (NBU) krever at landbrukets bruk av ressurser er bærekraftig, for å ivareta økosystemene. 

Vi bruker ofte klima som et argument for å spise norsk mat. Kun 3,5 prosent av landarealet er egnet til jordbruk. Vår politiske plattform, vedtatt av Årsmøtet 2019, går for en nullvisjon for nedbygging av matjord. Vi har ikke råd til å la det gå til spille.

Hvorfor, lurer du kanskje på? Matsikkerhet er et argument. Politisk uro i verden gjør at vi ikke er garantert ubegrenset import til alle tider. Klima er et annet argument. Matproduksjon i Norge skiller seg ofte positivt ut fra andre land i et klimaregnskap. Vi bruker mindre antibiotika i dyrehold, benytter oss av utmarksbeite og har små gårdsbruk (selv om våre gårder også blir større og utmarksbeiting mindre utbredt). Dette betyr at dyrene er friske, og dermed er flere dager «på jobb». Det betyr også at grisgrendte beiteområder omdannes til menneskemat gjennom magen til drøvtyggere, og at gårdene benytter seg av de mange spredte, små jordlappene. I tillegg blir det mindre utslipp fra lastebiler, -båter og -fly når maten dyrkes og spises lokalt. 

Landbruk i Norge er mulig fordi noen er villig til å produsere maten. Det er også mulig på grunn av politikk, tilbud og etterspørsel. Derfor bør vi fortsette å insistere på at vi vil kjøpe norsk mat.  

Mett på norske råvarer

Småskala matproduksjon er ikke ensbetydende med at det er utdatert eller gammeldags. Det kan likeså godt være høyteknologisk og energieffektivt. Store fremskritt skjer stadig. Vi kan stå klare med åpne armer og ønske dem velkomne. Fremtiden er vi sammen om. Det er du og jeg som er med på å forme den hver eneste dag. I den politiske plattformen krever NBU «en opprettholdelse og videreutvikling av norsk matproduksjon for å sikre matsikkerhet, arbeidsplasser og levende bygder» og «god dyrevelferd i all norsk husdyrproduksjon». Vi vil at maten vi spiser skal være dyrket i Norge på norske premisser. Uavhengig av om man ønsker å spise husmannskost, vegetar eller vegansk, bør det være mulig å bli mett på mest mulig norske råvarer. 

 

Om Sofie Persdatter Sangnæs

Sofie er bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag. Hun er 21 år gammel og vokst opp i Røykenvika på Hadeland. I flere år har hun vært aktiv i lokallaget sitt, Gran/Brandbu Bygdeungdomslag, og i fylkeslaget i Oppland.
Sofie har en bachelorgrad i bioteknologi og tar nå mastergrad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun er over middels interessert i norsk sesongmat. Hun er også svært opptatt av at unge skal ha en sentral stemme i samfunnet og mulighet til å påvirke sin egen hverdag, uansett hvor i landet de bor.