For å sikre en god rekrutering til det norske landbruket, spiller velferdsordninger og

gode inntektsmuligheter en sentral rolle. Hverdagen til dagens bønder består av

usikkerhet og uforutsigbarhet, både økonomisk, og når det gjelder muligheten til å få

fri og hjelp når det er nødvendig. I tillegg til disse punktene, er mulighet til avløsning

er helt nødvendig for at unge bønder skal tørre å ta over gårdsbruket som har gått i

arv i mange generasjoner. Mye må skje for at akkurat de unge bøndene skal kunne

tørre å satse på og ta over gården med enten kjøtt, melk, fjørfe, grønt, frukt eller

korn. Staten har kommet med en stortingsmelding som på mange måter er veldig

bra, men er det godt nok for den unge bonden?

I innspillet til jordbruksforhandlingene 2024 står velferdsordninger øverst på lista til

Østfold Bondelag (ØBL) noe som også Østfold Bygdeungdomslag (ØBU) stiller seg

sterkt bak. ØBU mener det er viktig å få gode utdanningsmuligheter med

velferdsordninger på lik linje med vanlige arbeidere i samfunnet for at den unge

bonden skal holde liv i bygda der du bor. Den nye bonden skal bidra med å holde liv i

bygda, og derfor er det viktig at staten tar ansvar for at den unge bonden føler seg

trygg rundt svangerskap, fødsel og sjukdom både for bonden og barn. Det er også

like viktig med ferie og fritid, da det i dag er både fysisk og psykisk tøft å være bonde!

I dag så jobber bonden i følget Stortinget 1845 timer i ett årsverk, 1700 er vanlig for

de aller fleste lønnsmottakerne i Norge. Begrunnelse er at bonden har kort vei til

arbeidsplassen, noe andre arbeidstakere også har, som for eksempel de som sitter

på hjemmekontor. Stortinget vil også regne 20% i normeringsfaktor

(effektiviseringskrav), dette gjør at på papiret så ser det ut som at bonden tjener mer

enn den faktiske inntekta. Til sammen blir det 2200 timer i ett årsverk, 500 timer som

tilsvarer 66,6 arbeidsdager mer enn normalen på 1700 timer! Hvordan skal den unge

bonden ha mulighet til å ta fri i dette tøffe yrket? Bønder er like mye verdt som andre

grupper i samfunnet og med det burde bonden ha fri en dag i uka og i tillegg fem

ferieuker. Dette er viktig for at den unge bonden skal tørre å overta, samtidig ha ett liv

utenfor gårds livet som er utrolig viktig når det tungt for veldig mange. Dette er

grunner til at ØBU syntes det er på sin plass at velferdsordninger står øverst på lista

til politikerne!

Det settes bare flere og flere krav og regler bønder må følge. For at gårdsbruka skal

kunne følge disse reglene, fortsette med den gode jobben dem gjør, og den gode

dyrevelferden bøndene har i fjøset, er det viktig med en økonomi som tillater dem

det. I husdyrproduksjonene er det store behov for å modernisere hele driftsapparatet,

noe som ØBL legger vekt på i innspillet til jordbruksforhandlingene: «det er viktig at

investeringsvirkemidlene brukes til å øke dyrevelferden og bedre bondens

arbeidsmiljø, for eksempel ved oppgradering av eksisterende fjøs». Innvesteringer

som dette er omfattende, og det kan gjøre at den unge bonden ikke tørr eller har

mulighet for å fortsette drifta av melkeproduksjonen. Allerede nå kan vi se

utfordringer med at det ikke blir produsert nok norsk melk. Derfor er

investeringsvirkemidler veldig viktig for den unge bonden å ha på plass, ikke bare for

melkeprodusenter, men også andre produsenter for at Norge skal ha mest mulig

selvforsyning.

Selvforsyning er ett stort tema i norsk landbruk, spesielt korn som (i) hvete. Norge

trenger større beredskapslagring av korn, noe som ØBU mener bør ses nøye på.

Mange kornprodusenter trenger en modernisering, utvidelse og investering av

korntørker- og lager for at beredskapslagringa kan være hjemme på gårdene til

bøndene. I dag finnes det et tilskudd som kan søkes om av personer under 35 år.

ØBU stiller seg bak ØBL sitt forslag om at denne tilskuddsordninga for personer

under 35 år økes til ett tak på 2,5 mill. kroner, da dette legger til rette for at den unge

bonden kan satse på landbruket. ØBU mener også at beredskapslagring på gårdene

er riktig både for hele landbruket og Norges beredskapslagring av korn.

Stortingsmelding 11 er en milepæl i norsk landbruk, sist stortingsmelding om

opptrappings plan var i 1975. Mye ligger klart til forhandlinger, men stortingsmeldinga

er ikke gjennomført godt nok til å ha god rekrutering i næringa. Østfold

Bygdeungdomslag mener at den unge bonden trenger gode vedtak på å sikre gode

velferdsordninger og inntektsmuligheter for å videreføre den gode matproduksjonen,

dyrevelferden og ikke minst landbruk over hele landet!

Av Henrik Hoel Hervig

Bygdepolitisk nestleder v/ Østfold Bygdeungdomslag