Denne artikkelen er først publisert i Bygdeungdommen 03//2020

TEKST, Henrik Nordtun Gjertsen, FOTO Landsstevnet 2019

Hvis vi ønsker at flere unge skal etablere seg i distriktene er vi nødt til å slutte å snakke oss selv ned, og det tror vi at vi har fått til ganske bra i år. Gjennom fire bolker med ulike politiske temaer har vi arrangert aktiviteter, skapt liv og røre, og snakket opp bygda.

Året startet med temaet skolehelsetjenester. Gjennom bolken viste vi hvordan vi satt pris på de helsetilbudene som finnes på skolene i bygdene våre. Vi satt også ekstra pris på enkeltpersoner som viste seg som gode forbilder, og ble for dette blant annet nevnt på Helsesistas instagramkonto.

Fra april til juni handlet #bygdami om frukt og grønt. Her ville vi vise frem frukt og grønt næringen som en viktig del av bygdelivet, både når det kommer til arbeidsplasser, matsikkerhet og lokal sunn mat. Den tredje bolken i prosjektet var samferdsel. Samtidig som alle reiste på norgesferie brukte vi tiden på å vise frem mulighetene som ligger i samferdselsnettet vårt. Vi ønsket å skape en positiv blest rundt de som gjør det mulig for folk å komme seg fra A til B.

I den fjerde og siste bolken av #bygdami er det arbeidsplasser som er tema i prosjektet. Hva hadde vel bygda vært uten? Nå er det på tide å belyse dette og sette pris på de som holder bygda levende, de virkelige hverdagsheltene.

En sentral del av prosjektet har vært kaffeslabberas; åpne møteplasser med lav terskel, hvor man samles, diskuterer og blir klokere sammen. Hele bygda kan inviteres med, også utvalgte politikere, fagfolk e.l., men bygdeungdommen er selvfølgelig i fokus. Det gleder oss å se at veldig mange lag har arrangert kaffeslabberas gjennomåret, og at mange har nyttet promoteringsartiklene fra nettbutikken for å samle folk.

ARBEIDSPLASSER

I den fjerde og siste bolken av #bygdami er det arbeidsplasser som er tema i prosjektet. Hva hadde vel bygda vært uten? Medlemsundersøkelsen fra tidligere i år forteller at 77.9 % av bygdeungdommene mener arbeidsplass må være på plass for at de skal bli boende eller flytte tilbake til bygda. Nå er det på tide å belyse dette og sette pris på de som holder bygda levende, de virkelige hverdagsheltene. For eksempel kan entreprenøren som skaper arbeidsplasser og er flink til å ta inn lærlinger få en påskjønnelse.

Bedriften som valgte å etablere seg utenfor byen og andre som styrker det lokale næringslivet fortjener ros. Vi ønsker å løfte frem mangfoldet av arbeidsplassene som finnes, og se de mulighetene som ellers er litt gjemt. Hvilke alternativer finnes for nyutdannede ungdommersom ønsker å flytte tilbake til hjembygda? Det finnes mange gode eksempler på bedrifter som har lykkes med å etablere seg utenfor byer. Nærhet til ressursene og ledige arealer er bare et par av fordelene ved å etablere virksomheter i distriktene. Bygdeungdomslaget kommer alltid til å kjempe for næringslivet i distriktene, og ønsker mot slutten av 2020 å sette ekstra fokus på de som skaper arbeidsplasser i bygdene våre.