Det beste kostrådet er å spise norsk mat
I de siste fire årene har komiteen for de nordiske ernæringsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations 2022, NNR2022) jobbet med en ny versjon av ernæringsanbefalingene som ventes i juni 2023. Helsedirektoratet skal deretter ta utgangspunkt i dette og sette sammen nye nasjonale kostråd for Norge og i den sammenheng ønsker vi å løfte debatten.
Tekst: Uttale vedtatt på 1. representantskapsmøte 2023
Hovedendringen med de nye anbefalingene er at de også skal baseres på bærekraft. Bærekraft, det er et vidt begrep. Prosessen med utarbeidelse av nye nordiske ernæringsanbefalinger har av flere blitt kritisert, blant annet for å ikke ta hensyn til andre aspekter av bærekraftbegrepet enn det klimatiske. Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold er det som sammen avgjør om noe er bærekraftig. Det kan altså ikke handle om klimaet alene.
Den nordiske befolkningen er sammensatt av ulike tradisjoner, sosiale normer og spisevaner. Forutsetningene for matproduksjon i landene er vidt forskjellige, og derfor kan ikke kostrådene være like. Lokal produksjonsmetode og produksjonsforhold er faktorer som må legges til grunn i utarbeidelsen av nordiske ernæringsråd. For eksempel vil norsk melkeproduksjon basert på kombinasjonskua - som leverer både kjøtt og melk, spiser mye gress og er på beite i utmarka, være noe helt annet en ei ku som er produsert kun for intensiv melkeproduksjon i våre naboland.
Norske råvarer varierer med sesong og bidrar naturlig til et variert kosthold med frukt, grønt, bær, fisk, hvitt kjøtt og rødt kjøtt. Dessuten finnes det gode metoder for konservering av mat nå til dags og næringsstoffene holder seg intakt i fryseboksen også. Norske grove kornprodukter og meieriprodukter av ypperste kvalitet finner du i butikkhyllene. Kjøp norske ingredienser og ta i bruk de nedstøva koke- og bakebøkene dine og gode, gamle familieoppskrifter, og lag maten helt selv, helt fra bunn av. Du ber vel ikke inn til ost og kjeks uten prisvinnende norske oster på fatet, forresten?
Vi trenger et sunt forhold til alle typer mat og stiller oss kritiske til større fokus på råd om spesifikke mengder for daglig inntak. Ulike medlemmer av befolkningen har ulike behov der alder, aktivitetsnivå og genetikk er noen av faktorene som spiller inn. Det er viktig å huske på at kostrådene er generelle og ikke er noe nordmenn kan følge til punkt og prikke hver eneste dag. Helheten av tiltakene og valgene en gjør for egen helse må telle mest. Det å lytte til kroppen og spise variert er det viktigste en kan gjøre.
Noe av det vi jobber for i Norges Bygdeungdomslag er å opprettholde og videreutvikle norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Dette ser vi på som veldig viktig av flere grunner. Matsikkerhet er mat i et beredskapsperspektiv - vi ønsker å øke selvforsyningsgraden og fø Norges befolkning med norsk mat. God utnyttelse av matjorda i Norge og mindre import vil også være med på å bedre den globale matsikkerheten.
Det er bærekraftig å utnytte ressursgrunnlaget naturen har gitt oss og dyrke trygg, næringsrik mat til egen befolkning. Et levende landbruk i Norge skaper store ringvirkninger både direkte ved å binde karbon i jorda, sørge for et biomangfold og vakkert kulturlandskap, men også i form av mange arbeidsplasser og kort fortalt levende lokalsamfunn. Landbruket er, og vil alltid være grunnleggende for bosetting på bygda. Slik er utviklingen bærekraftig - når det tas hensyn til klima og miljø, økonomiske og sosiale forhold.
Norges Bygdeungdomslag mener det er viktig å understreke at å utnytte ressursgrunnlaget naturen har gitt oss og dyrke trygg, næringsrik mat til egen befolkning er det vi må rette fokus på. Vi i Norges Bygdeungdomslag håper du velger de norske råvarene hver gang du er på butikken, uansett hva som står på dagens meny.