Kjære årsmøte og ordstyrerbord. Velkommen til Norges Bygdeungdomslags 78. årsmøte, og spesielt velkommen til dere som deltar på årsmøte for første gang. Jeg gleder meg til to innholdsrike dager med viktige diskusjoner, mye moro, og gode vedtak.

For en ekte organisasjonsnerd som meg er det ekstra gøy å for første gang skulle ønske velkommen til dette møtet, og ikke minst, å få innlede til de diskusjonene vi skal ha de kommende dagene. For selv om disse dagene i en svett gymsal på Hvam nok ikke er det en del av dere ser mest frem til denne uka, er dette møtet det aller viktigste for organisasjonen vår hvert år. Det aller meste jeg og resten av styret har gjort det siste året handler nemlig om enten å følge opp, eller forberede nye årsmøtevedtak. Det betyr; Nå har dere sjansen. Ønsker du å påvirke retningen på denne skuta så må du ta turen opp her og påvirke resten av salen. Det har alle mulighet til, og det bør alle prøve.

Styret trenger å vite om måten vi har styrt skuta på det siste året har vært etter årsmøtets ønske, og vi må vite hvordan dere ønsker at vi skal styre skuta videre. Har dere ideer til hvordan Bygdeungdomslaget kan bli bedre er dette definitivt plassen å komme med dem.
Arbeidsåret 2022 til 2023 har både vært et hektisk og positivt år for Norges Bygdeungdomslag, og 2022, året der vi endelig fikk samles til et Landsstevne igjen, måtte jo bare bli bra. Tusen takk til Hovedkomiteene for LS og HA som har levert gode sentrale arrangementer det siste året.

Medlemsvekst og aktivitet

Resultatet etter 2022 på medlemstallsida er det bare å ta av seg hatten for. 6630 medlemmer, og 1600 flere enn året før. Bygdeungdomslaget kom for alvor tilbake på banen! Tusen takk for den innsatsen dere, og alle andre ute i lokallagene har gjort for å invitere flere nye inn i organisasjonen vår.

2022 var også et år med gjennomgående god aktivitet i organisasjonen. Ikke så rart etter to år med pause, vil noen si, men vi vet at innsatsen som er lagt ned, er både stor og viktig. På baksiden av koronapandemien har nemlig veldig mange organisasjoner slitt med engasjement og rekruttering, men selv om vi har merka pandemien på våre måter er det tydelig at engasjementet og viljen til å skape levende bygder den er så stor som den aldri har vært.

Og det er jo nemlig engasjementet som er fundamentet i organisasjonen vår. At noen lokale ildsjeler vil bruke av sin tid på å skape et bedre lokalsamfunn for seg selv og andre i bygda, med troen på at det man kan få til sammen er større enn summen av det hver enkelt får til alene.

Moro, samhold, venner og inkluderende, er ord flertallet brukte til å beskrive Norges Bygdeungdomslag når vi hadde en medlemsundersøkelse ute i organisasjonen i høst. Det gjør meg stolt. Både fordi det viser at de aller fleste føler at NBU er en plass de har lyst til å være, men og fordi det viser at folk oppfatter at vi jobber mot formålet vårt. Å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet.

Dette arbeidet skjer først og fremst ute hos dere i lokallagene. Det er dere som er ansiktet til Norges Bygdeungdomslag, så tusen takk for at dere skaper en inkluderende vennegjeng. Den veksten vi som organisasjon opplever nå, og har opplevd det siste året kommer som følger av det arbeidet dere har gjennomført ute i bygdene med å skape aktiviteter og møteplasser for ungdom, det er nemlig den lokale aktiviteten og vennegjengen som er driveren for  og skaper av nye medlemskap.

Det vi også har lært av medlemsundersøkelsen er at det aktivitetstilbudet vi har ikke godt nok inkluderer alle medlemmer. Det er en stor utfordring for organisasjonen når 21-åringer føler seg for gamle for BU. Dette er noe styret har prøvd å møte i forslaget til ny strategi som jeg gleder meg til at vi skal diskutere senere i møtet. En av de viktigste måtene vi kan utvikle oss på er gjennom et mer helhetlig aktivitetstilbud som møter hele medlemsmassen.

Arbeidet til aldersgrenseutvalget, og saken om aldersgrense på Landsstevne skal diskuteres senere i møtet, og jeg ser frem til en saklig og god debatt. Jeg vil rette en takk til de som har lagt ned et stort arbeid i saken. Både utvalget som har levert en omfattende utredning, og alle dere som har satt dere inn i saken. Om jeg kan få ønske noe av årsmøtet i den saken, er det at vi prøver å løfte blikket, og se muligheter i de utfordringene vi møter. Kanskje kan styrets forslag innebære at vi får på plass et bedre aktivitetstilbud til hele medlemsmassen? En sterk organisasjon klarer å utnytte de begrensningene samfunnet setter på aktiviteten vår, og gjøre dem til muligheter. Vi er en sånn organisasjon.

Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg det siste året, er historiene fra dere ute i lokallagene og fylkene om at dere stadig oftere møter utfordringer med ulovlige rusmidler. Det er for meg uholdbart at ungdom som bruker av sin fritid på å skape en trygg arena for ungdom ute i bygdene skal måtte håndtere dette. Dere skal vite at vi tar imot alle henvendelser når dere kjenner dere utilpass i en slik situasjon, og at vi gjør det vi kan for å bedre situasjonen.
Styret har blant annet bedt administrasjonen utvikle informasjonsmateriell som skal gjøre det tydelig hva organisasjonens holdninger til ulovlige rusmidler er. Videre må vi håndtere denne utfordringen gjennom mer kunnskap hos tillitsvalgte og medlemmer, og en fortsatt prinsippfast holdning til problematikken.

Det er utfordrende for en ungdomsorganisasjon som vår at dagens politiske flertall fører en politikk på rusfeltet som gjør oss og politiet umyndige i møte med en problematikk som vi opplever utfordrer vår evne til å arrangere trygge møteplasser. Det må vi som samfunnsaktør være tydelige på. Jeg er imidlertid trygg på at den beste måten vi kan møte problemet på er gjennom å være ærlige. Ærlige på at vi ønsker å skape trygge møteplasser, og at møteplassene vi skaper skal være frie for narkotika. Samtidig må vi si at rusproblematikken som stadig vokser frem blant ungdom, har vi få verktøy for å håndtere innenfor lovens rammer.

Merk dere imidlertid. Det jeg sier nå gjelder selvsagt alle ulovlige rusmidler. Vi har nulltoleranse for alle ulovlige rusmidler på alle arrangementer i vår organisasjon.

Denne iveren vi har etter å samle ungdom på en trygg måte er en viktig grunn til at vi har den posisjonen vi har i mange bygder, og er det en ting jeg bare blir mer og mer overbevist om, så er det at Norge hadde sett annerledes ut om det ikke hadde vært for denne organisasjonen.

Harald Rød, NBUs første styreleder, på Norges Bygdeungdomslags sitt konstituerende årsmøte i 1946 var muligens litt frimodig når han sa det slik; «Denne dagen vil i all sin beskjedenhet gå over i historien som en merkedag i norsk bygdereising». En påstand som etter min mening, og på tross av hans frimodighet står seg veldig godt, og særlig på grunn av alle de folkene vår organisasjonsskole har produsert. For like viktig som det arbeidet vi gjør i dag for å fremme bygdenes og ungdommens politiske interesser er de investeringer organisasjonen, landbruks- og andre bygdeorganisasjoner gjør i dere og andre tillitsvalgte som de neste 40-50 årene kommer til å prege norske bygder i og utenfor arbeidslivet.

Det handler om at folk som skal styre kommuner, fylker, storting, og regjering har et solid organisatorisk fundament som gjør dem effektive og attraktive, samtidig som de har en grunnleggende forståelse for hva det vil si å kjempe for bygdenes interesser. Like viktig som alle disse menneskene, er de som styrer lokalsamfunnene rundt om i Norges land. De som på grunn av at de har gått denne organisasjonsskolen har overskudd til å arrangere 17.mai-feiringer og klasseavslutninger oppå arbeids- og familieliv. Vi kan med stolthet kalle oss Norges beste og viktigste organisasjonsskole.

Noe av det jeg håper vi kan bruke litt tid på å diskutere på dette årsmøte, er grunnen til at vi har engasjert oss i Bygdeungdomslaget, for hva kan være viktigere enn motivasjonen vår for dette arbeidet på et årsmøte vi skal behandle strategien vår for de kommende årene. For sammenfaller ikke strategien vi vedtar med motivasjonen vår, vil vi som organisasjon aldri nå de målene vi setter oss.

I så måte er det bare på sin plass at jeg snakker litt om hvorfor jeg er engasjert i denne organisasjonen her. Og da vil jeg starte i en vestlandsbygd. Strandebarm, i Kvam Herad i Hardanger.

Der driver jeg, sammen med foreldra mine en liten fruktgård. Det er en plass som jeg, på tross av at jeg er oppvokst i Sandnes, og med BU-fester på Jæren, alltid har hatt et sterkt forhold til. Strandebarm er som så mange andre vestlandsbygder, preget av fjorder og fjell. Tidvis bratt og fælt, men aller mest vakkert. Kulturlandskap forma av generasjoner av bønder som har forvalta jordene.

Det er noe spesielt med disse plassene som trekker oss ut av sentrum. Naturstridig vil noen si. Plasser som etter storsamfunnets mål gjør at man lever et mindre effektivt liv, steder med mindre tilbud, og færre urbane kvaliteter. Naturloven, som noen kaller det, som sier at alt trekker mot sentrum.

For meg er det epleblomen om våren som opphever naturlovene til storsamfunnet. Samholdet som skapes på små steder der alle tar ansvar for å bygge et felles samfunn. Det er folkene som ser verdien av å bruke ressursene der de finnes, og tar i et tak for felles goder

Selv om denne ene plassen brukes som eksempel på min og ofte vår motivasjon så handler det også ofte om et større og bredere engasjement. At man ser den større verdien i en politikk som gjør det mulig å bo i hele landet. At det skal gi mening for odelsjenta å flytte hjem for å ta over gården. At den politikken skaper et bedre samfunn.

Noe av det vi har jobba mye med det siste året for å gjøre bygdene bedre for alle, er kampen for skeives rettigheter, gjennom bygda er for alle. Dette er heller ikke noe nytt arbeid for bygdeungdomslaget, selv om det ikke har vært så synlig de siste årene. Alt i 2002 satte vi fokus på saken gjennom kampanjen «gay på landet». Jeg er veldig stolt av at vi har satt dette på dagsorden igjen, og særlig er jeg stolt av det lokallagene som allerede har engasjert seg har fått til. At alle skal føle seg velkomne på bygda er ikke en sak vi skulle måttet kjempe for i 2023, men når behovet er der er det tvingende nødvendig at vi alle står sammen om budskapet om at bygda er for alle!

Dette er ikke en sak vi som organisasjon skal avstå fra å ta stilling til, det er ikke en sak som skal kjempes utelukkende av skeive i og utenfor Norges Bygdeungdomslag, den er essensiell for at vi skal kunne utøve vårt formål om å samle alle bygdeungdommer, så når dere skal ut på stevneområdet i morgen ber jeg dere ta med dere det budskapet og bære det på brystet hele uka, for bygda er for alle, og Landsstevne skal være trygt for alle.

Folkens, denne kampen handler om prinsipper, men den handler først og fremst om menneskeverd. Og det er ikke greit å stå på siden og se på at andres menneskerettigheter blir tråkka på. Da sier man ifra.

Jeg har brukt mye tid nå på å snakke om ting vi har gjort, og ting vi gjør, men årsmøte handler først og fremst om ting som kommer. Vi skal bruke mye tid på å snakke om hva organisasjonen skal drive med det neste året, og årene etterpå. Strategisaken som jeg alt har nevnt kommer til å legge føringer for hvordan vi jobber de neste årene, og jeg skal forsøke å avslutte ved å peke litt fremover.

Først vil jeg bruke tid på å snakke om at den viktigste endringen vi kan gjøre disse dagene, er å jobbe bedre med målene våre. Vi må jobbe strategisk etter de målene årsmøtet setter for organisasjonen. Men da må og årsmøte se utover det som er status quo. Gi styret og administrasjonen i oppgave å jobbe med noe mer enn det vi er i dag. La oss søke nye horisonter, og la oss jobbe etter en ledestjerne. «Norges Bygdeungdomslag har til formål å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet». La oss jobbe på en måte som gjør det mulig å nå det målet. Jeg, administrasjonen, og garantert det nye styret er yre og klare til å gjennomføre de vedtakene dere setter i gang.

Bygde-Norge står ovenfor store utfordringer i årene som kommer. I vår la regjeringen frem en distriktsmelding, og i tråd med den skal vi være med på å snu bosettingstrenden i distriktskommuner. For vi er en viktig del av løsningen. Sammen med bredbåndsdekning, attraktive arbeidsplasser og gode samferdselsløsninger er miljøet vi tilfører bygda en viktig del av løsningen på hvordan vi skal få flere til å etablere seg der. En forutsetning for at vi skal være den løsningen er imidlertid at vi er til stede i de bygdene som skal befolkes de neste tjue årene. Derfor, årsmøte, ber jeg dere i år om å se utover organisasjonen slik vi kjenner den, for det vi er nå, er ikke målet. Visjonen vi jobber mot er best på levende bygder, og formålet vårt er å samle all ungdom som kan synes at livet på bygda er noe for dem. Skal vi nå det må vi se utover. Vi må gjøre organisasjonen vår kjent for folk utenfor osteklokka, og være en naturlig partner for mennesker som ønsker å skape liv på bygdene landet rundt.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å få til disse visjonene som sentralledd, og noe jeg ønsker å jobbe videre med det neste året, er å gjøre jobben deres, som tillitsvalgte, lettere. Ragnhild delte i vår ut de første tillitsvalgt-mappene som alle tillitsvalgte skal få i løpet av året, og styret har ambisjoner om, som dere ser i strategiforslaget vårt, å gjøre det lettere og mer givende å være tillitsvalgt hos oss. Det innebærer blant annet at vi ser for oss å gå gjennom hele systemet vi har for internkommunikasjon i organisasjonen det kommende året, med mål om at det skal bli lettere å få svar på de spørsmålene dere sitter med, og som gjør det vanskeligere å få fremdrift i tillitsvalgtarbeidet. Skal vi nå flere, må vi snakke sammen bedre.

Til slutt er det på plass med en takk til flere.

Først og fremst, takk til alle samarbeidspartnere som ser verdien i Norges Bygdeungdomslag, og som deler våre visjoner for bygdene.

Takk til Norges Bondelag og Norges Bygdekvinnelag for godt samarbeid gjennom det siste året. Vi inngår sammen i en stadig viktigere treenighet som bygdene trenger.

En stor takk til Andrine for et utrolig godt samarbeid det siste året, og ikke minst til administrasjonen som jobber hver dag for at organisasjonen skal bli bedre.

Sentralstyret skal ha en stor takk for stor og viktig innsats som har blitt lagt ned det siste året. Vi har hatt mange timer sammen rundt møtebord, men og veldig mange fantastiske stunder utover kveldene.

Sist, men viktigst. Tusen takk til alle dere som sitter i årsmøtesalen, og alle andre tillitsvalgte som virkelig er motoren i organisasjonen. Det er dere som utgjør forskjellen ute i distriktene. Uten dere er vi ingenting.